2 hours ago
4
Ingrid Bjørnov advarer mot å tro at kulturfolk lever et glamorøst liv. Hun mener Oscar-prisen bør føre til bedre rammer for dem som skaper film og musikk.
Publisert 18.03.2026 15:17 Sist oppdatert 36 minutter siden
Natt til mandag vant den norske filmen «Affeksjonsverdi» Oscar for beste internasjonale film, og skrev historie for norsk filmindustri.
Dette er første gang siden 1952 at en norsk film vinner Oscar, og første gang i historien at en norsk spillefilm vinner pris under utdelingen.
Seieren ble feiret av flere nordmenn rundt om i landet.
Musiker og artist Ingrid Bjørnov ser på dette som en gyllen mulighet til å gi norsk kultur den oppmerksomheten den trenger.
– Dette er et avspark som burde få ringvirkninger for norsk film. Vi er nødt til å se hva disse kunstneriske prestasjonene kan si for kongeriket, sier Bjørnov under mandagens sending av Nyhetskompaniet på TV 2.
Blendet av det flotte
Bjørnov, som mange andre rundt om i landet, fikk med seg at filmen mottok den historiske prisen.
– Kollektiv jubel!
Hun vekket raskt mannen sin for å feire, og mener dette kan ha suveren betydning for norsk kultur, dersom vi tar vare på det.
– Jeg synes det må oversettes til noe håndfast. Sett ting i stand som gjør det mulig å følge alt dette talentet og disse ideene videre, sier hun.
Bilder fra den røde løperen florerer på nettet, og skuespiller-livet kan fra utsiden virke som en dans på roser. Ekstravagante kjoler, gjennomført sminke og interaksjoner med noen av verdens største filmstjerner.
– Vi må ikke la oss blende av hvor flotte de er på den røde løperen. De blør. De roper for sine liv. De har en hverdag som ser helt annerledes ut enn det vi tror, mener Bjørnov.
– Tøysejobb
Selv har Bjørnov levd av musikk i 44 år. Uansett hvor seriøst hun tar jobben sin, føler hun likevel at å leve av kultur fortsatt blir sett på som en tøysejobb.
Når banken er usikker på om hun bør få lån, folk spør hva hun gjør på dagtid og bekjente tror hun bare finner på musikken sin underveis i konserter, er det ikke alltid Bjørnov føler at jobben hennes blir tatt på alvor.
– For egen del skal jeg være veldig takknemlig for at folk kommer og ser meg opptre. Men jeg synes vi ligger langt etter på det å ta vare på hva norsk film gir oss. Vi må gi dem en mulighet til å være en næring og gi tilbake det de egentlig kan. Dette kan bidra til flere arbeidsplasser enn det koster, mener Bjørnov.
Hun får også støtte fra skuespiller Rune Temte, som selv har vært med i flere Hollywood-filmer, og lever av skuespill. Han har også skrevet bok om hvordan man kan leve som skuespiller.
– Hvem er det som snakker for kultur? Det er jo ikke mange som er opptatt av det, sier han da han gjester Nyhetskompaniet.
Han peker da særlig på politikerne på Stortinget.
Likevel trekker han fram hvor heldige man er i Norge som kan søke om støtte, og har muligheter.
– Så kan vi diskutere at mye makt faller på få hender, sier Temte.
Over én milliard i året
Statssekretær Trude Storheim i Kultur- og likestillingsdepartementet syns det er gøy å se at norsk film nå gjør det veldig bra, og at det er noe de ønsker å bygge videre på – i samarbeid med bransjen.
– Film har vært et viktig satsingsområde for Arbeiderpartiet, helt siden vi kom inn i regjering. Bevilgningene til filmfeltet har hatt en svært god utvikling, hvor både Filmfondet og bevilgningen til regional film har økt. Samlet gir vi over én milliard kroner i året til film, sier Storheim.
Hun legger til at årets kulturbudsjett er på rekordhøye 27 milliarder kroner.
– Vi har bevilget mer, og økt bevilgningene, til kulturen hvert år vi har vært i regjering.
Storheim er klar på at det viktigste tiltaket for å sikre sysselsetting og aktivitet, er å videreføre et forutsigbart og høyt nivå på de offentlige overføringene til film- og dramaproduksjon – slik hun påpeker at regjeringen gjør.
– Det viser også tallene når vi sammenligner oss med andre land. Det er uansett bekymringsfullt at filmbransjen opplever et så kraftig fall i film- og dramaproduksjon etter flere år med høy aktivitet.
Vilkårene er endret
Hun mener nedgangen vi nå ser henger sammen med den generelle økonomiske situasjonen vi befinner oss i, samtidig som strukturelle forhold har endret markedet.
– Dette begynte allerede for over ti år siden, da strømmeaktørene etablerte seg og tok store deler av hjemmemarkedet og endret rammevilkårene for finansiering av film og drama, sier statssekretæren.
Regjeringen jobber nå med investeringsplikt for strømmetjenester.
– I forslaget, som nå er på høring, vil norske og internasjonale strømmetjenester bli forpliktet til å bidra til finansieringen av norske filmer og serier. Dette kan bidra til mer aktivitet i norsk film- og seriebransje, sier Storheim.
Målet med investeringsplikten er blant annet en stabil og forutsigbar finansiering av norske produksjoner, som igjen vil komme skuespillere til gode.
– Når det gjelder regelstyring av insentivordningen, som mange i bransjen ønsker, har vi så langt ikke funnet rom i budsjettene til å gjøre dette. Vi står i krevende tider og må gjøre tøffe prioriteringer. Men vi ønsker å videreutvikle insentivordningen, og å se om vi kan finne en måte å bruke film-midlene på en smartere måte, sier statssekretæren.
English (US)