Bestrider at Putins luksusbolig var under angrep: – Bare mulig ved et mirakel

3 hours ago 3

Sergej Lavrov hevdet at ukrainske styrker sendte 91 droner mot Putins residens i Novgorod fylke.
Russlands forsvarsdepartement rapporterte derimot registrering av 89 droner totalt i hele Russland, hvorav 47 ble skutt ned.
Ukrainas myndigheter avviser på det sterkeste anklagene fra Russland som løgn og et forsøk på å undergrave fredssamtaler.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov hevdet mandag kveld at ukrainske styrker sendte 91 droner mot president Vladimir Putins residens i Valdai i Novgorod fylke.

Målet med angrepet var ifølge Lavrov presidentboligen til Putin. Den russiske presidenten skal deretter ha ringt USAs president Donald Trump for å informere om hendelsen.

Trump bekreftet at samtalen fant sted, men delte ikke hva som ble sagt. Ifølge Putins rådgiver Jurij Usjakov ble Trump «rasende» over det påståtte angrepet, skriver The Moscow Times.

Les også: Toppdiplomat etter toppmøte: – Ser ikke lovende ut

Ukrainske myndigheter avviser på det sterkeste at de har angrepet noen av Putins boliger. De kaller de russiske anklagene for ren løgn, motivert av et russisk ønske om å undergrave fredssamtalene.

VG har forsøkt å finne dokumentasjon for det påståtte angrepet, men har per nå ikke funnet bevis for at det har skjedd.

Dette er det vi fant.

Motstridende tall

Det var det statskontrollerte russiske mediet Ria Novosti som først meldte om det påståtte droneangrepet natt til mandag.

Men tallene stemmer ikke overens med det russiske forsvarsdepartementets egne rapporter. Mens Lavrov hevder 91 droner var på vei mot presidentboligen, skrev forsvarsdepartementet mandag morgen at totalt 89 droner var registrert i russisk luftrom.

Lavrovs påstand om at 91 ukrainske droner ble skutt ned over Novgorod-regionen stemmer heller ikke med det russiske forsvarsdepartementets tall. De hevdet at 47 droner ble skutt ned.

Russland kunngjør nærmest daglig antall ukrainske droner som angriper russisk territorium gjennom forsvarsdepartementets Telegram-kanal.

Den russiske opposisjonsavisen Sota publiserte en undersøkelse som viser at innbyggere i Valdai ikke hørte luftforsvar i aksjon den natten.

Dette til tross for at det svært tilstedeværende luftvernet i Valdai måtte ha vært aktivt for å skyte ned opptil 91 droner.

– At en drone kunne ta seg gjennom disse områdene og nå residensen i Valdai, er bare mulig ved et mirakel – eller ved bevisst passivitet fra militær ledelse, skriver Sota.

Radio Free Europe og avisen Agency publiserte tidligere i år satellittbilder som viste at Russland hadde økt antallet luftforsvarssystemer som beskytter residensen fra to til tolv mellom 2022 og 2025.

Les også: Zelenskyj: Vil gjennomføre folkeavstemning om fredsplan

I sin daglige oppdatering skriver Den amerikanske tankesmia Institute for the Study of War (ISW) at ukrainske angrep i Russland normalt etterlater tydelige spor i åpne kilder.

ISW skriver videre at de ikke har funnet verken videodokumentasjon eller lokal rapportering som indikerer et angrep i nærheten av Putins residens.

Anklager Russland

Litauens utenriksdepartement kaller hendelsen for en russisk «falsk flagg»-operasjon; en hemmelig operasjon som er designet for å se ut som om den er utført av en annen part enn den som faktisk står bak.

Departementet skriver at Russlands mål er å «sabotere resultatene som ble oppnådd på Mar-a-Lago i går».

Kremlin's latest false flag operation to justify possible strikes against Ukraine - nothing new. We recall the botched 'drone attack' on the Kremlin (03.05.2023). Putin not only plans a massive assault on Kyiv, he aims to sabotage the achievements agreed at Mar-a-Lago yesterday.

Russia remains true to a barbaric principle it has never abandoned: accuse the others, then strike on its own. The recent fakes about the alleged “attempt to attack Putin’s residence” follow a familiar Russian tactic: shifting responsibility to justify its further actions (read:

På årets siste dag kommer også EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, med hard kritikk av Russland. Hun skriver følgende på X:

– Russlands påstand om at Ukraina nylig har angrepet sentrale regjeringsmål i Russland, er en bevisst avledningsmanøver. Moskva søker å undergrave reell fremgang i fredsarbeidet som Ukraina og landets vestlige partnere står bak.

Dette vil i så fall ikke være første gang Russland har hevdet at et angrep har funnet sted, uten at det stemmer.

Beskytning av Donetsk i Rostov oblast (2014)

Russlands påstand: Russiske myndigheter hevdet at Ukraina skjøt artilleri inn i grensebyen Donetsk i Rostov oblast, og at én sivil ble drept.

Kontekst: Hendelsen fant sted tidlig i krigen i Donbas, i en periode med intensiv artilleriutveksling nær grensen. Samtidig forelå det dokumentasjon på russisk artilleribeskytning inn i Ukraina, noe som ga Russland incentiv til å påvirke fortellingen om hvem som beskjøt hvem.

Tilbakevisning: Ukraina avviste påstanden og beskrev den som en provokasjon eller mulig falskt flagg-operasjon. Amerikanske myndigheter uttalte at Russland ikke la frem tilstrekkelig offentlig dokumentasjon som underbygget anklagen.

Påstått ødeleggelse av FSB-grenseanlegg i Rostov (2022)

Russlands påstand: FSB hevdet at et ukrainsk artilleriangrep ødela et russisk grenseanlegg i Rostov-regionen.

Kontekst: Påstanden ble lansert få dager før Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, i en periode der vestlige etterretningstjenester advarte om mulige iscenesatte hendelser brukt som påskudd for krig.

Tilbakevisning: Ukraina benektet kategorisk å ha gjennomført noe angrep og kalte påstanden falsk. Uavhengige faktasjekkere, inkludert Vox Ukraine, fant ingen bekreftende bevis som støttet den russiske fremstillingen. Ifølge Vox ville det heller ikke vært mulig for Ukraina å gjennomføre angrepet, da Minsk-traktaten begrenset ukrainsk forsvars tilstedeværelse langs frontlinjen. Dette ble kontrollert av OSCE.

Påstand om forestående «falskt flagg»-angrep (2025)

Russlands påstand: Det russiske forsvarsdepartementet hevdet at Ukraina planla et falskt flagg-angrep samtidig som at president Donald Trump og Vladimir Putin skulle møtes i Alaska.

Kontekst: Russiske myndigheter påsto, uten å presentere beviser, at Ukraina hadde planer om å arrangere et drone- og rakettangrep mot sivile mål og deretter skylde på Russland. Ifølge påstanden skulle dette gjøres for å påvirke opinionen og svekke Russlands posisjon før toppmøtet i Alaska, skrev Meduza.

Tilbakevisning: Russland la ikke frem etterprøvbar dokumentasjon som underbygget påstanden, og uavhengige observatører behandlet den som del av et narrativ.

Timing vekker mistanke

Anklagen kom etter at Volodymyr Zelenskyj møtte den amerikanske presidenten Donald Trump i Florida søndag kveld.

– Det er klart at for russerne er det et nederlag om vi gjør fremskritt med USA. Det er et nederlag for dem. For de ønsker ikke å avslutte denne krigen, sa Zelenskyj ifølge det ukrainske nyhetsbyrået Unian.

Tirsdag uttalte Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at Russland vil skjerpe landets forhandlingsposisjon som følge av det påståtte angrepet.

Hva dette konkret innebærer, er fortsatt usikkert. Russland har ikke lettet på sine territorielle krav, samt kravene om demilitarisering av Ukraina og at landet holdes utenfor NATO.

Peskov sa også at det er opp til det russiske militæret å avgjøre om bevis skal fremlegges i saken. Så langt har ikke russerne lagt fram dokumentasjon for at angrepet på Putins bolig faktisk fant sted.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz skriver i dag at «transparens og ærlighet kreves nå fra alle – inkludert Russland» i forbindelse med det videre fredsarbeidet.

We held further consultations today with our European and Canadian partners in the Berlin Format. We are moving the peace process forward. Transparency and honesty are now required from everyone – including Russia.

– Bortkastet for Ukraina

Sannsynligheten for at Ukraina har gjennomført dette angrepet er svært liten.

Det sier Palle Ydstebø, som er hovedlærer ved Krigsskolen.

– Det er svært, svært lite sannsynlig. Det er selvsagt ikke helt usannsynlig, men med prosessene hvor Trump og Zelenskyj møtes, og med konferanser med europeiske ledere om en fredsplan, så ville det vært et selvskudd for Ukraina å gjøre dette.

Palle Ydstebø

hovedlærer, seksjon for landmakt, Krigsskolen

Ydstebø viser til at det er flere ting som ikke stemmer.

Det er blant annet ikke kommet rapporter fra sivilbefolkningen i området om at luftvern har vært i arbeid, og heller ingen bilder eller videobevis. Han peker på at det normalt ved angrep har kommet bevis på sosiale medier.

– I dette området er det jamming av gps-systemer. Det er veldig krevende å navigere droner uten navigasjon ved bruk av satelitter, sier Ydstebø.

I tillegg peker han på at det er tolv luftvernsystemer som er permanent utplassert i området, og at det ville vært bortkastet for Ukraina å gjennomføre et angrep der.

– Det ville sparket bein under Ukrainas egeninteresser, spesielt i lys av fredsprosessen. Flere kommentatorer ser på det som et påskudd for russerene for å bryte forsøker på en fredsplan og forhandlingene.

Ydstebø presiserer at Russland er interessert i å nå sine krigsmål:

– De har alltid vridd seg unna når det blir presset hardt for våpenhvile og fredsprosess, sier han.

Read Entire Article