4 hours ago
2
Ved femtiden om morgenen den 10. mai i fjor, kikket en 48 år gammel Fredrikstad-mann ut av vinduet på soverommet. Der så han en person ligge og sove på grusen i oppkjørselen.
Huseieren gikk ut, og gjenkjente den sovende mannen som en 29-åring med rusproblemer, som kvelden før hadde vært på besøk i et nabohus. Mannen snorket, og responderte med gryntelyder da han ble ristet litt i armen. Huseieren plasserte etter hvert et teppe under hodet hans, og sjekket på ham en gang i halvtimen.
Døde
Slik fortsatte det, frem til litt før klokken 11. Været var klart, og temperaturen steg etter hvert til rundt 11-12 grader. Noen ganger dunket han til ham, for å se om han fikk noen reaksjon. I sin forklaring for retten, opplyste huseieren at den rusede mannen i hvert fall ved én anledning responderte «litt aggressivt» med gryntelyder, foruten snorking.
Huseieren bestemte seg da for å klippe gressplenen, kloss inntil den sovende 29-åringen. Fortsatt uten reaksjon. Siste gang han gikk bort for å sjekke, fikk han ingen respons i det hele tatt. På instruksjoner over telefon fra AMK, forsøkte han hjertekompresjoner, mens både ambulanse, politi og redningshelikopter ble tilkalt. Men da var det for sent. 29-åringen ble erklært død klokken 11.18.
Dissens
Obduksjonen viste at avdøde hadde en lang rekke narkotiske stoffer i blodet, og politimesteren i Øst politidistrikt tiltalte huseieren for å ha «unnlatt etter evne å hjelpe en person som var i åpenbar fare for å miste livet», straffeloven § 287.
Søndre Østfold tingrett dømte i vinter mannen til 30 dager ubetinget fengsel, i tråd med aktors påstand. Huseieren anket, og nå har Borgarting lagmannsrett, under dissens mellom fagdommerne, kommet til samme konklusjon i skyldspørsmålet. Straffen settes imidlertid ned til 30 dager betinget fengsel.
For flertallet er det avgjørende at mannen kjente konturene av avdødes rushistorikk, og at det etter rettens syn var «utvilsomt klart for tiltalte at hans hyppige kontroller av B og det å legge et pledd under hodet ikke var tilstrekkelig hjelp, særlig etter hvert som tiden gikk». Flertallet skriver videre:
«Hvilke beveggrunner tiltalte hadde for å vente så lenge med å tilkalle profesjonell hjelp, er etter flertallets syn ikke avgjørende, så lenge han var fullt ut innforstått og med bevissthet om at avdøde var i en hjelpeløs og kritisk situasjon, der han ikke kunne ta vare på seg selv. Ved å vente så lenge som fem timer, for å se hvordan tilstanden utviklet seg, unnlot han bevisst å tilkalle hjelp etter evne, og avskar dessuten den livreddende hjelpen andre kunne ytt.»
Flertallet finner det etter dette bevist at tiltalte «holdt det for sikkert eller mest sannsynlig at Lind var i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade».
– Interessant utvikling
Mindretallet, den andre fagdommeren og én meddommer, mener et slikt forsett er «lite forenlig med at han fulgte opp B jevnlig og la et teppe under hodet hans, samtidig som han ventet i fem timer før han ringte AMK og startet gjenopplivning».
Forsvarer Magne Brun sier hans klient mest sannsynlig ikke orker belastningen med å anke avgjørelsen videre til Høyesterett.
– Vi er enige med mindretallet i at tiltalte ikke skjønte at situasjonen var så alvorlig som den viste seg å være. Han har sånn sett ikke utvist nødvendig forsett. Nå er han dømt til en betinget dom, i stedet for den ubetingede dommen tingretten avsa. Ankefristen løper fortsatt, men jeg tror ikke dommen vil bli anket. Det er ganske belastende å stå i en slik prosess, sier Brun.
I formildende retning vektlegger lagmannsretten at tiltalte ikke var kjent med
omfanget av rusinntaket, og at han selv ikke hadde hatt noen rolle i hva som forårsaket tilstanden forut for at avdøde sovnet på gårdsplassen.
– Det finnes ingen annen rettspraksis hvor den som er dømt etter denne bestemmelsen ikke selv, på en eller annen måte, har bidratt til at situasjonen oppsto. Så slik sett er det en interessant utvikling av rettspraksis, sier Brun.
Borgartings dom finner du her.
English (US)