1 week ago
18
– Det er kanskje uvanlig, men for oss var det helt avgjørende, sier hun.
Publisert 12.04.2026 15:47 Sist oppdatert 8 minutter siden
Erika Aasen sitter i lokalene på Østkanten i Oslo, og tenker tilbake på en tid som var vanskeligere enn nå.
– Når du har barn som har genuine interesser og som kan lese, skrive, regne, men som ikke trives, da er det utrolig mange timer som føles bortkastet for dem, forteller hun.
Da Erikas eldste sønn skulle begynne i første klasse, ble det ikke helt som forventet.
Fra start opplevde han skolen som vanskelig, og et sted han ikke ønsket å være.
Etter hvert tok familien et uvanlig valg.
Hoppet av skolen
– Jeg husker at Leo pleide å spørre meg: Men hva gjør jeg på skolen? Jeg kaster bort tiden min. Jeg kaster bort livet mitt, sier Erika.
Hun og familien forsøkte først å finne løsninger innenfor skolesystemet, uten å lykkes.
– Det var en fortvilet situasjon. Når barn generelt ikke trives, kan de trekke seg unna, stikke av eller bli frustrerte i hverdagen, sier Erika.
Til slutt begynte familien å se etter andre former for utdannelse.
– Vi prøvde mange forskjellige skoler, men den eneste utveien vi så der og da var å hoppe av skolen og finne tilbake relasjonen og lærelysten, sier hun.
Dette er skolevegring eller ufrivillig skolefravær:
Antallet elever som er mye borte fra skolen har økt kraftig de siste årene.
Dette er barn som egentlig ønsker å gå på skolen, men ikke får det til. Vanligvis kalles det ufrivillig skolefravær eller skolevegring.
Det finnes ingen tall i Norge på hvor mange som har et høyt ufrivillig skolefravær.
I en rapport fra Kirkens Bymisjon fra 2023 skriver de at det kan være flere enn 30.000 barn som sliter med å møte opp på skolen.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mener problemet har vokst siden pandemien.
Skolevegring skyldes ofte et samspill mellom psykologiske, sosiale og skolefaglige faktorer, der barnet opplever så stort emosjonelt ubehag eller angst at det ikke klarer å møte på skolen.
«Unschooling»
I en periode la familien bort alt som handlet om skolepensum.
– Vi kaller det «unschooling». Det er en form for læring som ikke baserer seg på skolebøker, skoletimer eller læring, men barnets egne interesser, sier Erika.
Hun mener barn lærer best når motivasjonen er der.
– Hvis du er interessert, lærer du fort. Men hvis du er lei, så går det ikke inn uansett hvor mye du prøver. Vi ønsker å bevare de interessene og lidenskapene.
Hun forklarer at familien brukte tid på å finne gode bøker, oppsøke museer eller fagmiljøer knyttet til barnas interesser.
– På hvilken måte har hverdagen blitt bedre for dere?
– I det du ikke må tvinge, lokke eller bære barn til skolen, men kan si god morgen og være åpen for hva man skal bruke den dagen på. Da kommer relasjonen tilbake, og man ser barnet på en ny måte, svarer hun.
Hjemmeundervisning er lov i Norge, da det er opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Men undervisningen må tilsvare offentlig opplæring, og kommunen fører tilsyn for å sikre at målene nås, ifølge opplæringsloven.
«Unschooling» forklart:
«Unschooling» er en form for interessebasert læring som ikke tar utgangspunkt i en lærer, skolebøker eller læreplan. Men heller barnets egne interesser og initiativ.
Hjemmeundervisning er lov i Norge, da det er opplæringsplikt, ikke skoleplikt. Men undervisningen må tilsvare offentlig opplæring, og kommunen fører tilsyn for å sikre at målene nås.
Foreldre kan selv stå for opplæringen ved å melde fra til kommunen på forhånd.
Unschooling skiller seg derfor fra tradisjonell hjemmeundervisning ved at sistnevnte ofte følger en strukturert læreplan hjemme, mens unschooling er fullstendig fleksibelt.
Startet butikk med sønnen
En av tingene sønnen Leo fant glede i var triksing på sparkesykkel med vennene sine.
– Vi pleide å bestille deler til sparkesyklene våre, og legge dem i en liten kasse som stod på kjøkkenet vårt. Men det var vanskelig å finne delene man trengte, sier sønnen Leo.
Det som startet som et behov for plass, utviklet seg til noe mer.
– Vi hadde egentlig ingen plan om å starte verken butikk eller verksted. Vi trengte bare et sted å være, sier Erika.
Sparkesykkelbutikken åpnet i 2013, nå tar Erika imot andre i lignende situasjoner som det de var.
– Alle er velkommen
Lokalet er blitt til Slope Akademiet – et kreativt samlingspunkt for barn og unge, både i og etter skoletid. SLOAP står for Space Left Over After Planning.
Her finnes sparkesykkelbutikk, keramikkverksted, modellbygging og utstyr til å lage plakater og klistremerker.
– Vi har ungdom helt ned i 10–13-årsalderen og opp til 25. Det er et sted for å skape noe selv, sier Erika.
Felix er en av dem.
– Jeg tror jeg er her 70 prosent av tiden, og på skolen 30 prosent, sier han.
Felix kom hit for omtrent to år siden, da han trengte deler til sparkesykkelen sin.
Siden har butikken og klubben blitt et slags tilfluktssted for ham.
– Jeg synes ikke det er noe gøy på skolen, det er kanskje det verste som finnes. Så jeg vil heller være her og jobbe, forteller han.
Han trykker design på T-skjorter, pakker varer og lager egne produkter med 3D-printer.
Felix forteller at han opplever skolehverdagen som vanskelig, både faglig og sosialt.
– De dagene jeg skal på skolen sliter jeg veldig med å stå opp. Det eneste jeg tenker er at nå er det en ny dag, nå skal jeg på skolen, og at det er veldig tungt å tenke det.
Han vil derfor heller bruke tid i skatebutikken.
– Her er det ingen utestenging eller noen andre ting. Her er alle velkommen som de er, sier Felix.
– Må tenke annerledes
– Det er for mange elever som faller fra, eller som opplever at skolen ikke er relevant nok. Det er noe vi jobber mye med i Oslo, sier Julie Remen Midtgarden, Byråd for utdanning i Oslo (H).
Hun mener Norge bør ha et godt nok skoletilbud til at vi klarer å tilrettelegge for alle elever, uavhengig av hvilket utgangspunkt de har.
– Men da kan det hende at vi må tenke litt annerledes. Den enkelte skole må tilrettelegge bedre, finne andre undervisningsopplegg og mer praktiske undervisningsopplegg enn det vi får til i dag, sier byråden.
Samtidig mener hun dette ansvaret må ligge hos skolen – ikke de foresatte.
– Det er det offentliges oppgave å følge med og sørge for å ha dialog med foreldre og foresatte, og sikre at barna får den opplæringen de skal ha, sier hun.
Gikk tilbake til skolen
Pausen fra skolebenken ble likevel helt nødvendig for Erikas sønn Leo.
– Skolen var ikke egentlig vanskelig for meg. Jeg har alltid vært interessert i historie, naturfag, engelsk og lignende. Jeg brukte en del tid på det jeg interesserte meg i, selv om jeg ikke var på skolen, sier Leo.
Etter flere år kom han tilbake og begynte på videregående.
– Det var jo annerledes, men det gikk greit. Jeg gikk yrkesfag, så det var mye praksis, det tror jeg også gjorde det lettere.
I dag jobber Leo som kokk.
Erika legger likevel ikke skjul på at valget om å ta barnet ut av skolen var skummelt.
– Det er innmari skummelt, det er kjempeskummelt. Det føles som å hoppe av et tog til fremtiden og at barnet ditt ikke er med. Men så finnes det utrolig mange veier til et voksenliv der man har jobb, har en kompetanse og lever et godt liv.
– Så du angrer ikke?
– Nei, jeg har ikke angret en eneste dag etter at vi hoppet av, sier hun.
Hun håper folk kan se på alternativ opplæring med mer åpenhet.
– Foreldre har et ansvar
Men Erikas løsning har ikke Utdanningsdirektoratet spesielt tro på.
– Foreldre som velger å undervise sine barn hjemme, eller ta barn ut av skolen, har et stort ansvar for å sikre at barna får den opplæringen de har krav på, sier avdelingsdirektør Linda Eklund Bræin i Utdanningsdirektoratet.
Samtidig mener hun at utviklingen rundt elever som ikke klarer å være på skolen er bekymringsfull.
– Vi ser dessverre en økning av skolefravær de siste årene og det er bekymringsfullt. Fravær kan gå utover elevens faglige og sosiale utvikling, og få konsekvenser for eleven både på kort og lang sikt.
– Mener du at tiltakene på skolen er gode nok?
– Vi vet at variasjon i barns behov er stort, og det et klart mål i norsk skole å ivareta motivasjon og lærelyst, og det jobbes mye med lekbasert læring og tilpasset opplæring, særlig i de første skoleårene, sier Bræin.
Kunnskapsdepartementet på sin side sier på generelt grunnlag at barn har plikt til grunnskoleopplæring fra det året de fyller seks år, til de har avsluttet det tiende trinnet.
Og at opplæringen skal være i samsvar med læreplaner for fag, enten det er på skolen eller hjemme.
.jpg)
English (US)