Brukte falskt navn i kontakt om Arktis-seminar - koblet til russisk etterretning

1 hour ago 1



I april 2021 var det travle dager ved Nord universitet i Bodø. Det var midt under pandemien, og en konferanse om nordområdene skulle arrangeres.

Ett av arrangementene het «Arctic 2050: Mapping the future of the Arctic». I panelet satt eksperter fra Russland og fra Skandinavia. De snakket om Arktisk råd, miljøvern og økonomiske muligheter i russisk Arktis.

NRK kan avsløre at arrangementet fikk hjelp fra en russisk mann som opptrådte under falskt navn.

Han presenterte seg selv som «Artem Palmetti».

Han har bak seg ti år som ansatt hos den russiske sikkerhetstjenesten FSB, ifølge dokumenter NRK har.

Der skal han ha spesialisert seg på å rekruttere vestlige akademikere til å se positivt på Russland.

Men det visste ikke de ansatte i Bodø da de kommuniserte med han.

For Artem liker å framstille seg selv på ulike vis. Og Palmetti er ikke hans egentlige navn.

Egentlig heter han Artjóm Kuréjev.

Og samtidig som Palmetti jobbet mot seminaret i Bodø i det han kaller et «medieoppdrag», var han flere ganger på statlige russiske kanaler som militæranalytiker Artjóm Kuréjev.

Der kom han blant annet med analyser av Norges rolle i Nato.

En skjermdump fra en artikkel i Ria Novosti viser soldater i vinteruniform på snø omgitt av skog i Arktiske strøk

«... Northern Norway will immediately become the main NATO springboard on the way to Russia's Murmansk.»

Artjóm Kuréjev

«ekspert fra analyseklubben Valdai»

Kuréjev har senere gått videre til å lede en stor, russisk informasjonskampanje i Afrika, og blitt sanksjonert i mange land for dette. Amerikanske myndigheter har kalt det «en dødelig desinformasjonskampanje».

EU og Storbritannia har sagt at det han driver med, er skadelige påvirkningskampanjer på vegne av FSB.

Hvorfor brukte Artem falskt etternavn? Og hvorfor skulle den russiske sikkerhetstjenesten FSB ha interesse av et seminar i Bodø?

Eksperter mener det hele kan ha vært en del av en bevisst strategi fra Russland, og at det russiske militæret har et helt eget uttrykk for dette – som handler om å villede fienden. Maskirovka.

Men oppnøstinga av dette mysteriet har bydd på noen overraskelser. Den har vist en mann som tilsynelatende ikke synes det er til bry å bli sanksjonert.

For denne påståtte FSB-agenten bruker det til materiale for memes og tull.

Trykk for skrapemodus

Artjóm Kuréjev kommenterer at han har blitt sanksjonert tidligere i 2024. Han legger uten post julaften med en illustrasjon han skriver at han har laget for å vise at han (orken) blir forsøkt lurt av vestlige krefter (kvinnen med rød eliksir)
En mann ser rett i kamera og smiler litt. Han har kortermet hvit skjorte og mørk bukse og en blå jakke over venstre arm.

I kontakt med Nord universitet er han «Palmetti». På sin egen Telegram bruker han en grønn ork som et bilde på seg selv. Bak dem er én og samme mann, Artjóm Kuréjev. Skrap for å se bildet han har sendt til NRK.

Slik kom Palmetti i kontakt med Nord universitet

I e-postene Nord universitet har mottatt, står Artem Palmetti <palmetti@yandex.ru> på kopi eller blindkopi.

NRK har med ulike metoder kontrollert at Artem Palmetti og Artjóm Kuréjev er samme mann.

Skjermdump fra ett av svarene fra verktøyet Osint Industries ved å søke på epostdressen palmetti@yandex.ru

Vi har brukt flere metoder for å knytte adressen palmetti@yandex.ru til Artjóm Kuréjev. Dette er en av koblingene vi fant med verktøyet Osint Industries ved å søke på e-postadressen. På det sosiale nettstedet OK.ru har han registrert seg med etternavnet Kuréjev. Ikke minst har vi sendt e-post til denne adressen og fått svar fra Kuréjev.

Foto: Osint Industries

Men vi har også fått kontakt med Artjom Kuréjev.

Han forklarer til NRK at «hans team» var leid inn av en russisk handelshøyskole, Skolkovo, for å hjelpe med video og organisering av seminaret i Bodø. Skolkovo og Nord universitet samarbeidet om en rapport i forkant av Arktis-seminaret.

Kuréjev bekrefter også at han har brukt falskt navn.

– Jeg liker ordet Palmetti, det er enkelt å huske, skriver han til NRK. Men han tviler på at noen kunne misforstå og tro at han faktisk het dette, skriver han i en e-post.

Det kan imidlertid én nordmann bekrefte at han gjorde.

For noen dager før konferansen fant sted, var Palmetti i kontakt med en norsk frilanser.

Kristian Kahrs er i dag bosatt i Serbia, og ble hyret av Palmetti for å bidra med sine kontakter i Norge, hvor han har jobbet som journalist.

– En russer i Beograd, som kjente Palmetti, anbefalte meg å ta kontakt med han, skriver Kahrs å e-post. Han forteller også til NRK at han ikke ante at Palmetti egentlig het Kurejev.

De diskuterte Palmettis «norske mediestrategi» på Telegram, ifølge dokumenter NRK har sett. Kahrs sier han kun gjorde en PR-jobb, og at han aldri fikk betalt. Han sier han aldri har møtt Palmetti, altså Kuréjev, fysisk.

– Det var naturlig å sette Palmetti i blindkopi for å vise hvor mye jeg faktisk jobbet, sier Kahrs.

 "Artem ville jeg skulle spørre.."

Et bilde av en e-post til Nord universitet. Logoen til universitetet er oppe i venstre hjørne. Man kan lese starten av e-posten: «Artem ville jeg skulle spørre..", skriver Kahrs.

Foto: Simen Wingstad / NRK

Derfor, og samtidig som det ble rigget klart til konferansen i Bodø, tikket det altså inn en rekke e-poster til ansatte ved Nord universitet fra Kahrs’ e-post, med Palmetti på kopi eller blindkopi.

– Jeg kan ikke forholde meg til at mannen jeg kjente som Artem Palmetti angivelig skal ha jobbet for FSB. Kanskje stemmer NRKs opplysninger, kanskje ikke. Jeg hadde en klar forståelse av at han jobbet for Skolkovo, og jeg håper NRK vil se på tonen i det dere skriver slik at dette ikke blir mistenkeliggjort, skriver han.

– Faktum er at jeg aldri i mitt liv har mottatt en krone fra Russland eller russere, skriver Kahrs.

NRK har snakket med en av flere ansatte ved Nord universitet som mottok e-postene. Han har bekreftet e-postene fra Kahrs og Palmetti, altså Kuréjev. Han viser til ledelsen ved universitetet for ytterligere spørsmål.

Etter seminaret fortsatte Kahrs og Palmetti å spre budskap fra seminaret til norske journalister, viser lekkasjen. Men det ble ingen bred dekning av arrangementet i norsk presse. YouTube-strømmen av arrangementet er til nå sett 92 ganger.

Hvorfor var Palmetti, altså Artjom Kuréjev, engasjert i dette seminaret?

  • Et bilde av det digitale panelet og ordstyreren fra Skolkovo, under seminaret «Arctic 2050».

    – Velkommen til Arktis 2050, å kartlegge Arktis' framtid, sa mannen som ledet paneldiskusjonen, professor Alexey Kalinin. Han er direktør ved Skolkovo, en ledende handelshøyskole i Moskva. NRK har sendt ham spørsmål på e-post knyttet til Kuréjev, men har ikke fått svar.

    Illustrasjon: YouTube / High North Center
  • Et bilde fra Longyearbyen med tekst på, der det står «What needs to be done for the better future of the Arctic»

    «Hva trengs for å lage en bedre fremtid i Arktis» var spørsmålet som innledet seminaret.

    Faksimile: YouTube / High North Center
  • En skjermdump fra et seminar som viser en isbryter i Arktis ovenfra, med teksten utfordringer og muligheter foran et spørsmålstegn, over isbryteren.

    I panelet snakket flere av deltakerne om utfordringer og økonomiske muligheter for Nordøstpassasjen og handelsruten som Russland holder på å utvikle.

    Faksimile: YouTube / High North Center
  • Russlands ambassadør til Norge Nicolay Korchunov under seminaret Arctic 2050 i Bodø i 2021.

    Blant deltagerne var også Nikolay Korchunov, som nå er Russlands ambassadør til Norge. Han fremhevet en fremtid der de arktiske statene går sammen om å utforske Arktis. NRK har sendt ham spørsmål knyttet til Kuréjev, men vi har ikke fått svar. Også Rosatom, et statlig russisk selskap som driver kjernekraftverk og atomteknologi i Russland, var representert i panelet.

    Faksimile: YouTube / High North Center
  •  Bakskjerm om at «geopolitiske problemer må løses» under seminaret

    Korchunov sa at Russland ser mer militær aktivitet fra land utenfor Arktis i nordområdene. Han pekte på at det er viktig å finne en god arena der de arktiske landene kan snakke sammen og løse problemer. Seminaret foregikk en måned før Russland overtok formannskapet i Arktisk råd.

    Illustrasjon: YouTube / High North Center

Dette er Kuréjevs «CV»

Hvis du er med oss så langt, kan vi premiere med å si: Dette er litt av en type.

På fritida driver han med cosplay. Hver gang han blir sanksjonert, tuller han om det på Telegram.

Kontoen heter «Den Sanksjonerte Kuréjev».

En skjermdump av en post på Telegram som viser et synkende skip, og en humoristisk forklaring fra Kurejev om at han ikke frykter sanksjonene.

For ett år siden la «sanksjonerte Kuréjev» ut sin første post på Telegram. Vi har oversatt teksten til norsk.

I dialogen om denne saken, har han invitert oss både til Krym og Moskva, hvor han har lovet oss gratis laks og krabbe. Han signerte en av e-postene slik: «Artyom S. Kureev, bloody Russian propagandist!».

Men han har en lengre liste med alvorligere forhold på seg – og det inkluderer at han sier han har sponset norske journalister (ikke oss).

Bilde av redaktør Artjóm Kuréjev i African Initiative, som er koblet til FSB, fra Moskva.

Artjóm Kuréjev jobber til daglig fra Russland, der han står oppført som ansvarlig redaktør i det russiske sanksjonerte nettstedet «African Initiative». Dette bildet har han selv sendt til oss.

Foto: African Inititative
  • I en dom i Estland fra 2022 står det at han har vært føringsagent for FSB helt siden 2009.
  • Hans angivelige CV, som NRK har tilgang til, lister opp at han jobbet i «ulike avdelinger» i FSB i perioden 2005–2015.
  • I CV-en står det videre at spesialområdet hans er å tiltrekke utenlandske eksperter, studenter og akademikere til å studere i eller skrive om Russland. Det har han også jobbet med i årene etter 2015.
  • I 2023 ble han redaktør for det russiske nettstedet «African Initiative», som jobber for å få russiske perspektiver, handel og partnerskap inn i afrikanske land. Målet er å bekjempe vestlig «neo-kolonialisme», skriver han på Telegram.
  • EU og Storbritannia mener denne jobben er desinformasjon i Afrika på vegne av FSB, og sanksjonerte han for dette i fjor.

Robot-mygg med amerikansk flagg - brukt i russisk desinformasjonskampanje i Afrika

På det russiske desinformasjons-stedet afrinz.ru, ledet av Kuréjev, brukes dette bildet som et eksempel på at folk mener at USA og Bill Gates bruker bekjemping av mygg som et skalkeskjul for å tjene penger på fattige afrikanere.

Foto: African Initiative

CV-en er et av dokumentene i lekkasjen. Kuréjev mener den bare er oppspinn. Vi har oversatt det han skriver til oss på e-post fra engelsk til norsk.

Håvard, darling, jeg kan beordre mine folk å forfalske din CV, og skrive der at du er nevøen til Vidkun Quisling og jobber for britisk etterretning. Hvem kommer til å sjekke det? Med nye teknologier kan alt forfalskes :)

Og Kuréjev fortsetter:

– Så hvis du har min falske CV, betyr det ikke at jeg noensinne var en FSB-agent, sier Kuréjev.

Men eksperter NRK har snakket med, har liten tro på at Kuréjev bare tuller rundt.

To tilfeller av falskt navn i nord

Tom Røseth er etterretningsekspert ved Forsvarets høgskole og sier universitetet og akademikerne kan ha blitt en uvitende del av en russisk informasjonsoperasjon.

– Falskt navn er et tydelig tegn på at vedkommende ønsker å skjule sin identitet og en tydelig indikasjon på dekke, sier Røseth.

Tom Røseth står foran en grønn tuja-hekk. Han har hvit skjorte, grå jakke og et gråblått skjerf som henger løst. Han ser inn i kameraet og rynker pannen. Han har grått, krøllet hår.

Tom Røseth jobber som hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, Forsvarets høgskole.

Foto: Trygve Heide

– Hvor dypt dekket var bygd opp, er vanskelig å si, og også om det har flere paralleller til Mikusjin-saken.

Mikhail Mikusjin er «illegalisten» som ble arrestert i Tromsø i oktober i 2022, mistenkt for å jobbe for russisk etterretning. I likhet med Kurejév brukte han falskt navn, men han gjorde langt mer enn det.

  • Mikushin på vei til Russland

    Mikusjin hadde bygget seg en helt ny identitet som José Assis Giammaria, en forsker født i Brasil og utdannet i Canada. Han fikk napp ved Universitetet i Tromsø, der han var tilknyttet i et år med intetanende forskere. Han ble avslørt og siktet for grov etterretningsvirksomhet, men ble utvekslet til Russland i fjor. Bildet er fra turen tilbake.

  • Søknaden Mikusjin sendte til både UiT og Nord Universitet, med flere. Fremhevet tekst i gult er Mikusjins beskrivelser av hans store interesse for Arktis.

    Her er brevet «José Assis Giammaria» sendte på e-post til Nord universitet. Det var seks måneder etter framstøtet til «Palmetti». Her beskriver Mikusjin sin sterke interesse for Arktis.

Tilfellet med Kuréjev er langt mildere, men Tom Røseth ved Forsvarets høgskole mener det er én fellesnevner til, i tillegg til at de begge har benyttet falskt navn.

– En annen felles faktor er interessen for de akademiske miljøene. Der er det muligheter for etterretningsaktører, da det normalt er lav risiko for å bli avslørt.

Han mener dette viser at det er viktig å sjekke bakgrunnen til dem man samarbeider med, men også hvorfor det kan være vanskelig.

– Det er klart at når en tidligere FSB-agent ikke bruker sitt ekte navn, så er det utfordrende for Nord universitet å avdekke dette.

Han mener det kan gå ut over omdømmet til Nord universitet.

– Det kan være problematisk at en FSB-aktør fremmer et slikt seminar, for det fremmer sannsynligvis russiske interesser. Og universitetet og deltakerne blir da uvitende kanskje en del av en russisk informasjonsoperasjon, sier Røseth.

Nord universitet har sagt nei til å stille til intervju, men har svart på noen spørsmål på e-post.

Gry Alsos er dekan ved Nord universitet. Hun skriver til NRK at det i forkant var kjent at seminaret ville handle om russiske perspektiver på utviklingen i nordområdene, fordi den russiske ambassadøren til Arktis skulle delta.

Professor ved Handelshøgskolen i Bodø, Gry Alsos

Dekan ved Nord universitet, Gry Agnete Alsos.

Foto: Benjamin Fredriksen / NRK

– Dette var intensjonen med seminaret, i en tid da samarbeid med russiske institusjoner var ønsket fra norske myndigheter, skriver Alsos.

Alsos ved Nord universitet mener innblandingen fra Palmetti, altså Kuréjev, har hatt lite å si for seminaret, for Nord universitet og dets ansatte.

– Vi kan ikke se at denne mailutvekslingen har påvirket den akademiske samtalen på arrangementet eller den rapporten som ble presentert der, da dette var forberedt i god tid før denne mailutvekslingen fant sted, skriver dekan Gry Alsos ved Nord universitet.

Dersom Alsos eller andre ved universitetet hadde googlet hans virkelige navn i 2021, hadde de fått opp at han hadde blitt intervjuet og skrevet artikler og analyser som militæranalytiker.

Han uttalte seg om temaer som Nato, Ukraina og Syria, og hevdet at russere som bor i baltiske land, blir undertrykt.

Men Kuréjev har også vist en interesse for Arktis, som han ikke har vært alene om.

Deler interesser med Mikusjin

En annen ekspert, Kari Aga Myklebost ved Universitetet i Tromsø, sier det ikke er tilfeldig at Palmetti, altså Kuréjev, har en mediestrategi for et seminar som handler om Arktis.

Myklebost er professor i russisk historie. Hun sier det er et hovedmål for russiske informasjonsoperasjoner i Arktis å selge inn Russland som en god og konstruktiv partner, og å framstille Moskvas militære investeringer i nordområdene som defensive.

Hun peker på at seminaret ble arrangert kort tid før Russland skulle overta ledelsen av Arktisk råd, som hun mener Russland lenge har brukt til å fremme en bevisst historie fra Kreml.

Kari Aga Myklebost

Kari Aga Myklebost er professor i russisk historie ved UiT Norges arktiske universitet.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Det har vært kjempeviktig med denne typen maskirovka: Å fremme et konstruktivt bilde av Russland, mens man samtidig holder på med helt andre ting. Altså militær oppbygging, russisk strategisk utvikling i Arktis.

– Det har vært en massiv argumentasjon fra Russland siden 2014 om at spenningene fra «Ukraina-krisen», en russisk omskriving av den militære aggresjonen i Ukraina, ikke måtte få ødelegge for samarbeidsflater mellom Vesten og Russland i nord, sier Myklebost.

Hun sier eksemplet fra Nord universitet ikke er unikt, da de store kunnskaps- og kulturinstitusjonene i landsdelen lenge har vært sentrale arenaer for russisk påvirkning.

– Det er ikke uventa at en påvirkningsaktør med dekknavn kommer opp i mylderet av norsk-russiske arrangementer som har foregått i Nord-Norge, sier Myklebost.

Men Artjóm Kuréjev har ikke bare vært opptatt av Arktis.

Det Artjóm Kuréjev på ingen måte benekter, er at han gjerne sender journalister til russisk-okkuperte Krym og Øst-Ukraina, dersom de vil skrive «sannheten om den russisk-ukrainske krigen».

Skal ha betalt reise for norske skribenter – fikk bonuspoeng

– Det var mange presseturer til krigssonen! Jeg kan ikke huske hvor mange! Jeg gjør alltid jobben min ordentlig! skriver han til NRK.

De lekkede dokumentene viser også at han har bestilt og betalt for deler av reisen til fire nordmenn i 2023, hvor de blant annet møtte og intervjuet den russisk innsatte ledelsen på Krym.

Blant reisefølget var Hendrik Weber, norsk forfatter og leder av en norsk russiskvennlig forening for Krym. Weber ble sitert i russisk statlig pressetjeneste Ria Novosti Krym på at «Vesten må anerkjenne at Krym er russisk». Turen er tidligere omtalt av Nettavisen og Filter nyheter.

 Vesten må anerkjenne Krym som russisk

Skjermdump fra Ria Novosti Crimea, hvor Hendrik Weber uttaler seg 2. august 2023: «Vesten må anerkjenne Krym som russisk»

Faksimile: RIA Novosti Krym

I tidligere intervju har Weber nektet for at russiske myndigheter har betalt for reisene. Han sier han alltid har betalt reisene selv.

Blant dokumentene NRK har tilgang til, finnes det kvitteringer som viser at det var Kuréjev som bestilte og betalte flybillettene for Weber og de tre andre.

Vi har skrevet og ringt til Weber og spurt om han brukte disse billettene. Han har ikke svart.

Flyet de skulle ta gikk fra Oslo til Helsinki 21. juli 2023 klokken 13.10. Kuréjev fikk bonuspoeng for bestillingen.

Han sier han gjerne arrangerer det på nytt. Denne gangen med oss.

– Jeg kan hjelpe deg med det, hvis du ikke er på vår russiske sanksjonsliste! skriver han til NRK.

Publisert 04.12.2025, kl. 07.13 Oppdatert 04.12.2025, kl. 07.37

Read Entire Article