Da Brussel tok jerngrep på Norge

Det var dagen for toppmøtet mellom Norge og EU, etter at EU hadde tatt jerngrep på oss.

Det lå et hvitt lag over EUs hovedstad. Et hvitt lag på den enorme Berlaymont-bygningen, EUs legendariske storstue. Det er det huset du ofte ser på TV – med de 27 flaggene utenfor.

Også Norges hus i Brussel, som symbolsk ligger med utsikt rett mot Berlaymont-bygget, hadde et lag hvit slaps utenfor.

Kort vei til Ursula

Her kan den norske EU-ambassadøren hver dag se ut vinduet og rett bort på EU-makta. Kan han til og med skimte Ursula von der Leyen innenfor vinduene der borte noen ganger?

Det var ikke Ikke mye snø denne dagen, det var ikke kaos. Men nok til å minne Brussel om at den har et rikt land der nord. Som er intenst opptatt av ferrolegeringer.

Snøen, eller andre skjulte eller åpne triks, hjalp overhodet ikke.

EU hadde bestemt seg. EUs kommissær sa, da vi stoppet ham i gangen at dette var et engangstilfelle. Men ikke en garanti mot noe mer.

EU-tilhengeren Espen Barth Eide måtte reise hjem med sin kanskje største skuffelse noensinne.

Avgjørelsen kommer

Det begynte å ta av en uke før.

Da var Jens Stoltenberg i Brussel. Det var finansministermøte, og Stoltenberg skulle også snakke ferrolegeringer.

Men Norges Brussel-stjerne, han blir oppfattet som det her, skulle også snakke ferro med EU-ledelsen.

Som vanlig er dette et nøye planlagt besøk. Norges EU-delegasjon sendte ut et langt program med Jens. Blant annet skulle han holde pressekonferanse – etter å ha snakket om jern med EU.

Det er da det skjer. Bomben går.

Norge er utenfor

Det blir kunngjort at EU-kommisjonen tar sitt jerngrep på Norge. Unionen innstiller på EUs beskyttelsestiltak og at jerntoll blir innført.

Norge slipper ikke unna selv om vi er EØS-medlem.

Det skjer mens Brussel-stjernen Jens er i byen.

Vi vet ikke helt hva som skjer, men det er da det skjer.

Jens Stoltenberg har gjemt seg. Det blir helt stille.

Han skulle hatt en pressekonferanse nå, den blir avlyst. Vi får beskjed om at næringsministeren i Oslo må kommentere fra norsk side.

I Oslo? Mens Jens er her?

Hvor er Jens?

Jeg har en fortid som politisk journalist. Jeg har lært meg at et nei ikke er et nei.

Fotograf Sidsel Avlund og jeg kommer oss ut fra Det norske hus. Ut av døra ser vi rett mot den jernlegerte makta, altså Berlaymont-bygningen.

Vi forter oss ned til hoveddøra til Kommisjonen, en automatisk dobbeltdør med EU-flagget på.

Hver gang noen går inn, deler det blå flagget seg i to, de blir liksom slukt av EUs stjerneflagg.

Etter en stund på direkten, ser jeg at Sidsel peker intenst. Det er Jens Stoltenberg som kommer ut av stjernedøra Er han lett svimmel?

Han prøver å skjære mot høyre for å unngå oss.

Fanget på kamera

Vi går så fort vi kan. Jens må stoppe – og gir sine første kommentarer på at:

Jo, han er skuffet

For det er en lobbykampanje av dimensjoner som er ført. Norge har prøvd å påvirke samtlige EU-land til å la Norge slippe tollen.

Samtlige.

Jeg lurer på hva representantene fra Kypros og Malta tenkte da Norge har banket på døra. Skjønte de hva ferrolegeringer er for noe? Dette er to land som ikke engang lager ferrolegeringer selv.

For Norge har kjørt toppet lag, en førsteellever: En angrepsrekke med Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide. Den høsten Norge skulle kvalifisere seg til Fotball-VM, prøvde Norge også å kvalifisere seg til EM – i politikk.

Sett fra Brussel

– Hvordan tror du det hadde sett ut hvis Sverige hadde presset det norske Stortinget i Oslo til en avgjørelse. Tatt kontakt med alle de norske stortingsrepresentantene?

Det sa en svenske om jernsaken. Jeg skjønte ikke helt hva han mente.

Men det er slik det har sett ut fra Brussel: De 27 EU- medlemmene skulle avgjøre en EU-sak om jern.

Utenfra rullet et land, ikke-medlemmet Norge, ut kanonene, for å endre flertallet. I en demokratisk avgjørelse der Norge ikke er med.

Motsatt hensikt?

Det sies at Emmanuel Macron på et tidspunkt ble irritert da Jonas Gahr Støre igjen tok opp ferroen. Den samme Jonas som ikke engang kjøpt de franske fregattene.

Frankrike endte med å stemme for toll – og imot Norge.

Det er godt ikke Norge vant tollstriden, sier flere. Det kunne gitt oss et helvete i Brussel i lang tid framover.

Det handler også om enkeltpersoner i politikk.

Norgesvenn ble borte

Maroš Šefčovič er EUs handelskommissær og er den som har kjørt fram jerntollen på vegne av EU.

Han er også den som i mange år har hatt den formelle kontakten med Norge gjennom EU-EØS-samarbeidet.

Maroš Šefčovič har blitt sett på som en norgesvenn i Brussel. En som skjønte Norges behov, en vi kunne gjøre business med.

Šefčovič er fra Slovakia. Han smiler bredt, og er ofte solbrun fra reiser i Sør-Europa. Han snakker høyt, har ofte fargesterke slips og rutete dress.

Han kunne vært med i en rolle i Sopranos, har jeg tenkt. Også fordi han har en engelsk aksent høres litt italiensk-engelsk ut.

Altså ikke for å være stygg med Šefčovič, han har gjort en proff jobb i Brussel i en årrekke. Men hele hans framtoning minner om Sopranos – serien om mafiaen i New York.

Der ulike aktører i New Yorks underverden gjør dealer som er mer eller mindre offisielle.

Norge har kunnet deale med Šefčovič – helt til nå.

For altså: Šefčovič er fra Slovakia – og da handlet det hele om at blod ble tykkere enn vann,

Det er her familien, eller La Familia, slo inn.

Slovakia er nemlig en stor produsent av ferrolegeringer.

Norgesvennen Šefčovič var ikke lenger norgesvenn. Han kjempet for jerntoll – mot Norge.

Jens Stoltenberg en stor fan av Sopranos, har han fortalt.

Rett før avgjørelsen møtte han Šefčovič, og fikk beskjed om at denne gangen kommer ikke Norge til EM i politikk, selv om vi mente vi var kvalifisert.

Kanskje så Jens det også slik. Var det vennen Šefčovič som sviktet ham, slik det også plutselig kunne skje i en Sopranos-episode?

Kanskje var det derfor Jens Stoltenberg gjemte seg denne novemberdagen i Brussel?