De lever i ekstrem­kulde

Klokken er 06.30 søndag morgen og gradestokken viser -36,3 kuldegrader på Jovssetčorru.

På kjøkkenbordet sitter reineier Isak Mathis Triumf (60) med morgenkaffen.

I Sør-Norge er det varslet temperaturer på under tjue blå grader. Da dukker det gjerne opp farevarsler og blå kart i mediene.

Alle foto: Johan Mathis Gaup / VG

I nærmere -40 skal Triumf snart kle seg for ti timer på snøscooteren og rundt 10 mil for å gjete reinflokken.

– Jeg sjekker sjelden gradestokken når jeg står opp, da jeg må ut på jobb hver dag uansett.

Han forteller at første og andre nyttårsdag var det ekstra bitende kulde med ned i 41 kuldegrader.

3000 mil i sesongen

Søndag viser samme måler kun -36,3 blå grader, men Triumf foretrekker helst enda kaldere temperatur.

– Når det er mellom -25 og -35 pleier det også å være sno og litt vind i lufta, og da fryser man litt uansett klær. Når det synker noen grader ned, helst til -40 eller lavere, da er luften stillere og man klarer seg bedre.

Han er ofte ute i rundt 9–10 timer hver dag i løpet av vinteren og legger bak seg gjerne 10–11 mil på snøscooteren.

– Før brukte vi mye klær av reinskinn, da det er eneste som duger når det blir bikkjekaldt, men nå finnes mye bra scooterklær å kjøpe. Men aller viktigst er det å bruke lag med ull innerst, smiler reineieren.

De siste bofast

Turen går videre sørover i landets største kommune Kautokeino.

Nesten ved finskegrensen henter Marieanne Kumpulainen (50) avisen.

Så går ferden 14 kilometer østover på vidda. Der venter idylliske Sihccajavri som er hjemstedet til Marieanne og ektemannen Geir Pedersen (58).

Temperaturen har steget til mer behagelig -26 når vi ankommer.

Der møter vi Geir som er på vei til jobb. Begge jobber i helsevesenet.

– Jeg kom jo hit i 2018 og måtte lære meg levesettet til Marieanne som er oppvokst her. Det var litt omveltning fra å ha bodd i sentrum, smiler Geir i kulden.

– Hvordan taklet du det?

– Det har gått fint, og kulden er heller ikke noe som plager meg mye. Det kan bli litt kaldt enkelte dager, og det merkes når man ikke har annet enn innlagt kaldt vann, og et lite aggregat for lys og småtterier, men det går fint.

Rimfrosten står ut av munnen mens han prater.

Det mest vesentlige for dem er at scooterne og bilene starter. Det er deres livslinje og kontakt med omverdenen.

Marieanne sier det er nok å gjøre for å fylle dagene i kulden. De har mye dyr på gården som må tas hånd om.

– Vi kjører jo og henter for til dyrene, sager, henter ved og annet forefallende arbeid, også fyrer jeg hele tiden.

Det har bodd folk i Sihccajavri siden omtrent 1850, og Marieanne vokste opp her med foreldre og to tanter.

Statens fjellstue la ned for mange år siden, og leies nå kun ut privat. Så da er det bare hun og Geir igjen.

– Vi har ingen barn så kan hende er vi de siste som bor her fast, forteller hun mens hun stirrer tankefullt inn i bålet.

Alle dyrene på gården må stelles og mates. Her er det de 30 sauene som får sin dose høy i kulden.

– Noen råd å dele med de sørpå?

– Kle deg godt. Lagvis ull fra innerst, til helst gode og vindtette jakker og bukser. Vi bruker mye votter av selskinn og skaller av rein. Også må man passe ekstra godt på ansiktet, for det fryser på sekunder og kan være farlig, forteller hun sindig.

Ute begynner det å bli mørkt, så Marieanne går ut for å starte aggregatet for å få lys i huset. Hun henter mer ved så hun kan holde varmen.

Vi reiser videre.

Elsker kulde og mørketid

På vei mot sentrum av Kautokeino møter vi på en tilflytter sørfra i Mattaluoppal.

Anders Kråkevik, opprinnelig fra Hardanger, har bosatt seg her i en liten hytte ved elvekanten.

Han møter oss på tunet etter å ha sjekket postkassen. På seg har han bare hettegenser og en lue.

– Ja, nå er det bare -24,5 og da er det jo nesten T-skjortevær, ler han så lua rister.

– Hvordan var overgangen fra Hardanger til mørketid og ekstremkulde?

Han er kjent som søringen i «søringen og samen» fra TV2.

– Da jeg var innom her kjente jeg med en gang på en slags tilhørighet jeg ikke hadde kjent før i livet, og pleier å beskrive det som å komme hjem, sier han og legger til:

– Jeg elsker stedet, kulden og den høye himmelen, og ekstra deilig er det at det bare er en uke til solen er tilbake.

– Hva tenker du om at andre søringer og mediene krisemaksimerer når det er rundt -20 i sør?

– Hehe, ja si det. Jeg både forstår de og småler litt av det. Det hele handler bare om å kle seg godt, så klarer man seg. Man blir vant til det, og for oss her i nord så er vi helt nødt til å lære å leve med det, for å kunne fungere i kuldeperiodene, avslutter den smilende hardingen.