Ber kommunene forberede seg på krig

– Kommunikasjon, dette er beredskapsansvarlig.

Nina Christin Sandberg Eldal holder nødnettelefonen opp til munnen.

I et annet rom står Nittedals kommunikasjonssjef Kristian Westgård og svarer.

Nødnettet er en viktig del av beredskapen for norske kommuner.

Det fungerer i flere timer selv om strømmen og mobilnettet er nede.

Målet er å være best mulig forberedt. Til og med på krig.

Akkurat slik regjeringa nå ber kommunene være.

– Må være forberedt på alt

«Vi må være forberedt på å håndtere alvorlige kriser, og i ytterste konsekvens, krig.»

Slik starter Statsforvalterens brev til kommunene med forventninger for 2026, sendt ut i slutten av januar.

Bakteppet er et dystert verdensbilde, med krig og uro flere steder i verden.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen viser at vi må være forberedt på alt, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

I dag er mange kommuner usikre på sitt ansvar, ifølge beredskapsministeren.

– Vi opplever at det er en del usikkerhet i kommunene om hva som forventes av dem, nå som vi skal forberede oss òg for krise og krig, sier hun.

Beskjeden fra regjeringa er tydelig: Kommunene må forberede seg. Sikre at de har planer for hva de skal gjøre hvis det verste skulle skje. Tenke på hvem av deres ansatte som vil bli kalt inn hvis det blir krig. Og øve på å håndtere kriser.

– Hva gjør vi hvis ekom, altså mobilnettet, ikke fungerer? Hva gjør vi hvis strømmen plutselig forsvinner? Dette er scenarioer som kommunene må tenke igjennom, sier Statsforvalter Jan Tore Sanner for fylkene Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold.

Papirkart og tavler

Og det har de gjort i Nittedal.

Ikke bare har de nødnett, som de jevnlig øver på å bruke.

I beredskapsrommet på rådhuset har de både analoge tavler og utskrevne kart over kommunen.

– Hvis vi har internett og mobilnett, så benytter vi digitale kart. Men hvis dette skulle bli borte, så er analoge papirkart verdifullt for oss og helt nødvendig, sier beredskapssjef Nina Eldal.

Og de har fått bruk for kartene allerede, sier Eldal.

– Ja, vi brukte det blant annet under ekstremværet «Hans». Da hadde vi en del kommunale veier som ble stengt eller faktisk ødelagt.

Vann, skole og tilfluktsrom

Veier er blant det kommunene har ansvar for. Det samme gjelder for eksempel skoler, barnehager, sykehjem og vannforsyning.

Samfunnskritiske funksjoner og tjenester.

Norske kommuner eier vannkraftverk, kollektivselskaper og fjernvarmesentraler. Ting som kan være mål i krig.

Og det er ingen som kommer og «tar over» kommunens ansvar når det smeller.

– Det grunnleggende er at man har det samme ansvar i normaltid og i krise og eventuelt krig, sier statsforvalter Sanner.

Nå må kommunene ruste seg for det. Selv om økonomien er krevende, understreker han.

– Ja, kommuneøkonomien er stram. Men dette er det grunnleggende ansvaret for kommunene: å sørge for innbyggernes trygghet.

– Har ansvaret selv

«Kommunene har en nøkkelrolle i totalforsvaret, gjennom å sikre kontinuitet i kritiske
samfunnsfunksjoner, beskytte befolkningen og bidra til nasjonal motstandskraft,» skriver Statsforvalteren i sitt brev.

Likevel: Hvis krisa først kommer, eller krigen, så kan ikke kommunen gjøre alt.

– Hvis det virkelig skulle bli ille, og du ikke klarer å levere de vanlige, dagligdagse tjenestene, så er det jo til syvende og sist liv og helse som er viktigst, sier Nittedals kommunikasjonssjef Kristian Westgård.

De som trenger det mest, prioriteres.

Resten må være forberedt på å klare seg selv.

– Det vil faktisk være sånn at det offentlige ikke klarer å passe på alle. Det kan vi bare slå fast, egentlig, sier Westgård.

Ikke plass i tilfluktsrom

Én ting kommunene derimot har ansvaret for, er tilfluktsrom.

Du skal helst ikke bruke dem, hvis du ikke må.

Totalt i Norge er det nemlig kun 600 offentlige tilfluktsrom. Med plass til omtrent 300.000 mennesker totalt.

• Se kart over alle offentlige tilfluktsrom her.

I hovedstaden Oslo er det 35 offentlige tilfluktsrom. Det inkluderer alt fra T-banestasjoner til offentlige bad, barnehager og idrettshaller.

Det er ikke meninga at folk skal dra til disse. De er ment for dem som er på vei til eller fra et sted når det smeller, ifølge kommunene.

I flere kommuner finnes kun ett tilfluktsrom. For eksempel i Karasjok, Norges nest største kommune i areal.

Og det har blitt færre tilfluktsrom de siste tiårene.

I fjor skrev NRK at mange tilfluktsrom forfaller og at kommunene ikke vet hvem som har ansvaret.

– De må sørge for å ha god oversikt over de tilfluktsrommene som er, og sørge for at de kan være operative i henhold til de kravene som gjelder, sier statsforvalter Sanner.

Nedbygde tilfluktsrom

Men: de drøyt 600 offentlige tilfluktsrommene blekner i forhold til antallet private tilfluktsrom. Over 18.000.

Sivilforsvaret vil ikke gi ut noen oversikt over hvor de er. De finnes i alt fra boligblokker til banker, hoteller, skoler og bedrifters kontorer.

I utgangspunktet er de ment for dem som befinner seg i bygget.

De må kunne ryddes og klargjøres i løpet av 72 timer. Det er ikke mulig i flere av rommene i dag.

Noen er heller ikke klar over at de har et tilfluktsrom i bygget, sier distriktssjef Eva Sjøholt-Sandvik for Sivilforsvaret i Oslo og Akershus.

– Det er mange bedrifter og organisasjoner som har tilfluktsrom bygd i sine kjellere, men som ikke er bevisst på det eller som har begynt å bruke dem på en måte som gjør at de ikke lenger tilfredsstiller kravene til tilfluktsrom.

Det er først og fremst private tilfluktsrom det har blitt færre av de siste årene.

I fjor vedtok Stortinget å gjeninnføre et krav om at det må bygges tilfluktsrom i store byggeprosjekter. Når det kravet blir gjeldende, kan regjeringa foreløpig ikke svare på.

Samtidig ber myndighetene altså kommunene begynne å tenke på krig.

– Det er vårt ansvar å sørge for at vi er godt forberedt for ulike scenarioer. Jeg mener det bør skape trygghet hos innbyggerne, sier Sanner.