De åpne dørers rambukker

KOMMENTAR: Etter halvannen time med Janove-inspirasjon er jeg cirka null inspirert. Er det han, meg eller verden det er noe gale med?

Janove Ottesen er ute på turné med sitt foredrag «Se det for deg», som også inneholder en del musikk. Foto: Anders Minge

Jeg vil gjerne understreke det, før vi freser gjennom inspirasjonskonsertforedragenes pussige verden, at det muligens – sannsynligvis? – er meg det er noe gale med. Da Janove Ottesen høstet sluttapplausen fra en full sal i Sandnes Kulturhus, og min datter (17) erklærte at dette var skikkelig gode greier, satte jeg meg i bilen og tenkte:

Hva i alle dager var det?

Ok, dette blir litt langt, men jeg skal prøve å dra deg gjennom tankerekkene og hendelsesforløpet her.

Tirsdag kveld hadde Janove Ottesen, ikke helt ukjent fra Kaizers, en turnéstart for «Se det for deg», som er ... ja, sant, her starter problemene. En konsert med masse prat? Et foredrag med litt musikk? Mitt liv? Artisten og mennesket Janove – mine erfaringer? Noe sånt. En soloversjon av «Hver gang vi møtes», foreslo avkommet, og vi ble enige om det.

Resten var vi uenige om.

Sang og musikk

Kvelden åpnet med at bandet Edel sang tre sanger. Edel er en duo bestående av Malin Stokka og Vera Ottesen. Det kjennes ikke kjempegodt å påpeke faktaopplysningen at halve Edel er Ottesen, datter av sin far, for folk skal få være sin egen person og slippe å alltid være datteren til ... i alle sammenhenger. Edel er gode, de har kvalifikasjoner, uavhengig av hvem foreldrene er, og gjorde seg på ingen måte bort.

Edel (Malin Stokka og Vera Ottesen) er med som oppvarmere på Janove Ottesens turné. Foto: Anders Minge

Så kommer han sjøl inn og begynner å snakke. Først kommer Kaizers, the origin story. Fint nok, selv om den er fortalt noen ganger før. Som smør i sausen her snakker Ottesen, som har passert 50, om sine valg i livet. Mhm, ja, greit nok. Man må velge. Fotball eller studier. Ja, jo, sånn er det. Militæret var et drittår. Men ut av motgang kommer nye, viktige valg.

Ikke gi opp!

Mye ved dette foredraget, som er delvis konsert (fire sanger), kjennes nesten litt ubehagelig å skrive om. Jeg liker nemlig Janove Ottesen. Han er en fin fyr. Han er en veldig god vokalist og frontmann i Kaizers. Han er en suksess, en kjekk sølvrev som jeg unner alt godt.

Alt og adle i den kjellaren e hans. Halleluja!

Meeeen ...

Kapteinen

En liten omvei, før vi returnerer til Janove.

I fjor hadde Aftenbladet besøk av Kapteinen, du vet, han milde, tettbarberte men strenge i Kompani Lauritzen. En venninne av meg elsket inspirasjonsforedraget hans og beskriver ham alltid som «reint snob» mens hun ser på mannen sin med sånne «meh, svak firer»-øyne som bare kåner mobiliserer. Uansett, når b-kjendisene fra Austlandet ikke vil stupe baklengs for å bli den beste versjonen av seg sjøl, er det Kapteinen som ser dem inn i øynene og sier «det er ikke farlig, du kan klare det, du må bare grave dypt».

Kapteinen, og andre omreisende inspiratorer, sier ikke rett ut at det er i motbakke det går oppover, med det er liksom det de sier. Så griner b-kjendisene en skvett, før de graver dypt, stuper baklengs, ser inn i kamera og sier «der gravde jeg dypt».

Foran en gjeng blaserte, kyniske journalister, undertegnede i fremste rekke, snakket Kapteinen – en tipp topp trivelig type – om ting han hadde opplevd, folk han hadde truffet og at folk klarer det utroligste hvis de graver dypt. Det er, angivelig, en kjeller under kjelleren, så det er bare å grave. Disiplin er viktig. Forberedelser. Stille krav. Dette skulle være grassat inspirerende.

Noen av mine kollegaer ble nok voldsomt inspirert. De gikk sporenstreks ut og gravde i kjelleren. Men under hele dette «bli den beste versjonen av deg selv»-foredraget satt jeg og tenkte «Kaptein, min kaptein, alt dette er jo selvfølgeligheter? Dette er de åpne dørers rambukker som høster frukt ved å omformulere Facebook-visdom fra 2014».

Visualisering

Den samme følelsen, sorry, Janove, fikk jeg da Kaizers-historiene gikk over i mer generelle betraktninger om dette og hint. Jeg kan umulig gi en rettferdig gjengivelse av alt han sa, men jeg noterte meg at det er bare å sette urealistisk høye mål – og nå dem. Det er også viktig å huske på at reisen er det viktige, ikke målet.

Litt forvirrende, men ok.

Videre skal man visualisere seg selv og det man gjør, og så gjøre det, for da skjer det. Jeg tillater meg å være en smule skeptisk, men jeg er altså en slags grinebiter, og det er fullt mulig at jeg tar feil. Min erfaring med visualisering begrenser seg til imaginære gevinster i det hekkans pantelotteriet.

Nu vel.

Janove møter en slags vegg under koronaen. Det har han til felles med 97 prosent av oss, alle vi som ikke er særlig begeistra for pandemier, isolasjon og sjansen for at verden går til helvete, tralala. Etter en lang periode med daglig ost og vin, hva gjør man? Jo, man slutter med daglig ost og vin. Man ansetter en personlig trener til to økter i uken, tar en periode uten alkohol, og vips! så sover man bedre. Da jobber man bedre. Å være i god form er voldsomt positivt!

Altså, alt dette er sant. Janove Ottesen forteller ikke skrøner. Tvert imot, dette er oppskriften på å få det bedre. Gjør bra ting, få det bedre. Men atte atte atte, er dette ny informasjon? Er ikke dette noe vi alle vet? Styrketrening, isbading, yoga, sauna og et godt kosthold kan gi positiv effekt? På mitt mest nedrige og infame tenkte jeg at dette er sølepyttdyp livsvisdom, men akkurat da satte Ottesen seg til orgelet, eller til pianoet, og sang en sang.

Wo-ho! Der er han knallgod! Please don’t quit your day job, son!

Janove Ottesen og hans kjære pumpeorgel. Foto: Anders Minge

Pilegrimens vandring

Så tar vi en ny runde, blant annet gjennom pilegrimsveien til Santiago de Compostela, verdens mest omtalte «reisen er viktigere enn målet»-tur, et slags selvrealiserings-syden for øvre middelklasse. Og det viser seg at ... reisen er viktigere enn målet, også for Ottesen.

Historien om Kaizers comeback er vitterlig en kul fortelling, men det lugger litt i romantikken hver gang musikken og bandet omtales som «produktet». Her vil jeg gjerne legge til, i rettferdighetens navn, at folk rundt meg så ut til å kose seg. De har betalt 530 kroner for denne halvannen timen, og jeg ser ikke bort fra at mange synes det var riktig så godt tenkt og sagt og sunget.

Jeg signerer bare på at det var godt sunget.

Resten er, sett gjennom kynismens numne filter, lavterskellivsvisdom, not that there’s anyting wrong with that.

Som sagt, det er muligens meg det er noe gale med. Jeg tar høyde for det. Jeg synes vi overstrømmes av folk som skal inspirere oss for inngangspenger. Den er en industri av folk som reiser på bedriftsbesøk for å fortelle om graving i kjellere, om at reisen er målet og at det er i motbakke det går oppover. Kanskje dette er en sånn personlighetsgreie, men jeg er virkelig ikke mottakelig for dette. Ny innsikt? Ja, takk. Unike historier? Ja, gjerne det. Folk som er fabelaktig flinke til å fortelle noe substansielt om noe? Jeg er med!

Jeg elsker også framvisning av talent, og det skal han ha, Ottesen, at når han setter seg ved orgelet og synger «Dieter Meyers Inst.», da elsker jeg samfulle fire minutter. For en fyr!

Syng, mann, syng!

Men litt for mye av dette, som Ottesen har kastet seg på, er plasking på grunnå. To ukentlige timer med personlig trener gjør noe med den fysiske formen? Nisj? Visualisering av den beste versjonen av seg selv? Not for me, Clive, not for me. Det handler om å tørre å sette seg mål – men også om å akseptere det uperfekte. Javel, eg vett’kje eg.

Høre mannen synge? Take my money!

Jeg beundrer altså Janove Ottesen. Han er ikke skuddredd. Han bjuder på. Han prøver nye ting. Han er en god formidler som har gode historier fra et liv vi andre ikke har levd. Å drive landets største rockeband, å gå fra suksess til suksess, det må man bøye seg i hatten for. Jeg har aldri sett ham ha en dårlig konsert, og jeg har vært på flere enn jeg kan telle. Hvis han – og publikum – synes dette konseptet er interessant og inspirerende, gå med Gud, for all del.

Hvis folk vil grave i kjelleren, grave enda litt dypere, isbade i saunaen, gå pilegrimsleder, visualisere og høre kjente stemmer si at det er i motbakke det går oppover, peis på! Det er ingenting gale med å slå inn åpne dører selv om det kan virke noe overflødig. Bli inspirert! Gå i fred, tjen Herren med glede og bli den aller, aller beste versjonen av deg selv, gjerne med Janove Ottesens hjelp.

Kanskje er det meg det er noe gale med, men jeg vil heller høre mannen synge.