Clemet prøver å ta sløseridebatten et steg videre. Det er en virkelighetsfjern tilnærming.

Clemet prøver å ta sløseridebatten et steg videre. Etter mitt syn lykkes hun ikke, skriver Steffen Handal i Unio. Foto: Unio/Helene Moe Slinning

Våre medlemmer opplever en hverdag preget av svært presset kommuneøkonomi. Det forsvinner i Clemets virkelighetsfjerne tilnærming.

I kommentaren i Aftenposten 3. november prøver Civita-leder Kristin Clemet å ta sløseridebatten et steg videre. Etter mitt syn lykkes hun ikke. Det er mer av det samme og lite konstruktivt.

Clemet tegner et lite flatterende bilde av offentlig sektor, mens privat sektor fremheves som konkurranseutsatt og tvunget til å ta smarte valg for å overleve. Der bruker man egne penger, som hun skriver. Offentlig sektor, derimot, bruker bare andres penger.

Det bildet stemmer ikke med virkeligheten. Kommunene står midt i krevende budsjettprosesser. Tjenester kuttes, og innbyggerne er bekymret. Tror Clemet virkelig at kommunepolitikere tenker: «Dette er ikke mine penger, så her kan vi prioritere dumt?» Neppe. Men teksten hennes gir inntrykk av at privat sektor er smart, mens offentlig sektor sløser.

Andelen som er sysselsatt i offentlig sektor, har i lang tid ligget stabilt på rundt 30 prosent. Veksten i utgiftene skyldes flere pålagte oppgaver. Støtten til Ukraina og satsing på forsvar har økt utgiftene. Samtidig er eldrebølgen her.

Det er bra at vi lever lenger, men det vil også kreve flere folk i tjenestene. Etterspørselen etter helsetjenester vil øke – uavhengig av politiske ønsker. Spørsmålet er om vi vil at behovet skal dekkes av det offentlige eller overlates til private. Vi har allerede et todelt helsevesen.

Clemet mener skattetrykket er for høyt og avviser muligheten for å endre skattesystemet for å finansiere økte offentlige utgifter. Ja, det er høyt – blant annet fordi mange tjenester er gratis i Norge, for alle.

Men når privat forbruk i Norge bare overgås av Luxemburg, kan vi spørre: Når er det høyt nok?

Clemet peker ikke på konkrete tiltak for å redusere tjenestetilbudet eller på andre måter kutte i offentlige budsjetter. Det svekker argumentasjonen hennes betraktelig. Våre medlemmer opplever en hverdag preget av svært presset kommuneøkonomi. Det forsvinner i Clemets virkelighetsfjerne tilnærming.