De kjempet mot IS. Nå er de omringet. Har USA snudd ryggen til en gammel alliert?

ISTANBUL: Våpenhvilen holder, men fremdeles kan Syria stå overfor sin største utfordring etter diktatoren Bashar al-Assad.

Medlemmer av de kurdiskledede Syrian Democratic Forces (SDF) venter i kø på å inngå fred med den syriske regjeringen, her fotografert i Raqqa, 27. januar. Foto: Karam al-Masri Reuters / NTB

Mandag 19. januar 2026 kollapset vaktholdet ved et av verdens største fengsler for IS-fanger, al-Shaddadi nordøst i Syria.

Det er fortsatt uklart hvor mange IS-fanger som har rømt. Estimatene varierer fra 120 til 1500.

Den saudiarabiske TV-kanalen Al-Hadath har besøkt al-Shaddadi-fengselet. Videoer viser at det nå er helt tomt for fanger.

I årevis ble fengselet voktet av Syrias demokratiske styrker, SDF. Dette er styrkene til de i praksis selvstyrte kurdiske områdene nordøst i Syria.

SDF var hovedstyrken til USA på bakken i kampen mot terrororganisasjonen IS.

Men nå har deres viktigste allierte, USA, snudd dem ryggen.

SDFs rolle som den viktigste styrken i kampen mot IS på bakken har «stort sett utløpt». Det skrev USAs spesialutsending til Syria, Tom Barrack, på X forrige uke. Han mener Syrias regjering er klar til å ta over rollen og vokte IS-fangene.

Nå er fengselets tidligere fangevoktere selv beleiret i kurdiske områder i Syria.

Hvorfor skjer dette nå?

Syrias president Ahmed al-Sharaa lovte særlig én ting da hans styrker styrtet diktator Bashar al-Assad og endte årtier med tyranni, før al-Sharaa selv tok kontroll over landet:

Et forent, trygt Syria.

For å få til det, har flere av landets tidligere militser blitt del av hæren til det nye Syria. Men SDF og kurderne har stått imot. De har lenge kjempet for å ha sitt eget frie område i Syria.

Det passer ikke inn i al-Sharaas visjon om et samlet Syria.

I starten av januar startet syriske regjeringsstyrker en offensiv mot SDF i Aleppo. De krevde at SDF skulle legge ned våpnene. Regjeringsstyrkene tok raskt kontroll over to kurdiskdominerte bydeler. SDF måtte trekke seg ut. Deretter fortsatte offensiven østover og sørover.

Så gikk SDF med på å gi fra seg kontrollen over Raqqa og Deir ez-Zor, byer og provinser der flertallet av befolkningen er arabiske.

Kampene endte da president al-Sharaa sa at han har undertegnet en våpenhvileavtale med SDF. Så ble den brutt. Så kom den tilbake. Enn så lenge.

For øyeblikket er partene enige om en 15 dager lang våpenhvile.

For kurderne er det en skjør avtale de så seg nødt til å gå med på:

De må gi fra seg makten og la seg innlemme i hæren, som de andre gruppene i landet.

Soldater i de kurdiskledede Syrias demokratiske styrker under en militærparade i Qamishli i Nordøst-Syria 18. januar 2026. Siden har syriske regjeringssoldater rykket frem mot kurdiskkontrollerte områder. Foto: Baderkhan Ahmad, AP / NTB

Situasjonen på bakken er uoversiktlig. Men gitt drapene som har skjedd etter at al-Sharaa tok over, kan kurderne ha grunn til å være engstelige for det som kan komme.

Opprydding etter en diktator og blodige slag

Hvor ligger listen for en vellykket maktovertagelse, etter en diktator som har drept hundretusenvis av mennesker?

Litt over ett år er gått etter Assads fall. Opprydningen, arbeidet med å dokumentere omfanget av grusomhetene han begikk, pågår fremdeles. Samtidig har flere blodbad fulgt den nye regjeringen.

På mange måter er det nå Trump som avgjør hvor langt det kan gå.

SDF anklager den syriske hæren for å begå vold mot kurderne, som er en minoritet i Syria. Det er ikke første gang den syriske regjeringen anklages for å bruke militærmakt mot minoritetsgrupper.

I mars 2025 slo regjeringsstyrkene ned et opprør ved Latakias kyst og drepte 1500 alawitter. Volden var den første av flere episoder med sekterisk uro etter at al-Sharaa tok over.

Verst har det vært i Sweida.

Det startet i juli med en konflikt mellom to rivaliserende militser. Al-Sharaa sendte inn tusenvis av regjeringssoldater til den drusiske provinsen Sweida for å få kontroll på situasjonen. Det motsatte skjedde. De angrep sivile.

I likhet med kampene i Latakia ble også denne konflikten raskt svært blodig. Mer enn 2000 mennesker, de fleste fra den drusiske minoriteten, ble drept.

Og nå de siste ukene har kampene rast i de kurdiske områdene. Da kampene startet i Aleppo begynte dramatiske videoer raskt å sirkulere i sosiale medier. En av dem viste en kvinnelig kurdisk kriger som ble kastet ned fra et tak. Regjeringsstyrker jublet og kalte henne et svin, før liket hennes ble skjendet.

En etterforskning slo fast at mannen som kastet kvinnens lik, ikke var syrer, men en egyptisk ekstremist som kjempet med en regjeringsvennlig milits. President al-Sharaa var selv medlem av al-Qaeda og jihadist før han gjorde kometkarriere ved å styrte Assads regime.

Med regjeringsstyrker som nå består av en rekke forskjellige grupper og militser, er det uklart hvor stor kontroll al-Sharaa og regjeringen har på hvordan soldatene, flere av dem fremmedkrigere, ter seg i kamp.

Omringet i beleiret by

I et telefonsamtale med USAs president Donald Trump lovte al-Sharaa å stanse volden mot kurdere. Utover det har ikke USA vist tegn til å hjelpe SDF eller kurderne.

Den telefonsamtalen fant sted mandag forrige uke. Denne uken snakket de to presidentene sammen på telefonen på ny. Etterpå sa Trump at situasjonen i Syria «utvikler seg veldig, veldig bra».

Trump har vist stor begeistring for al-Sharaa. Da de to møttes i fjor kalte han presidenten en «ung, attraktiv fyr» med en «sterk fortid. En veldig sterk fortid».

Al-Sharaa og Trump under et møte i Riyadh, mai 2025. Foto: Saudi Royal Palace, AP/NTB

I det store og hele støtter den amerikanske presidenten al-Sharaas visjon om et forent Syria.

Eksilgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) krever at volden etterforskes. SOHR er en av flere menneskerettighetsgrupper som anklager fraksjoner i den syriske regjeringshæren for krigsforbrytelser.

Selv om våpenhvilen holder, er den kurdiske byen Kobani beleiret av den syriske hæren. Sivilbefolkningen der rammes hardt av å være avskåret fra omverdenen under den iskalde syriske vinteren. Fire barn skal ha dødd av kulde, ifølge kurdiske Røde Kors. Denne helgen fikk FN sende inn humanitær bistand til byen.