Bygde sherpasti for å gjøre ferdselen trygg – nå må den stenge grunnet rasfare

5 hours ago 4



Det som klimaforskerne har advart mot skjer – permafrosten smelter og gjør fjell ustabile.

Nå må en av de mest populære traseene i Jotunheimen, sherpastien fra Juvasshytta inn til Kjelbreen, stenges.

Det er for farlig å ferdes her.

For farlig å ferdes på stien

– Vi frykter rett og slett at steinene skal rase og at det skal komme steinsprang, sier Live Heidal, forskningsformidler ved Norsk Fjellsenter.

Isen som tidligere har holdt alt dette sammen smelter.

Advarselsskilt om farlig sti i Jotunheimen

Hit, men ikke lenger. Live Heidal ved Norsk fjellsenter og store skilt advarer turgåere mot å bruke den farlige sherpastien inn til Kjelbreen.

Foto: Even Lusæter / NRK

Sherpastien inn mot Kjelbreen ble bygd i 2012–2013. Nå frarådes folk å bruke stien.

– Det som har skjedd er at isen som ligger inni iskjernen har smelta.

Is flyter på fjellvann med isbre rundt

Isen flyter på brevannet ved Kjelbreen.

Foto: Even Lusæter / NRK

– Isbreen smelter og permafrosten under jorden tiner. Det har ført til at grunnen har blitt ustabil.

Store steinblokker har allerede rast ut, og mange flere ligger nå på vippepunktet.

Årlig avvik fra normaltemperatur i Norge sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020

Gå til NRKs Klimastatus

Deler bekymringen

Også Mai Bakken er bekymret. Hun er daglig leder i Klimapark 2469 og Norsk fjellsenter.

Hun viser hvordan smeltet is har tatt med seg stein og grus, og gravd ut under mange av de store steinene i sherpastien ved Kjelbreen.

Nærbilde Mai Bakken viser hvordan isen har smeltet og gjort sherpatrapp usikker.

Mai Bakken er ikke i tvil om sitt råd til klatrere og turister i området: – Den ruta her er rett og slett ikke grei å gå i lenger.

Foto: Even Lusæter / NRK

Hvert år tar Jotunheimen imot en halv million besøkende. Og med et landskap i rask endring kan flere populære turstier brått havne i faresonen.

Forskning viser at fjellet blir farligere

I fjellsida kalt Loftet, under Galdhøpiggen, henter klatrere ut temperaturmålinger som kan gi svar på om det er flere områder som er særlig rasutsatte.

Albert Lunde er prosjektleder i forskningsprosjektet Klimarisiko i Jotunheimen.

– Her vil ekspertene kunne uttale seg om hvor langt utviklingen har gått med tanke på tining av permafrost. Om det er enkelte områder i Jotunheimen som er mer utsatt enn andre når det gjelder fare for særlig steinsprang og steinras.

Albert Lunde står med klatrehjelm og solbriller på Loftet ved Galdhøpiggen

Albert Lunde er sterkt engasjert i utviklingen i Jotunheimen og følger nøye med på forholdene i området.

Foto: Even Lusæter / NRK

Allerede nå, tidlig i forskningen, kan de slå fast at varmere klima vil gjøre det farligere å ferdes i høyfjellet.

– I klimarisikoprosjektet prøver vi å finne ut om det er grunn til å følge nøye med på flere etablerte ruter til populære plasser i Jotunheimen.

  • Fjellklatrer ser nedover en snøkledd fjelltopp.

    Erfaren fjellklatrer fra alpin redningsgruppe hjelper til med temperaturmåling inni fjellet,

    Foto: Even Lusæter / NRK
  • Fjellklatring for å ta prøve av permafrost, fjellkant med isbre i bakgrunn

    Det er luftige arbeidsforhold på fjellet Loftet under Galdhøpiggen.

    Foto: Even Lusæter / NRK
  • Fjellklatrer henger i tau i fjellveggen og tar prøve av permafrost

    Temperaturen måles med en digital spesialenhet med en tynn nål.

    Foto: Even Lusæter / NRK
  • Totalbilde av fjellklatrer i rappell i bergveggen tar prøve av permafrost

    Det kreves stor presisjon å få til sikre målinger i forskningsprosjektet.

    Foto: Even Lusæter / NRK
  • Totalbilde av fjellklatrer i fjellvegg og mann som står på toppen og sikrer.

    Snart kan forskerne få svar på hvordan det står til med permafrosten i Jotunheimen.

    Foto: Even Lusæter / NRK

Forventer flere ras

Heidal ved Norsk Fjellsenter setter sikkerhet høyt.

– Vi var usikre i fjor, og i år har vi valgt å ikke ta med noe guiding hit lenger. Rett og slett fordi det er fare for steinsprang og ras i området.

Sherpasti i et steinete område i Jotunheimen

Det er denne stien de nå advarer mot å bruke.

Foto: Even Lusæter / NRK

Og forskere tror at dette bare er starten.

– Så lenge klimaet blir varmere og varmere så vil det gå flere ras. Dette er en konsekvens vi ikke kan unngå, seier Bernd Etzelmuller, professor i geologi ved Universitetet i Oslo.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Derfor blir Europa varmere

    Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

    Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

    Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

  • En mann kjøler seg ned med vann fra en fontene i Spania.

    AP

    Så mye varmere har det blitt

    Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

    Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

  • En kvinne slapper av i varmen i Tuileries-parken i Paris.

    AP

    Hver grad teller

    Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

    Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

    Men nå skjer det noe.

  • Barn leker i en fontene i Aten.

    AP

    Finnes det håp?

    Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

    Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

Publisert 14.07.2025, kl. 17.57 Oppdatert 14.07.2025, kl. 18.56

Read Entire Article