Ble grillet om nye Israel-salg: – Dette er ikke en politisering

Jens Stoltenberg avviser «politisering» av Oljefondet etter nye salg i Israel.

For to uker siden ba Finansdepartementet om en fornyet gjennomgang av Oljefondets investeringer i israelske selskaper.

I dag har departementet fått svar fra Norges Bank og Etikkrådet.

Derfor stilte finansminister Jens Stoltenberg til pressekonferanse.

Han offentliggjorde nedsalg i seks selskaper i Israel. Dette kommer i tillegg til seks mindre selskaper som Oljefondet har solgt seg ut av siden 11. august.

Dermed har Oljefondet snart solgt seg ut av 12 nye selskaper i Israel. Stoltenberg vil ikke si hvilke selskaper det gjelder, eller når det vil bli offentliggjort.

Norges Bank har også sendt informasjon om ytterligere selskaper. Finansministeren utelukker ikke at også flere selskaper kan bli utestengt.

– Ingen er skånet for granskning

Stoltenberg begynte pressekonferansen med å minne om «grusomhetene i Gaza».

– Fondet skal ikke være investert i selskaper som medvirker til dette, sier finansministeren.

Finansavisen påpekte overfor Stoltenberg at det skjer mange grusomheter i verden, og spurte om Oljefondet nå må granske alle selskapene de har investert i.

– I prinsippet kan ethvert av selskapene, nesten 9.000, være ansvarlig for normbrudd, enten det er medvirkning til brudd på folkeretten eller normbrudd i selve selskapene, for eksempel barnearbeid. Så i utgangspunktet er ingen skånet for granskning, svarte Stoltenberg.

Men han la til at enhver tilstedeværelse i et konfliktområde ikke nødvendigvis kvalifiserer til utestengelse.

Finansministeren ble også spurt om hvilke konsekvenser politiseringen av Oljefondet kan få.

– Dette er ikke en politisering. Dette er innenfor etablerte prosedyrer, sa finansministeren.

Erkjenner risiko

Bakgrunnen er avsløringer i Aftenposten om at Oljefondet hadde investert i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly. Oljefondet har innrømmet å ha feilvurdert selskapet.

Per 14. august 2025 hadde fondet investert 19 milliarder kroner i 38 selskaper børsnotert i Israel. Dette var en nedgang på henholdsvis fire milliarder kroner og 23 selskaper fra 30. juni 2025, skriver Norges Bank.

Porteføljen er redusert med seks mindre selskaper siden 11. august, ifølge Norges Bank.

De skriver i et brev til Finansdepartementet at situasjonen på Vestbredden og i Gaza stadig forverres og medfører store menneskelige lidelser.

«Norges Bank har stor forståelse for at det stilles spørsmål ved fondets investeringer i israelske selskaper nå», skriver banken.

Sentralbanken forvalter Oljefondet. Hovedstyret i banken fungerer også som styre for Oljefondet.

«Med en bredt investert global portefølje vil det alltid være risiko for at enkeltinvesteringer kan knyttes til mulige normbrudd», skriver Norges Bank.

Nye tiltak

Dette er Etikkrådets tiltak for en styrket og raskere innsats for å identifisere og vurdere selskaper etter de kriterier og retningslinjer rådet forvalter:

• Systematisk og jevnlig gjennomgang av selskaper tilknyttet Israels okkupasjon av Vestbredden og krigen i Gaza.
• Fornyet vurdering og gjennomgang av selskaper som tidligere har vært vurdert i tilknytning til situasjonen i Gaza og Vestbredden.
• Styrking av sekretariatets kapasitet til å arbeide med selskapers tilknytning til konflikter.
• Intensivert informasjonsdeling med Norges Bank for å sikre bedre informasjonstilgang og god koordinering av eventuelle tiltak.
• Forsterket nyhetsovervåking, med særlig fokus på selskaper og sektorer som kan være involvert i konflikten.
• Mer bruk av konsulenter for å møte behov for økt utredningskapasitet.
• Intern evaluering av eksisterende ressurser, prosesser og metodikk, med sikte på å identifisere forbedringspunkter og å styrke rådets responskapasitet.