Brygger opp til oljekamp på klima­toppmøtet

– Verden trenger et tydelig veikart for å stanse avhengigheten av fossilt brensel.

Brasils president Luiz Inácio «Lula» da Silva var tidlig ute med å sette fossilt brensel på agendaen, da han åpnet toppmøtet forrige uke.

– Det er på tide å utvide energimiksen vår, utvide kilder for fornybar energi, og øke produksjon og bruk av bærekraftige drivstoff, fortsatte han.

Nå har en rekke land tatt initiativ til å bli enig om ny politikk for kull, olje og gass på toppmøtet, ifølge Bloomberg.

Legger press

Selv om forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til klimaendringene, har nettopp dette vært et tema de fleste klimatoppmøtene aldri har blitt enige om.

I Glasgow i 2021 ble «fossil energi» for første gang nevnt i en slutterklæring fra møtet. I Dubai to år senere ble verdens land enige om en omstilling bort fra fossil energi.

Bloomberg skriver at forhandlere fra land som Colombia, Storbritannia og Frankrike nå prøver å samle støtte til et «veikart» for hvordan man skal få til en slik omstilling.

– Hele verden legger merke til dette

Ifølge Greenpeace er nå 63 land med på det som ses på som det mest konkrete initiativet. Norge er foreløpig ikke blant dem.

– Hvis Norge fortsatt velger å stå utenfor, er det ikke bare pinlig, det er et historisk feilgrep. Verden samler seg bak utfasing av fossil energi, og at Norge ikke står sammen med dem er oppsiktsvekkende og dypt urovekkende, skriver Elise Åsnes, rådgiver i Greenpeace, til NRK.

– Nå går land som Colombia foran, mens Norge, som et av verdens rikeste land, sitter enda på gjerdet. Hele verden legger merke til dette, fortsetter Åsnes.

Hun mener klimatoppmøtet kan bli et avgjørende vendepunkt i klimakampen.

– Verden kan nå levere et klart og samlende signal om at fossilalderen skal avsluttes, og at det skal skje planlagt, rettferdig og raskt nok til å holde 1,5 grader i live. Hvis politikerne vil, kan klimatoppmøtet bli møtet der verden ikke bare sa at fossilalderen skal fases ut, men hvordan det skal skje, sier Åsnes.

Har ikke lukket døren

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til NRK mandag at de ikke har lukket døren helt for initiativet.

– Samtidig, i den grad man skal ha et veikart for å følge dette opp, så må man jo også ha en idé om hva et slikt veikart skal brukes til, sier klimaministeren og legger til:

– Der har jeg fortsatt ikke hørt noen presentere konkrete løsninger. Så vi får se i løpet av denne uken om det kommer flere ideer.

Kutte produksjon eller bruk?

Bjelland Eriksen sier Norge ønsker at oljeproduserende land som Norge og land som bruker oljen, skal bli enige om å koordinere forbruk og etterspørsel av olje bedre enn i dag.

Han nevner CO2-prising og kvotemarkeder som tiltak Norge kan støtte.

Samtidig er han usikker på om toppmøtet kommer til å ende med en slutterklæring som sier noe veldig tydelig om kull, olje og gass.

– Det blir jo fort til at de progressive oljeproduserende landene og noen forbrukerland sitter der og diskuterer. Derfor er det ikke lett å se hvordan det eventuelt kan munne ut i noe alle kan bli enige om til slutt.

For klimatoppmøtene fungerer slik at alle land må være enige om det endelige utfallet.

– Du har noen oljeproduserende land som er litt annerledes enn Norge, som jo egentlig ikke ønsker å nevne det i det hele tatt. Og så har du enkelte andre land som ønsker å gå veldig langt, oppsummerer klimaministeren.

Mener USA preger forhandlere

Noen uker før klimatoppmøtet startet, strandet en stor internasjonal klimaavtale for skipsfarten i FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO).

Det skjedde etter det Norge og flere andre beskriver som trusler fra USA mot land som støttet avtalen.

– Det ble brukt en forhandlingstaktikk der som vi jo ikke har sett i internasjonale klimaforhandlinger før. At man går og egentlig truer myndigheter og enkeltpersoner med straffetiltak hvis man stemmer sånn eller sånn, sier Bjelland Eriksen.

USA er ikke til stede på klimatoppmøtet, etter at Donald Trump meldte landet ut av Parisavtalen.

Selv om Bjelland Eriksen sier stemningen på IMO-møtet ikke er overførbar til klimatoppmøtet, opplever han at det preger flere forhandlere i Belém.

– Det er en del av de små øystatene som ble presset veldig hardt av USA i IMO. Det er jo til dels de samme forhandlerne som møter her. Det er klart at det gjør noe med selvfølelsen din som forhandler, å bli utsatt for den typen trusler.

– Men jeg opplever ikke at det har fått noen direkte spillover-effekt i forhandlingen her, eller at noen ikke tør å si hva de mener, understreker han.