18 hours ago
4
Putins ufravikelige krav:
Dersom Vladimir Putin får oppfylt ønsket sitt om å overta Ukrainas «festningsbelte», kan det føre til en farlig dominoeffekt.
Publisert 23.10.2025 09:17
Den blodige frontlinjen i Ukraina markerer en tydelig grense i den pågående krigføringen med russiske styrker.
Selve kjernen av det ukrainske forsvaret ligger imidlertid noen kilometer unna.
Ukrainas såkalte «festningsbelte» i Donetsk er ikke bare en linje på et kart, men representerer landets hovedbefestede forsvarslinje i regionen.
Denne kritiske strukturen har spilt en nøkkelrolle i landets 11 år lange forsvarskamp, og står høyt oppe på ønskelisten til Russlands president Vladimir Putin.
Dersom makten over det ukrainske «festningsbeltet» faller under russisk kontroll, vil det kunne få alvorlige konsekvenser, ifølge ekspertene.
Vil gjøre Ukraina sårbart
Selve «festningsbeltet» strekker seg over 50 kilometer fra byen Slovjansk i nord, til Kramatorsk og Kostjantynivka lenger sør i landet.
– Helt siden 2014 har Ukraina bygget nye militære befestninger i området, sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Kristian Åtland, til TV 2.
De har etablert forsvarslinjer, skyttergraver, minefelt, grøfter, stridsvognhindre og piggtrådsperringer for å holde russiske styrker unna det strategisk viktige området.
– Det ukrainerne er bekymret for, er naturligvis at hvis Russland får det, gjennom forhandlinger eller framgang på slagmarken, så vil resten av Ukraina være sårbart for russisk aggresjon, sier Åtland.
På nåværende tidspunkt er rundt tre fjerdedeler av Donetsk fylke under russisk kontroll, mens Ukraina tviholder på de siste 25 prosentene.
Helt siden starten av invasjonen i 2022 har president Putin vært krystallklar på at han ønsker seg full kontroll over Donetsk fylke.
Det finnes det flere grunner til.
Frykter fremrykking
«Festningsbeltet» bidrar til å beskytte flere sentrale byer i Ukraina, som brukes til å bevege styrker og flytte forsyninger frem til styrkene.
Dersom Ukraina blir tvunget til å gi fra seg kontrollen, vil russiske styrker kunne trekke over 80 kilometer lenger vest i landet, ifølge en analyse fra den USA-baserte tankesmia The Institute for the Study of War (ISW).
– Dersom russerne får den tilgangen, så vil de kunne rykke enda lenger frem om de ønsker det – og det vil Putin, sier tidligere generalløytnant i Forsvaret, Arne Bård Dalhaug, til TV 2.
Krigseksperten forklarer at terrenget utenfor Donbas-regionen forandrer seg. Det blir flatere, og det finnes færre naturlige hindringer i form av for eksempel store elver.
– Dette gir angriperne tilgang til et veinett og et terreng som militært sett er enklere å bruke for å rykke frem mot de store byene, sier Dalhaug.
Da vil russiske styrker kunne nærme seg storbyene Kharkiv og Dnipropetrovsk – og ikke minst komme tettere på Kyiv.
Foreslår «byttehandel»
Til tross for iherdige forsøk, så har Putin så langt ikke klart å erobre det viktige ukrainske området, og ISW anslår at det vil kunne ta russerne flere år å erobre «festningsbeltet» med militær makt.
Dalhaug tror imidlertid ikke at Putin har tenkt å gi opp med det første.
Selv om Putins krav om overgivelse av Donetsk har vært ufravikelig, så har det den siste tiden kommet antydninger om en mulig «byttehandel», ifølge kilder til The Washington Post.
Under et møte med USAs president Donald Trump i forrige uke skal Putin ha foreslått å gi fra seg noe av terrenget i de russisk-okkuperte delene av Zaporizjzja og Kherson – i bytte mot Donetsk.
Dette er områder som Dalhaug beskriver som «verdiløst terreng for Russland», på bakgrunn av beliggenheten til den store elven Dnepr.
– Og det vet Putin selvfølgelig, at det er et militærstrategisk verdiløst terreng sammenlignet med selve plommen i egget, som ville være å få tilgang til veisystemene på vestsiden av «festningsbeltet», forklarer han.
Putins nåværende fredskrav:
Russland krever full kontroll over Donbas og beholder Krim, samt garanti for at Ukraina forblir nøytralt og ikke søker Nato‑medlemskap.
Krever at Ukraina demilitariserer seg og reduserer størrelsen på hæren betraktelig.
Insisterer på opphevelse av vestlige sanksjoner og beskyttelse av russisktalende minoriteter i Ukraina.
Ifølge Reuters‑kilder skal disse punktene være identiske med kravene som Russland la frem under Alaska‑møtet mellom Putin og Trump i august 2025.
Kilde: Reuters.
Avlyser toppmøte
Krigseksperten tror heller ikke Putin er villig til å inngå en våpenhvile langs den nåværende frontlinjen, noe Trump tidligere har tatt til orde for.
– Betyr dette dårlig nytt for Ukraina?
– Det er generelt dårlig nytt for alle, også for Russland selv, men det er jo ikke noe som bekymrer Putin så veldig. Akkurat nå ligger det ingenting på bordet som jeg kan se som indikerer en avslutning på krigen, sier Dalhaug.
Krigseksperten får støtte fra sjefsforsker Åtland, som ikke tror at Ukraina vil være villig til å gi fra seg landområdene i Donetsk fylke for å få til en fredsavtale eller våpenhvile.
– Folk har kriget og dødd for å forsvare områdene som Ukraina i dag har kontroll over. Da virker det urettferdig at man skal måtte gi fra seg dette som del av en forhandlingsprosess, sier Åtland.
Forskeren viser også til meningsmålinger utført av Kyiv International Institute of Sociology (KIIS), som viser at rundt 52 prosent av befolkningen ønsker at Ukraina skal kjempe til alt territorium er gjenerobret.
– Det betyr at for ukrainske politikere og landets president, så risikerer de å få befolkningen mot seg dersom de går med på slike landavståelser, forklarer Åtland.
Til tross for mange møter mellom statsledere og forhandlere i Russland, USA og Ukraina, så ligger det ingen fredsavtale på bordet.
Trump og Putin skulle i utgangspunktet holde et møte i Budapest i nær fremtid, men tirsdag bekreftet Det hvite hus at møtet er avlyst.
English (US) ·