Brukte 5,7 milliarder – ventetid økte med fire dager

Det har snart gått et år siden helseministeren lanserte ventetidsløftet.

Prestisjeprosjektet skulle få køene i helsevesenet ned, og sykehusøkonomien er styrket med 5,7 milliarder kroner.

Men ferske tall viser at ventetiden for påbegynt behandling har økt med fire dager fra samme måned i fjor.

Ventetiden for å komme inn til første konsultasjon har derimot gått ned, og er 20 dager lavere enn i fjor. Det viser at pasientene nå bare havner i en ny kø, mener Høyres helsepolitiske talsperson Tone Trøen.

– Det pasienter trenger er en operasjon eller en behandling.

– De venter ikke på å bli satt i en ny kø med en ny kølapp.

– Så når ventetiden går opp med fem dager for somatikk, og fire dager totalt for alle fagområder, så er det rystende og viser at regjeringens politikk er fullstendig feilslått.

Vestre: Køene går ned

Helseministeren har ikke hatt mulighet til å stille til intervju om de nye ventetidstallene i dag. Via sin kommunikasjonsavdeling svarer Jan Christian Vestre NRK på e-post.

– Først må vi være redelige. Køene går ikke opp, de går faktisk ned. Nå er det 215 000 som venter på helsehjelp og det er 22 000 færre enn da vi overtok ansvaret etter Erna Solberg. Høyre og FRP bør derfor oppdatere talepunktene sine her, skriver Vestre via sine rådgivere.

– Ventetidsløftet er en stor snuoperasjon, og sykehusene tar nå inn dem som har ventet lenge på helsehjelp. Det gir en økning når vi måler «ventetid for påbegynt helsehjelp», men for folk flest betyr det at mange nå tas inn etter mange måneder med venting.

– At dette har en effekt ser vi på at ventetiden for de som er i helsekø er 20 dager kortere i mars 2025 sammenlignet med samme tid i fjor nå og at nesten 80 prosent av de som nå ventet har ventet under to måneder, skriver han videre.

Etterlyser mer privat kapasitet

Høyre mener problemet er at sykehusene ikke får stabile budsjettrammer å forholde seg til, og at påplussingene i sykehusbudsjettene har kommet klattvis utover året.

– Når du skal styre et sykehus og behandle hundretusener av pasienter, så hjelper det ikke å få påfyll i løpet av året i juni og desember.

– Du må starte i januar med å planlegge driften.

Trøen etterlyser også større bruk av ledig privat kapasitet.

I dag er det helseforetakene som bestemmer hvor mye privat kapasitet som skal kjøpes. Trøen mener mange av disse avtalene bærer preg av kortsiktighet, og kaller det «jojo-styring».

– Enkelte private får avtale på tre måneder med sykehusene for å få ned ventetidene.

– Vi kan ikke håndtere det offentlig-private samarbeidet på en måte som at de private skal være redningsplanke når det er krise.

Frp vil øke kjøp fra private

Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud mener regjeringen ikke har lykkes med å få ned tiden pasientene må vente på operasjon, til tross for de store pengesummene som er brukt.

Han kritiserer også bruk av korte kontrakter med private, og mener dette framstår som et valgkampstunt.

– Vi trenger en klar strategi for å kjøpe mer privat kapasitet for å redusere køene på en bærekraftig måte, sier Hoksrud.

Han mener en løsning er å øremerke midler til kjøp av privat kapasitet, og ikke la helseforetakene ta beslutningene om hvor mye private skal bidra med.

Han sier partiet også er klar for å bruke enda mer penger på å styrke sykehusøkonomien.

– Vi er nødt til å bruke enda mer penger, men så må vi bruke de pengene enda smartere.

Han sier partiet også er bekymret for at ansatte i sykehusene blir utbrent av å jobbe mye overtid i ventetidsløftet.

– Nå går det jo nesten på helsa løs for enkelte i det offentlige helsevesenet.