Betyr økt forventet levetid også flere år med god helse?

For hvert tiår som går, øker forventet levealder med cirka to år og fire måneder, skriver Fred Schroyen. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

Svaret ser ut til å være nei.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

For hvert tiår som går, øker forventet levealder med cirka to år og fire måneder. At vi blir eldre, kan vi takke både medisinsk og økonomisk fremgang for. Å bli eldre betyr imidlertid også økt forekomst av kroniske sykdommer, noe som kan gi nedsatt funksjonsevne.

Et viktig spørsmål er om økt forventet levetid gir oss flere leveår med god helse, eller om aldring medfører at en større andel av livstiden er preget av nedsatt funksjonsevne. Svaret er opplagt relevant for dimensjonering av omsorgssektoren.

Vurderer egen helse

I Norge gir Helseundersøkelsen i Trøndelag (Hunt) et nyttig grunnlag for å besvare spørsmålet. Hunt-studien inviterer hvert 11. år hele befolkningen i Nord-Trøndelag (og fra og med 2017 hele Trøndelag) til en helsesjekk hvor det foretas ulike målinger, og deltagere fyller ut et spørreskjema.

Ett spørsmål er hvordan man vurderer egen helse. Et annet er om man har en varig form for nedsatt funksjonsevne.

Flere studier har brukt Hunt-data for å undersøke hvordan vi aldres, og funnene har stort sett vært positive («Gode nyheter fra FHI om alderdom og helse», Aftenposten 27. mai, 2021).

Deltagelse i Hunt er frivillig. Andelen av inviterte som deltar, har sunket gjennom årene, fra over 90 prosent i Hunt 1 (1985) til ca. 60 prosent i Hunt 3 (2007).

Bortfall av deltagere er spesielt kritisk dersom ikke-deltagere skiller seg fra de som deltar med hensyn til helse.

Det er lett å forstå at man kan få en overrepresentasjon av relativt friske mennesker i utvalget. En 74 år gammel kvinne fra Steinkjer med vondt i hoften holder seg kanskje hjemme, mens hennes funksjonsfriske nabo deltar.

Samfunnsøkonomer kaller dette for endogen seleksjon: Det man ønsker å måle (helse), påvirker selve deltagelsen. Hunt-undersøkelsene er kanskje spesielt utsatt for slik seleksjon fordi det forventes at de inviterte møter opp fysisk.

Kroniske sykdommer

Den gode nyheten er at det finnes statistiske metoder for å utforske effekten av slik seleksjon.

Jeg har anvendt en slik metode for å måle forekomst av nedsatt funksjonsevne og i neste omgang forventet levetid med god helse for en 50 år gammel mann og kvinne i 1985 og i 2007.

I denne perioden har forventet levetid for mannen økt med 4,2 år og for kvinnen med 2,5 år. For samme periode anslås det en økning i forventet levetid med god helse med 1,4 år for menn og en nedgang med 1,6 år for kvinner.

Økningen i forventet levetid ser altså ikke ut til å ha gitt oss like mange ekstra år med god helse. En forklaring kan være at når risikoen for å dø av alvorlige akuttsykdommer er blitt redusert, så har risikoen for å utvikle kroniske sykdommer økt.

Er det grunn til å tro at forventet levetid uten nedsatt funksjonsevne vil utvikle seg saktere også i tiden etter 2007? Om tre år gjennomføres den femte Hunt-undersøkelsen. Den vil utvilsomt kunne gi svar på spørsmålet, selv om også Hunt 5 er påvirket seleksjon, og enhver beregning av forventet levetid med god helse bør ta høyde for det.