Da hyllet Kanye West Hitler. Igjen.

Altså, hva er det egentlig med Kanye West?

Er han overbevist nazist? Er han alvorlig mentalt syk? Er han en provokatør som vil teste grenser? Eller er han bare en vellykket kremmer på oppmerksomhetsmarkedet?

Det kan naturligvis være alt sammen, samtidig.

Spørsmålene melder seg på ny etter at Ye, som rapperen nå kaller seg, før helgen delte sin nye singel. Den heter «Heil Hitler».

Over den dunkende rytmen rapper Ye om alt han har misfornøyd med, og hevder han ikke får treffe barna sine til tross for at han er rik og berømt.

Refrenget består av et kor av svarte menn som taktfast roper «N--, Heil Hitler», og ja da, N står for det styggeste av N-ordene. I låtens video står mennene på rekker, skulende og bredbente.

De er hyllet inn i skinn fra forskjellige rovdyr, som har hodene og de gapende kjeftene intakt. På slutten høres stemmen til Adolf Hitler, hentet fra en tale der han ber folket reise seg for ham dersom de mener han har jobbet hardt nok for dem.

Låten er det foreløpig siste avsnittet i en mørk historie som har utfoldet seg over de siste årene, der Ye igjen og igjen har hyllet Hitler og kommet med antisemittiske utspill.

Det er kanskje unødig å si, men hvis du etter dette skulle ha lyst til å høre «Heil Hitler» via Apple Music, SoundCloud eller Spotify er ikke dette lenger mulig.

Teksten er fjernet fra de store sangtekstdatabasene. Den lever riktignok i beste velgående på X, der det er nok av brukere som hevder at Ye er et geni.

De fleste vil hevde noe ganske annet. Men Ye fremstår fremdeles som et mysterium. Det kan være fristende å tro at det hele skyldes mental sykdom fordi det hele virker så koko.

Som Kanye West hadde han et omdømme som få andre. Han stod bak hits som «Golddigger» og «American Boy», var kjent som en fornyer og en foregangsfigur, og var gift med en annen global kjendis, Kim Kardashian.

Nå er både omdømmet og kona historie. Det samme er den lukrative avtalen med giganten Adidas, som trakk seg raskt unna da Ye begynte å trekke frem Hitler i tide og helst utide.

Hvorfor skal en steinrik, svart mann være nazist og hylle Hitler? Hvorfor vil han selge T-skjorter med swastika, som Ye forsøkte seg på tidligere i år?

Hvorfor skal han slå seg sammen med menn som forfekter hvit overlegenhet, som da han og den høyreekstreme holocaustfornekteren Nick Fuentes spiste middag med Donald Trump i 2022?

Ye selv hevdet først at han var bipolar og har senere sagt at han har autisme. Og at han kan få paranoide tanker.

Dette, og den ekstreme uforutsigbarheten hans, der han kan spre styggheter om jøder i sosiale medier den ene dagen og be om unnskyldning den neste, styrker inntrykket av en mann som ikke er i vater.

Samtidig har han de siste årene vært helt konsekvent i hvem han ser på som fienden. Det er jødene.

Her står han også i en lang og dyster tradisjon. Her til lands har journalist og forfatter Lasse Josephsen gjort et foregangsarbeid i å formidle og forklare historien bak svarte som allierer seg med høyreekstreme.

Allerede tidlig på sekstitallet inviterte den svarte organisasjonen Nation of Islam først markante skikkelser i Ku Klux Klan, og deretter George Lincoln Rockwell fra det amerikanske nazistpartiet.

Rockwell kvitterte med en kompliment da han kalte Eijah Muhammad, Nation of Islams leder, for «den svarte manns Adolf Hitler».

Det var ikke siste gang svarte radikale og hvite høyreekstreme fant sammen i overbevisningen om at jødene var deres virkelige fiende. I en gruppe som opplever undertrykkelse, kan slike konspirasjonsteorier for noen få virke ekstra forlokkende.

Når du uansett opplever at verden er rigget mot deg, kan det gjøre deg mottagelig for konspirasjonsteorier som har klare syndebukker å peke på.

Ye kan være mentalt syk, han kan være høyreekstrem, og han kan fint være en kalkulerende provokatør i tillegg. Han kan være en av dem som møter moralsk fordømmelse med å bli enda drøyere.

«The shit that I’m posting on Twitter, they tellin’ me Ye don’t say that», rapper han i «Heil Hitler». Og så: «N—s see my Twitter but they don’t see how I be feeling, so I became I nazi yeah bitch I’m the villain.»

Det er nok av lyttere der ute som tolker disse tekstlinjene så velvillig som mulig. Dere sier at jeg er skurken, ja vel, da blir jeg skurken. Heller enn å tekkes dere, blir jeg det dere beskylder meg for å være.

Det kan stemme med det Ye selv sier om sitt eget sinn, og om at han får lyst til å gjøre det motsatte av det andre sier han skal gjøre. Selv har han antydet at det har med diagnosene å gjøre.

Men slik passer Ye også utmerket til Maga-bevegelsen. Noe av det attraktive for de mest ihuga Trump-tilhengerne, synes å være trassen, gleden ved å valse over moralske grenser satt av alle og fnyse av fordømmelsen.

Med andre ord er det mulig å se på Yes promotering av Hitler fra mange synsvinkler. Men til syvende og sist er det kanskje viktigere hva han faktisk gjør enn hvorfor han gjør det.

For dette er ikke bare tweets og låter. Det han lirer av seg, får faktiske konsekvenser i den virkelige verden.

I oktober i 2022 gikk en gruppe demonstranter opp på en veiovergang i Los Angeles og hengte opp et banner med teksten «Kanye West hadde rett om jødene».

Deretter gjorde de nazihilsen. Holocaust-museet i samme by fortalte at de mottok enorme mengder hat og trusler via sosiale medier etter at de inviterte rapperen til å komme på en omvisning.

Så kanskje betyr det egentlig ikke så mye hvorfor du gjør det du gjør, tross alt. Det viktigste er at du gjør det.