Bulk må informere bedre

Noen dager tidligere hadde avisa arrangert en nettdebatt mellom direktør Nils Gunnar Gjelsten på Glencore og ordfører Nils Olav Larsen i Vennesla kommune.

Bulk Infrastructure Holding AS har til nå investert fem milliarder kroner på Støleheia, og planen for de neste fem til ti år er at det skal investeres ytterligere 40 milliarder på Støleheia. Dette er mulig fordi Bulk har fått regulert inn et område som er større enn hele Sørlandsparken.

Mange har stilt kritiske spørsmål til Bulk etter reportasjen 20. oktober uten at bedriften har brydd seg med å svare. Etter mitt syn er det generelt unødig mye hemmelighetskremmeri rundt planlegging av datasentre i landet vårt. Bulk er gode til å lokke til seg samarbeidspartnere, men er desto dårligere til å informere lokalmiljøet. Dette har gjort meg nysgjerrig og mer interessert i hva som foregår på Støleheia. Den informasjonen som blir gitt ser jeg som et brudd på den åpenhetskulturen vi er vant til i Norge.

Ved det siste stortingsvalget var det mye debatt omkring formueskatten for Norges rikeste. Derfor vil det være nyttig å få en oversikt over hvor mye skatt de utenlandske datafirmaene og også hva eierne av Bulk betaler til Norge av den virksomheten de driver i dag. Jeg håper ikke at en viktig grunn for alt hemmeligholdet er å unngå skattlegging her til lands.

Bulk har lagt inn mye informasjon på engelsk på nettsida til Vennesla kommune under temaet næring. En sentral overskrift her er «Verdens største datasenter drevet av grønn energi». Selskapet argumenterer med at de er opptatt av klimaendringene og støtter målet i Parisavtalen om at den globale temperaturøkningen må holdes under 2 grader C.

Det er positivt at Bulk er bekymret for klimaet, men dessverre følger ikke bedriften opp dette prinsippet i aktiv handling. Med store takflater på lagerbygningene er det mulig å dekke deler av energibehovet med egenproduksjon av solenergi, og med moderne batteriteknologi er det mulig å lagre denne strømmen til en annen tid av døgnet. Bulk skriver også på nettet om ressursen som ligger i å utnytte de store mengdene av varmt overskuddsvann uten at noe har skjedd. Disse eksemplene viser etter mitt syn at datasenteret ikke prioriterer en grønn politikk.

Bulk kjøper norsk vannkraft som er en attraktiv ressurs. Norsk vannkraft er populær i en verden der storparten av verdens datasentra blir kjølt ned av fossil energi. I tillegg har bedriften installert store dieselaggregat som skal dekke strømbehovet i tilfelle strømbrudd.

Selskapet skriver på nettet at Norge har en overflod (abundance) av fornybar vannkraft. Akkurat uttrykket overflod tror jeg ikke at norsk industri og norske husholdninger i 2025 kjenner seg igjen i. Vi bor i et land der fornybar energi dekker 98 % av strømforbruket, men vi er nå kommet i en situasjon der det er nødvendig å prioritere fordeling av strømmen strammere.

Fædrelandsvennen har anslått at med dagens planer vil behovet for strøm på Støleheia i 2040 tilsvare strømforbruket til nesten 750.000 husholdninger – som er fem ganger så mye som antallet husholdninger i Agder. I tillegg melder Aftenposten at det planlegges 96 datasentra i Norge. Nå må norske myndigheter komme inn for å regulere den framtidige bruken av norsk vannkraft!