Ble tent i 1921: Frodes lyspære nekter å gi opp

Når de tusen julelys skal tennes er det én pære som har lengre fartstid enn de fleste.

– Min farmor fikk den til jul i 1921. Den har blitt en del av sjela mi, sier Frode Haga Olsen.

I et hjørne i stua i Kristiansand står lampen som har lyst dag og natt i over 100 år.

Pæra som nekter å dø.

– Jeg var jo spent på om den ble over hundre år. Det gikk fint, sier 72-åringen.

Lyspæra fra Osram er en såkalt glimlampe.

Den er annerledes enn tradisjonelle glødepærer, har en liten beholder med gass under lavt trykk - og bruker lite strøm.

– Jeg får en nedtur om den slukner en dag. Nesten hver morgen må jeg kaste et blikk og se at den lyser, sier eieren.

Han synes den skinner som en liten sol.

– Men den gir ikke så mye lys. Den blir mer til pynt eller kos.

Vil du bytte?

Lampen har bare gått i svart ved to flyttinger fra Bergen via Jæren og til Sørlandet.

Og de få gangene strømmen har kuttet i boligområdet.

Ellers har den vært trofast.

– Den lyser konstant. Jeg har aldri våget å skru den ut av sokkelen. Og jeg flytter minst mulig på selve lampen. Den er like gammel, sier Haga Olsen.

Han minnes at en lokal Osram-representant en gang tilbød en pall glødepærer i bytte for den eviglysende glasskulen.

– Jeg takket nei den gangen, heldigvis. Hva skal man med glødepærer i dag?

– Vakker lampe

Lyspære-giganten Osram utviklet sin første lyspære i 1906.

I nyere tid er merkevaren overtatt av selskapet Ledvance, hvor Trond Sandstrøm er ansvarlig for forbrukermarkedet.

– Det er en vakker lampe. Et klenodium..., et lite smykke, sier Osram-selger Sandstrøm.

Han sier de relativt sjelden hører om såkalte «hundreårslamper».

Og om pæra i Kristiansand enn lyser svakt, er det nok til å lysne novemberdager på Lysaker.

– Sånne historier sprer glede her på kontoret, sier Sandstrøm, som måtte sjekke lyspære-historie med kolleger.

– La den stå

Fra tid til annen dukker det opp historier om lyspærer fra tidlig 1900-tallet, også i Norge.

På Sunnmøre lyser fortsatt pæra til Ove og Solbjørg Straumsheim, som vi besøkte under pandemien. Denne har lyst siden 1918.

Verdens eldste fungerende lyspære ble tent i California i 1901, henger på brannstasjonen i Livermore og overvåkes med webkamera.

Sandstrøm kan ikke love at dagens LED-lys lever i 100 år.

– De lyser lengre enn de gamle glødepærene. Men det er ny teknologi og kan rammes av ytre påvirkninger. Av og til ser man at gamle produkter kan leve veldig lenge.

– Byr du en pall med moderne lyspærer fritt levert - i bytte for en eviglysende pære?

– Han skulle gjerne fått det. Men jeg synes den skal få gå i arv kanskje til neste generasjon, sier Sandstrøm.

Han mener lampa bør få stå i fred og lyse så lenge den orker.

– Som et lite lys for fremtiden. Så man kan se at noe nesten varer evig.

– Bedre enn dagens

Sjefforsker Ole Martin Løvvik jobber med bærekraftig energiteknologi ved SINTEF.

Han begynner å le når han hører om lampen som nekter å gå i svart.

– Helt fantastisk. Hvis den fortsatt lyser med bortimot samme styrke, er det bedre enn noe av det som lages i dag.

Han sier de mer tradisjonelle glødepærene til slutt går i svart på grunn av brudd i glødetråden.

Nyere LED-teknologi virker på en annen måte.

– Over tid blir materialene i LED-pærene utslitt og litt ødelagt, noe som gir gradvis svakere lys. Men i noen tilfeller ryker selve transformatoren (driveren) og dermed slutter LED-diodene å lyse, sier han.

Forskeren ved SINTEFs Avdeling for bærekraftig energiteknologi mener LED-lys på forbrukermarkedet ikke er designet for maksimal levetid.

De skal kun hevde seg mot generasjonen før – altså glødepærene.

– LED-lysene er ikke optimalisert for å vare så lenge som mulig. Men de skal gi bra lys så lenge at de kan konkurrere mot glødepærene, sier Løvvik.

– Og det gjør de jo, selv om de er dyrere.