Beskytt ICORN og fribyforfatterne

AFTENBLADET MENER: I snart 30 år har fribyordningen beskyttet utsatte kunstnere, forfattere og journalister. Nå trenger Icorn selv beskyttelse.

Ali Dorani, også kjent som Eaten Fish, er en iransk tegner som kom til Stavanger via nettverket Icorn, International Cities of Refuge Network. Foto: Kristian Jacobsen

Fribyordningen har siden 1996 gitt over 120 forfulgte forfattere, kunstnere og journalister fra 25 land et trygt oppholdssted i Norge. Ordningen, som startet i Stavanger, har vært et internasjonalt forbilde og et symbol på norsk engasjement for ytringsfrihet.

Siden 1996 har Stavanger kommune sagt ja til en forfulgt forfatter og kunstner annethvert år. For noen år siden økte takten til et mottak i året.

Nå står ordningen i fare, mener Icorn-direktør Helge Lunde og Jørgen Frydnes i Norsk Pen.

Årsaken er Ap-regjeringens forslag om å redusere kvoten for overføringsflyktninger til 100 personer i 2026, det er det laveste nivået i moderne tid. Dersom det blir gjeldende politikk, og det ikke gjøres justeringer for «fribykvoten», vil antallet som får beskyttelse reduseres dramatisk.

I 2022 tok Norge imot 3000 overføringsflyktninger. Bakgrunnen for reduksjonen er det store antallet ukrainske flyktninger og presset på kommunene som tar imot flyktningene. Det presset er reelt og et åpenbart dilemma i flyktningpolitikken.

Samtidig er behovet for beskyttelse for opposisjonelle, for journalister, kunstnere, forfattere, poeter og artister større enn noen gang. I områder med krig og konflikt risikerer kunstnere livet. I totalitære regimer fengsles og drepes opposisjonelle forfattere og uavhengige journalister. Det blir, dessverre, stadig flere slike steder i verden, og stadig færre steder som kan være nettopp frie byer. I Norge mangler vi ikke byer som vil ta imot, men likevel står ordningen i fare.

Icorn har hovedkontor i Stavanger, og byens politikere har en forpliktelse til å kjempe ekstra hardt for ordningen.

Senest da vår region markerte 200-årsjubileet for utvandringen til Amerika, ble fribyordningen og Icorn løftet fram som et av våre viktigste bidrag i menneskeretts-, ytringsfrihets- og demokratiarbeid. Fribyforfatterne har vært en berikelse for byen og for kulturlivet, og et bevis på at Stavanger2008-slagordet «Open Port» var mer enn tomme ord.

Etter 30 år med i beskyttelsens tjeneste er det Icorn selv som trenger beskyttelse. Fribyordningen var viktig i 1996. Den er viktigere i dag.

Norge kan ikke stenge dørene for Icorn. En innstramming i flyktningpolitikken er nok uunngåelig slik det politiske landskapet er i Norge nå. Likevel: Ytringsfrihetslandet Norge har et særskilt ansvar for dem som lever etter de prinsippene vi setter høyest, og risikerer livet på grunn av det.