Bhatti nekter å svare på spørsmål: – De har tunnelsyn

Torsdag morgen fortsetter terrortiltalte Arfan Bhatti (48) sin fri forklaring i Oslo tingrett, der han står tiltalt for medvirkning til grov terror og forsøk på terrorforbund.

I retten gjør Bhatti det klart at han ikke ønsker å svare på spørsmål fra aktorene i saken, statsadvokatene Sturla Henriksbø og Aud Kinsarvik Gravås.

– Jeg kan svare på spørsmål fra retten, advokatene og de sakkyndige, men ikke påtalemyndigheten. De har tunnelsyn og legger opp feller for meg. Jeg vil ikke bidra til hypotesen de har, og føre retten bak lyset, sier Bhatti i retten.

– Hadde ingen anelse

Allerede på rettssakens første dag varslet han en «lang forklaring». Det er satt av tid hele torsdag og fredag til at 48-åringen skal forklare seg.

Før rettssaken nektet han å stille i avhør med norsk politi, men han har forklart seg til pakistansk politi før han ble utlevert til Norge.

– Vi har bedt dem om å hente de avhørene, sier Bhatti. 

Bhatti nekter straffskyld for tiltalen.

Da Zaniar Matapour (46) skjøt og drepte to menn og skadet titalls andre i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022, befant Bhatti seg i Pakistan sammen med barna sine.

– Jeg hadde ingen anelse om dette før dagen etter, sier han.

FÅR IKKE SVAR: Statsadvokatene Aud Kinsarvik Gravås og Sturla Henriksbø. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Det var et dårlig valg

Bhatti forteller at han våknet i Pakistan til mange meldinger – blant annet en lydfil fra Matapour, som han har beskrevet som en god og nær venn i tiden før angrepet.

I lydfilen sverger Matapour troskap til terrorgruppen Den islamske staten (IS).

I retten erkjenner Bhatti at han via en annen person som han ikke ønsker å navngi, ble satt i kontakt med det han trodde var en IS-representant for å videreformidle troskapseden.

– Jeg ser ikke på det som ulovlig, men det var et dårlig valg, sier Bhatti.

I RETTEN: Arfan Bhatti sammen med sine forsvarere John Christian Elden (til venstre) og Bernt Heiberg. Foto: Thomas Evensen / TV 2

Chattet med agent

I retten knytter Bhatti seg til Telegram-brukeren som etter angrepet chattet med en agent fra Etterretningstjenesten, som utga seg for å være et høytstående medlem av IS.

Utdrag fra chatten er sentrale beviser i saken mot Bhatti. Blant annet mener påtalemyndigheten at han foreslo nye terrormål overfor E-tjenestens agent.

– Hele meningen var å få publisert troskapseden. Det var hensikten med å opprettholde den kontakten. Jeg måtte opptre troverdig, og jeg gjorde det. Det var for å skape troverdighet og tillit, sier Bhatti.

Helt konkret skal han ha foreslått et attentat mot daværende Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg, kidnapping av norske journalister i Pakistan og et angrep mot den norske ambassaden i Islamabad.

Se historien om Arfan Bhatti på TV 2 Play:

I retten avviser Bhatti at dette var reelle terrorplaner.

– Det var for å spille en rolle. Troverdighetens rolle. Snakke det språket som gjør at jeg får publisert troskapseden, sier han.

Videre omtaler han det som «løs prat».

– Jeg snakker om noe som ikke har rot i virkeligheten, sier Bhatti.