Bollestad tar homo-oppgjør med eget parti: – Unnskyld!

1 month ago 22

KrF-leder Olaug Bollestad sier at hun blir lei seg når hun tenker på hvordan homofile har blitt behandlet av partiet. Hun tror Gud har ristet på hodet over bakkemannskapet sitt.

Eirik Røsvik

tirsdag 12. mars kl. 06:32

Kortversjonen

KrF-leder Olaug Bollestad unnskylder behandlingen av homofile i partiet. Hun viser til behandlingen av ungdomspartiets KrFUs homofile leder som trakk seg på 1990-tallet.
Hun har stilt opp i en podkast med tidligere pinsepastor Simon Stisen. Han er kjæresten til Høyre-nestleder Henrik Asheim.
Bollestad sier at hun ønsker et åpent KrF hvor alle er velkomne uavhengig av legning

– Jeg kan ikke annet enn å si unnskyld. Jeg synes bare det er trist, sier Bollestad i et intervju med podkasten «Størst av alt? Samtaler om tro og legning».

Programleder er KrF-er og tidligere pinsepastor Simon Stisen. Han er kjæreste med Høyre-nestleder Henrik Asheim.

Bollestad sier i podkasten at hun blir opprørt av å tenke på KrFU-ere «som nesten ble vist veien ut av partiet». Hun sier at det opp igjennom har blitt gjort mange feil.

– Hva sier du unnskyld for?

– Det at folk ikke opplevde at det var plass til dem, sier Bollestad til VG.

<-Simon Stisen

Podkastvert

– Skikkelig lei meg

Skeives rettigheter har vært et stridsspørsmål i flere omganger i KrF.

KrF kjempet i sin tid hardt mot en ny ekteskapslov som likestilte heterofile og homofile ekteskap.
I 2018 vakte det sterke reaksjoner da familiepolitisk talsperson Geir Jørgen Bekkevold som prest viet er lesbisk par.
Daværende KrFU-leder Anders Gaasland sto frem som homofil på NRKs Lørdagsrevyen i 1992 – og støttet partnerskapsloven. Han var ute av partiet i 1995.

– Det er hyggelig at partilederen har begynt å rydde i ulike skuffer og skap, utover det har jeg ingen kommentar, skriver Gaasland i en tekstmelding til VG.

Bollestad sier at hun ønsker et åpent KrF hvor alle er velkommen - uavhengig av legning.

– Jeg hører deg tydelig si at det skal være rom for meg som homofil, sier Stisen i podkast-intervjuet.

– Ja, selvfølgelig! Det mener jeg av hele mitt hjerte. Hadde jeg kunne tatt tiden tilbake for de som opplevde at de måtte gå ut, så hadde jeg gjort det. Det er utrolig viktig at vi klarer å møte folk for den de er, ikke noe annet. Jeg blir skikkelig lei meg, svarer Bollestad.

– Det er veldig få som er homofile i KrF. Det er ikke formaliteter som står i veien. Er det noen kulturproblemer? spør Stisen.

– Jeg håper ikke det, sier hun.

Bollestad forteller i podkasten at hun vokste opp med en mor som var troende – og en far som ikke var det.

– Jeg har alltid vært en frimodig person på troen min, men jeg har alltid opplevd at jeg har en raus Gud og Jesus. Jeg tror av og til at Vår Herre rister på hodet av bakkemannskapet sitt på jorden. Vi gjør Gud mindre raus enn den han er, ofte blir troen ja og nei, sier Bollestad i podkasten.

– Jeg skulle ønske at det var mye mer ja i kristen sammenheng. Hva vi vil. Ikke så mye nei, på alt det vi ikke vil, sier hun videre.

– Raus Jesus

Bollestad beklager nå på vegne av partiet hun ble valgt til leder av i 2021. Hun har vært fast på Stortinget siden 2013.

– Jeg er partileder i KrF. Det som ble gjort den gangen skjedde i datidens lys, men jeg er opptatt av nåtidens lys. For meg i 2024 er det viktig å si unnskyld og si at homofile er varmt velkomne i partiet, både som medlemmer og aktive politikere. Både trosfrihet og ytringsfrihet er viktige, men menneskeverdet er konstant, sier Bollestad til VG.

Bollestad understreker at KrF ikke er den forlengede armen av noe kirkesamfunn.

– I ytringsfrihetens navn har jeg respekt for at det pågår teologiske debatter i ulike kirkesamfunn. De har lov å stå i det. Toleransen for at noen mener annerledes i dette spørsmålet står jeg også inne for, sier hun.

– Hva er din beskjed til unge kristne, homofile, som lurer på om de skal komme ut av skapet?

– Hvis folk lurer på om de har en homofil legning, så håper jeg at de opplever at det er trygt å fortelle om det både i hjemmet og hvis de går til et politisk parti eller en menighet. Et parti og en menighet er to ulike settinger, men jeg håper at det er rom for å komme frem. Det rommet tror jeg har blitt mye større, utdyper hun.

Read Entire Article