«De ønsker ikke oss som naboer, men de har ikke noe valg»

Det er vi som skaper konfliktene med måker, og vi må svare på det med annet enn hat og fortrenging.

Det blir stadig mer groteske utslag av et meningsløst hat mot måker. Det fremstilles som at måkene skaper konflikter, men de skaper vi selv når vi ødelegger livsgrunnlaget for dyr.

Folk klager over at måker tar mat fra dem, men hvorfor er måkene så sultne? Tobisbestanden har kollapset og vi ser sjelden en måke som stuper etter overflatefisk. Den males opp til fiskemel og fiskeolje og omgjøres i penger. Det er langt mer alvorlig at sjøfuglene mister livsgrunnlaget sitt enn at folk mister en is.

Barna som gråter fordi de mister isen får trolig en ny, og de behøver aldri å gå sultne. Måkeungene går sultne omkring i gatene, mens de venter på å bli matet med avfall og insekter. Den næringsrike føden fra havet må de klare seg uten, for den tar vi fra dem. Hvem er det som "skal ha, skal ha", som Børretzen sa i sin ironiske vise?

Problemet er ikke at måkene tar en matbit fra folk, men at vi tar fra dem maten og leveområdene. Mens verdens befolkning øker med nesten en kvart million hver dag, går de fleste sjøfuglbestandene så fort tilbake at mange av artene trolig vil være borte om noen tiår.

Av artene gråmåke, fiskemåke, krykkje og hettemåke er henholdsvis 50, 70, 80 og 90 prosent av bestandene borte. Hva er viktigst - sensasjonsoppslag om at velstående nordmenn mister mat på gata eller opplever skinnangrep fra en måke som er redd for ungene sine og vet hva mennesker er i stand til å gjøre mot dem, eller at sjøfuglene sulter og dør ut?

Når sjøfuglene forsvinner, vil kystens økosystem forandre seg dramatisk. Vi vil ikke ha en levende kyst lenger, men en kyst forurenset av utslipp og fylt med alger, der fiskespisende sjøfuglarter ikke vil finne mat og der også vannfuglene vil ha vansker med å finne livberging.

Mens den tause våren er i anmarsj, rettes tiltakene mot måkene, og flere byer har satt opp skilt mot mating. Klima- og miljødepartementet åpner for at det kan bli aktuelt med tiltak for å håndtere måkebestandene i sentrum. Det kan gå mot mer matingsforbud og fugleavstøtende tiltak, og dermed raskere utdøing for de allerede utrydningstrua artene.

Klarer vi å finne andre løsninger? Vi trenger ikke mer måkepigger, forbudsskilt og hat, men tiltak som kan hjelpe måker og andre sjøfugler til å overleve. Det vil samtidig tjene vår egen art.

Fiskeavfallet som tas på land er sårt tiltrengt som føde for sjøfuglene. Måkene trenger tilrettelagte områder der de kan hekke trygt og få mat. I enkelte byer i utlandet får måkene restene fra restaurantene ved sjøen. Da holder de seg der og kommer ikke til uteserveringene. Vi kan tilby, komme i møte og sameksistere, i stedet for å klage og fortrenge.   Vi må snu fokuset - bort fra bagatellmessige ulemper for folk, til den dramatiske kampen for overlevelse som preger sjøfuglenes tilværelse. Måkene ønsker ikke å være nær oss, denne arten som steiner, tramper i hjel og sprenger ungene deres, som kjører på dem med vilje og røver dem, så hele hekkeområder blir rensket for unger. De ønsker ikke oss som naboer, men de har ikke noe valg.

Kan kommunene og politikerne ta tak i dette på en anstendig måte, uten å fordrive måkene enda mer? Kan media skrive om sjøfuglenes situasjon og hva vi kan gjøre for dem, i stedet for å formidle hatefulle holdninger som fører til mer mishandling? Hvis måkene skal være med oss inn i fremtiden, må vi gjøre noe, og det haster. Vi kan ikke ha flere somre som denne. Verken fugler eller folk kan leve med dette.

Vennlig hilsen Jenny Rolness Dyrenes Rett

Åpen