Bonden Gisle i Lofoten hjelper Hurtigruten å kvitte seg med matavfallet

På Myklevik Gård i Stamsund i Lofoten dyrkes mer enn 50 ulike grønnsaker og urter. Og kjøligere klima i nord gir bedre smak.

Nå har gården fått en viktig rolle i å redusere matsvinn om bord i Hurtigruten.

Restematen fra tusenvis av passasjerer fra hele verden skal nå bli til kompostjord.

Tettstedet i Vestvågøy er et fast stoppested på ruta mellom Bergen og Kirkenes. Når Hurtigruten legger til kai i Stamsund blir matavfallet levert og gjort om til jord i en spesiallaget kompostreaktor.

Kompostreaktoren skal ta imot matavfallet til alle Hurtigrutens syv skip langs norskekysten.

I Stamsund blir avfallet omgjort til kompost innen 24 timer og sendt til Myklevik gård.

– Det blir svært næringsrik kompostjord, som blir brukt til jordforbedring og gjødsel. Jorda blir brukt til å dyrke grønnsaker som asparges, brokollini, kål, rødløk og gressfennikkel, forteller Gisle Normann Melhus.

De nye spiselige vekster skal leveres på kjøkkenet på Hurtigruten og serveres til passasjerene.

Dersom Hurtigrutene lykkes med matsvinnprosjektet sitt vil de bli de et av første rederiene i verden uten matsvinn.

Gårdbrukeren i Lofoten ser fra til å ta fatt på sin del av prosjektet.

– Ja, dette blir virkelig spennende. Vi blir en del av en sirkulær økonomi. Det er kult, mener bonden.

Jobber for å redusere matsvinn

Hurtigrutens seilinger langs norskekysten medfører en belastning på miljøet og farvannene de opererer i.

De siste fem årene har Hurtigruten ifølge dem selv redusert svinnet fra maten de serverer passasjerene med 75 prosent.

Nå kaster selskapet 66 gram mat per reisende.

– Dette er jo liksom siste steget for å få mest mulig brukt, sier Øistein Nilsen, som er kulinarisk direktør i Hurtigruten.

I dag var han på besøk hos Gisle Normann Melhus, som Hurtigruten har samarbeidet med i flere år.

– Vi er jo veldig stolte over å ha Myklevik gård som en av 70 leverandører i Norwegian Coastal Kitchen. Det var et ganske naturlig valg. Og så ligger de jo fint til.

– Tenker du at dette gjør opp for utslipp Hurtigruten har?

– Av alt av utslipp er matsvinn noe vi kan vi gjøre noe med. I dette tilfellet er vi med på å forbedre jordsmonnet slik at de kan dyrke grønnsaker, som vi skal bruke i våre menyer om bord på skipene. Det er en sirkulærøkonomi i dette.

– Men hvor mye monner det å kutte matsvinnet i det store bildet?

– Matsvinn er et stort problem globalt generelt. Dette handler mer om å gjøre det vi kan med det lille matsvinnet vi har, sier Nilsen.

– Små, viktige steg

Lofotrådet jobber for å lette klima-avtrykket i regionen. De mener det Hurtigruten gjør i samarbeid med Myklevik gård er bra.

– Vi må obbe mot å få stadig mindre matsvinn. Selvsagt finnes det andre ledd i Hurtigrutens drift, som har utslipp. Som drivstoff. Men også de små stegene er viktige. Jeg tror dette vil bety ganske mye i Hurtigrutens klimaregnskap, sier Maren Lundhaug, som er prosjektleder for grønne anskaffelser i Lofotrådet.

Får ros

Ingrid Kleiva Møller er fagansvarlig for bærekraftig mat i Framtiden i våre hender. Hun synes det høres ut som en god ide å lage en slikt lukket neringsnæringssyklusnbruke matavfall til å lage kompost.

– Det er veldig gøy at de gjør det på denne måten.

Men det viktigste er at de reduserer matsvinnet i utgangspunktet, sier hun.

– Jeg håper at de også har tiltak for å bruke det meste av maten i skipet til menneskemat.

– Er dette grønnvasking?

– Det vil jeg ikke si, men man må se på det i en helhet. Vi har jo tidligere sett at Hurtigruten tilbyr gratis flybilletter for passasjerer som skal på cruise til Grønland. Slik ting må også inn i regnskapet. Hvis man skal kutte utslipp må det gjelde hele drifta, mener Møller.

Det kartlagte matsvinnet i Norge i 2021 på 450.000 tonn. Framtiden i våre hender mener at Hurtigruten også må jobbe mer med å kutte matsvinn.

– Dette er ikke kutting av matsvinn. Det aller viktigste er å redusere mengden avfall. Men avfall på avvepå avveierå et stort problem. Så det er vitkig viktig brukes på optimal måte.

Blir mye strengere

I løpet av 2024 fire tiltakspakker som skal få ned matsvinnet. Blant annet foreslår et regjeringsutvalg å innføre krav om å donere overskuddsmat og krav om kutt i prisen på mat som går ut på dato.

– Det er enda viktigere å få på plass en lov som regulerer dette og stiller krav.

bildetekster:

En spesialdesignet kompostreaktor på Stamsund havn i Lofoten skal sørge for at reiselivsgiganten når målet sitt enda raskere.

Tanken er at matavfallet fra skipene til Hurtigruten gjøres om til gjødsel som kan gjenbrukes på Myklevik gård i Lofoten, som igjen leverer grønnsaker til kjøkkenet på Hurtigruten.