De rykker ut når krisen treffer oss, men flere i politiet føler seg glemt i Norges ferske sikkerhetsstrategi

Justisministeren fikk se den mest slagkraftige delen av norsk politi. Nå venter politiet spent på om hun gir dem det de ønsker seg.

Beredskapstroppen og Krise- og gisselforhandlertjenesten er på vei om bord et av helikoptrene politiet har til rådighet på Beredskapssenteret på Taraldrud. Foto: Paal Audestad

Lyden av helikopteret er øredøvende. Om bord går flere medlemmer av TroppenTroppenBeredskapstroppen (BT) er politiets innsatsenhet mot terror, gisselsituasjoner og organisert- og annen alvorlig kriminalitet. De brukes i oppdrag der det kreves spesiell kompetanse og utstyr. – som mange i politiet kaller dem – og en person fra krise- og gisselforhandlernekrise- og gisselforhandlerneKrise- og gisselforhandlertjenesten (KGF) er politiets spesialgruppe for forhandlinger i terror-, gissel- og kidnappingssituasjoner og annen organisert og alvorlig kriminalitet.. Det hele er kun et scenario, men fullt reelt.

Når terror eller andre kriser rammer Norge, er det disse mennene og kvinnene som skal i ilden.

De holder til på Politiets nasjonale beredskapssenter like utenfor Oslo. Hit reiser også politifolk fra hele landet som sendes ut i skarpe oppdrag, for å trene.

Forsvar og beredskap har steget langt opp på folks og myndighetenes prioriteringsliste. Alle har likevel ikke følt seg like inkludert.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen kom tett på den spisseste delen av norsk politi. Foto: Paal Audestad

Følt seg glemt

I mai la regjeringen frem Norges første sikkerhetsstrategi. Tross den økte oppmerksomheten på totalberedskap, var politiet stort sett utelatt fra strategien.

– Arbeiderpartiregjeringen prioriterer politiet, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til Aftenposten.

Denne uken besøkte hun for første gang Beredskapssenteret, stedet der politiets spisskompetanse for blant annet å stoppe og håndtere terror holder til. Denne delen av politiets oppgave var ikke nevnt i strategien.

I strategien sto det heller ingenting om politiets rolle i kampen mot kriminelle nettverk eller den generelle beredskapen. Kun ett sted var politiet fremhevet. Da handlet det om at politiet hadde i oppgave å minske trusselaktørers handlingsrom.

Politiets Fellesforbund (PF) er blant dem som har vært kritiske. «Ble vi glemt?» spurte PF-leder Unn Alma Skatvold. Hun påpeker at politiet spiller den viktigste rollen i håndtering av kriser under terskelen for krig, det som kalles «den blå sonen».

– Politiet er ikke rigget for å løse de oppgavene de skal løse, sier Skatvold.

Hun er ikke alene om å mene dette.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde, som ledet Totalberedskapskommisjonen, sa i vår til TV 2 at politiet ikke får de midlene de trenger til å gjøre jobben. Flere politimestre har sagt at det ikke er nok ressurser – blant annet politimester i Oslo, Ida Melbo Øystese – og at enkelte oppdrag blir prioritert bort.

Aas-Hansen sier at politiets rolle blir fremhevet i sikkerhetsstrategien, og nærmere beskrevet i Totalberedskapsmeldingen. Regjeringen har også startet arbeidet med å se nærmere på hvilke oppgaver politiet skal ha i en krisesituasjon.

– Vi skal snart opprette et politirolleutvalg, det første på nær 40 år, som skal bidra til å belyse viktige spørsmål om videreutviklingen av politiet.

Bruken øker

Hele senteret på Taraldrud er bygget for å skjerme noe av aktiviteten som finner sted der. Flere steder måtte Aftenpostens reporter og fotograf bli stående i gangen.

De siste årene har også antall oppdrag økt betydelig:

Da Aas-Hansen først kom på besøk, var politiet særlig opptatt av å vise frem en av kapasitetene sine: Helikopter.

Aas-Hansen fikk også en flytur over Oslo og Oslofjorden. Foto: Paal Audestad

Krever bedre beredskap i luften

For selv om kapasiteten er langt bedre enn for seks år siden, trengs det mer polititilstedeværelse i luften.

Da dagens beredskap i luften ble vurdert nærmere, var tilbakemeldingen klar: Responstiden enkelte steder i landet er for dårlig, og kapasiteten til å frakte mannskap og utstyr er for liten.

– I går ville det tatt én time og 44 minutter å fly til Trondheim, sier en av helikopterpilotene.

Politiet har på bakgrunn av dette kommet med flere anbefalinger:

• Tre nye baser i Vest, Trøndelag og Troms politidistrikt.
• Fem nye helikoptre. Tre av typen de allerede har på Taraldrud, og to som kan brukes til å frakte personer og fly over lengre avstander.

– Vi må se på politiets helikopterkapasitet, sier Aas-Hansen.

Nå begynner det å haste for regjeringen å bestemme seg.

Da norsk politi i 2019 fikk tre helikoptre, hadde man også inngått en avtale med opsjon på tre ekstra, dersom politiet skulle trenge flere. Skal man bruke den opsjonen, må det skje før desember 2027.

Skatvold fra PF stiller seg også bak rådene om flere helikoptre. Både Frp og Senterpartiet, har tatt til orde for å løse inn opsjonen.

Det vil imidlertid ikke være en billig investering. I innkjøp og vedlikehold koster de tre helikoptrene som allerede er kjøpt inn 670 millioner kroner. I tillegg kommer bemanning av flymaskinene.

Politidirektoratet jobber nå med en utredning som skal være ferdig i år. Den skal hjelpe regjeringen med å bestemme seg for om de skal utløse opsjonen eller ikke.