7 hours ago
2
Tilbake på rommet sykehjemmet der pappaen hennes ble drept, krever Cecilie Lanes at det må hindres at hvem som helst kan komme seg inn til sårbare eldre.
Publisert 14.12.2025 08:09
– Det hele er så meningsløst at du bare blir helt oppgitt. Det er det jeg føler på. Oppgitthet og maktesløshet.
Det sier Cecilie Lanes. Hun er tilbake på Lyngstunet helse- og omsorgssenter i Lyngen kommune.
Det var her hennes far, Asbjørn Lanes, brutalt ble drept med kniv mens han satt i lenestolen på sitt eget rom 24. november.
Ubegripelig
En mann i 50-årene er siktet for drapet, og varetektsfengslet. Etterforskningen har så langt ikke avdekket noen forbindelse mellom den drapssiktede og Asbjørn Lanes.
Heller ikke mannens forsvarer, Ken Olav Warth, kan si at det er informasjon som skulle tilsi at det var en bakenforliggende konflikt mellom de to.
For datteren Cecilie er det ubegripelig at den fremmede mannen ble sluppet helt inn på rommet til faren.
– Det er bare tomt og merkelig. Og trist, selvfølgelig. Jeg er fortvilet på vegne av samfunnet vårt for at noe sånt kan skje, sier 53-åringen etter å ha vært inne på rommet, og snakket med de ansatte på omsorgssenteret.
Nå krever hun at det blir tatt grep for å hindre at slike ting kan skje igjen.
– Jeg tenker at vi må gå i gang med å lage et nasjonalt regelverk for besøkskontroll, noe som skal gjelde for hele landet.
Låses om natten
Pasient- og brukerombudet bekrefter at ved mange institusjoner er det ingen kontroll av hvem som går inn til de eldre som bor der.
Ombudet er underlagt Statsforvalteren og skal blant annet ivareta interessene til eldre som bor på institusjoner.
– Ja, slik er det mange steder. Også på sykehus kan man jo gå inn og ut døgnet rundt, mens på de fleste sykehjem og institusjoner er døren låst om natten, sier Jannicke Bruvik, som er nasjonal talsperson for Pasient- og brukerombudet.
Hun sier et krav om økt kontroll er en vanskelig diskusjon. Det er motstridende hensyn å ta.
– Man kan jo se for seg, om det hadde vært nok personale til det, at man kunne si fra om at det var besøk, og spørre om det passer med besøk nå, sier Bruvik.
– For de som bor på sykehjem og institusjon, så er dette deres hjem. De har rett til å ta imot besøk av hvem de vil og når de vil, uten at andre skal kontrollere det. Samtidig har de også rett til å være trygg i sitt eget hjem.
– At hvem som helst skal kunne gå inn i rommet deres når som helst, er heller ikke greit. Det blir en veldig vanskelig balansegang, sier Bruvik.
En ting Cecilie Lanes ser for seg, er ganske enkelt. At ansatte får vite hvem det er naturlig å ønske velkommen på besøk.
Risikovurdering
– Hadde jeg hatt foreldre i live nå, så hadde jeg levert en liste over hvem som er naturlig besøkende til min far. Det skulle vært familie og venner. Og om noen ville inn på rommet, og ikke står på listen, så hadde jeg ønsket å bli kontaktet.
– Da kunne jeg gjort risikovurderingen. Det som ikke ble gjort på en god nok måte denne gangen, sier Cecilie Lanes.
Pasient- og brukerombudet synes det kan være interessant å se nærmere på Lanes sin idé.
– For noen kan det godt være en god idé. Da må man være helt sikker på at pårørende vil det beste for den som bor der. Det er ikke alltid man har sammenfallende interesser. Det er pasientens ønske som må stå aller høyest sier Jannicke Bruvik.
Cecilie Lanes vil også sende klage til Helsetilsynet i håp om å bli hørt om behovet for bedre sikkerhet for de eldre.
God omsorg
– Jeg ønsker at de skal gå gjennom systemer for internkontroll og risikovurderinger. De må se på rammeverket nå, sier Lanes.
Samtidig ønsker hun å presisere at hun ikke vil rette kritikk direkte mot de ansatte på Lyngstunet helse- og omsorgssenteret, som hun mener tok godt vare på faren.
– Pappa har alltid blitt tatt godt vare på, og vi har alltid blitt tatt godt imot når vi har vært her som familien hans. De har gjort så godt de kan for å ta vare på pappaen min. Så jeg sitter igjen med gode minner og møter her, sier den etterlatte datteren Cecilie Lanes.
English (US)