Datteren har ikke sett fredsprisvinneren på to år: – Gleder meg til å klemme henne

2 hours ago 2

– Vi håper hun kommer, selv om det ikke er uten risiko, sier Maria Corina Machados datter, Ana Corina Sosa, som NRK treffer i New York.

Hun er selv i ferd med å pakke koffertene for turen til nobelfestligheter i Oslo. Dit reiser også hennes to brødre og bestemor.

Sist familien så Maria Machado var julen for to år siden.

– Min mor har levd i skjul i 15 måneder under konstante dødstrusler. Jeg vet ikke hvor hun er i dag og vi har ikke sett hverandre på nesten to år, forteller Sosa.

– Hvordan skal dere feire når dere møtes igjen?

– Jeg vet ikke. Vi blir sannsynligvis overveldet, og har veldig mye å prate om. Vi snakkes jevnlig på telefon, men det er også mye vi ikke kan snakke om fordi regimet følger med, og vi kan ikke lede dem til hvor hun er.

– Men når vi ses er jeg sikker på det blir tårer og glede og klemmer. Jeg savner å klemme henne. Jeg savner å kjenne lukten hennes, og se henne i levende live. Vi kommer til å bruke tiden vi har med hverandre godt.

En kvinne står i en grønn park iført en brun frakk, genser og rutete bukser. Hun har langt, bølgete hår og smiler. I bakgrunnen kan man se et gjerde av trestokker og vegetasjon. Omgivelsene gir en høstlig stemning.

Kalte Machado «rømling»

Venezuelas riksadvokat Tarek William Saab advarte i november Machado mot å reise til Oslo:

– Ved å oppholde seg utenfor Venezuela mens hun har flere pågående etterforskninger mot seg, vil hun bli ansett for å være på rømmen, sa Saab til nyhetsbyrået AFP.

Machado er anklaget for «sammensvergelser, oppfordring til hat og terrorisme» av Maduro-regimet, som nektet å gi fra seg makten etter at opposisjonen ifølge internasjonale observatører vant fjorårets valg.

Men reisen til Oslo blir ikke noe farvel med Venezuela, sier datteren.

– Det er absolutt hennes intensjon å reise tilbake til Venezuela og være med folket vårt.

– Men hvordan vil hun være i stand til det, om Maduro fortsatt er ved makten?

– De detaljene kjenner jeg ikke, av åpenbare grunner. Det ville satt både henne og meg i fare om jeg hadde sånn informasjon. Men regimet er svakere enn det har vært noen gang.

Hun forteller at hun i mange år kunne besøke moren jevnlig i Venezuela. Men etter valget i fjor sommer ble det umulig, og moren måtte gå i skjul.

En kvinne med rødbrunt hår står foran en parkvei, iført en brun jakke og beige genser. Bak henne er det flere benker og trær, og noen personer går forbi i bakgrunnen. Lyset er klart og det er tydelige høstfarger i omgivelsene. Bildet gir et inntrykk av en rolig høstdag i en urban park.

– Alle har opplevd adskillelse

Opplevelsen av å være adskilt fra familien deler fredsprisvinneren for øvrig med store deler av Venezuelas befolkning: 7,9 millioner venezuelanere har forlatt landet siden 2015, ifølge FNs flyktningorganisasjon UNHCR.

Det utgjør nær en tredel av befolkningen.

– Den adskillelsen jeg og mine brødre har opplevd, er bare én av millioner av slike historier. Så dette er en del av kampen for fred og frihet og demokrati.

Selv har Ana Corina Sosa skapt seg et liv i New York etter at hun måtte forlate Venezuela for 13 år siden.

Hun jobber i IT-bransjen, men bruker også tiden sin på å representere moren rundt i verden. I fjor var det for eksempel datteren som tok imot EUs menneskerettighetspris – Sakharov-prisen – på morens vegne.

I Oslo kan moren – forhåpentligvis – ta imot prisen selv.