Robina Aminian (23) blei drepen i ein demonstrasjon i Iran. Ho ville ha fridom, fortel tanta hennar i Oslo.
Torsdag 8. januar blei 23 år gamle Robina Aminian verande lenger enn vanleg på universitetet for å jobbe med motestudiane.
Etter mørket hadde lagt seg forlét ho fakultetet og slutta seg til demonstrasjonane i gatene i Teheran. Store folkemengder hadde samla seg i motstand mot regimet.
Det blei det siste ho gjorde.
– Ho blei skoten i bakhovudet.
Det fortel tanta til Robina, Hali Minoei, som bur på Majorstuen i Oslo saman med mannen sin, Nezar.
Sjølv om internett og telefonlinjer har vore stengd ned i Iran, mottok dei beskjeden gjennom ein kjenning av familien som kryssa grensa.
NRK kan derfor ikkje uavhengig verifisere omstenda rundt drapet. Familien har ikkje kunna sende dokumentasjon av omsyn til eiga sikkerheit.
Robina er ein av mange som har blitt drepne i demonstrasjonar dei siste vekene.
Onkelen og tanten møtte Robina sist i sommar. Første nyttårsdag prata dei med ho for siste gong.
Robina ligna på Hali. Ho ville ofte ta bilete med tanta si.
Foto: Hali Minoei / PrivatDet er svært usikkert kor mange som har døydd i demonstrasjonane. Regimet seier tysdag at minst 2.000 er drepne. Fleire fryktar enorme mørketal.
Iran har gjennom åra fleire gonger vore råka av store demonstrasjonar mot det ultrakonservative prestestyret. Denne gongen blei dei tende av ein svært pressa økonomisk situasjon.
For Robina var det ein kamp for fridom.
Dette er Robinas historie og historia om eit farleg siste farvel.
Dette må du vite om protestene i Iran
- Hvorfor demonstrerer iranerne?
Det er flere grunner til at iranere nå demonstrerer.
Den utløsende faktoren i denne omgang var inflasjon og svak nasjonal valuta. Protestene brøt ut på markedene i hovedstaden Teheran, der kjøpmenn stengte bodene sine og tok til gatene.
Iran har store økonomiske problemer, med lite håp om vekst det kommende året.
I tillegg har flere iranere en dyp mistillit til regimet. En rekke korrupsjonsskandaler blant innflytelsesrike familier og statsansatte har skapt stor misnøye blant befolkningen.
- Hvordan svarer iranske myndigheter?
I begynnelsen av januar ba ayatolla Ali Khamenei regjeringen om å gå i samtale med demonstrantene og kue opprøret.
Som svar på protestene har regimet blant annet avlyst flyvninger, stengt telefonlinjene og sperret internett-tilgangen i landet.
Hundrevis av demonstranter skal være drept og tusenvis er fengslet av regimet.
I en uttalelse på nasjonal TV 9. januar hevder Khamenei at demonstrantene handler på vegne av Trump og USA.
- Hvorfor har myndighetene blokkert tilgangen på internett?
Iranske myndigheter har gjentatte ganger gjennom historien kuttet internett i forsøk på å kvele demonstrasjoner og uro. De gjorde det under demonstrasjonene i både 2019, 2022 og nå i 2026.
Formålet er blant annet å hindre organisering av protester og kontrollere informasjonsflyten. Flere frykter også at det er for å hindre at overgrep blir dokumentert, da mange har blitt drept mens internett har vært nede før.
- Er dette første gang iranerne demonstrerer mot myndighetene?
Nei.
Iran har de siste årene hatt flere omfattende protester hvor folk har uttrykt dyp misnøye med myndighetene og krevd at regimet går av.
Dette er de største demonstrasjonene i landet siden Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i 2022, et dødsfall som utløste den landsomfattende «Kvinne, liv, frihet»- bevegelsen, uro og protester.
- Hva skjer framover?
Irans utenrikspolitiske posisjon er svekket, noe som gjør den økonomiske situasjonen i landet ustabil.
Ultrakonservative Khamenei (86) er landets øverste leder. Det er fremdeles uvisst hvem som blir hans arvtaker.
Iran har mistet nære allierte etter avsettelsen av Nicolás Maduro i Venezuela og Bashar Al-Assad i Syria i fjor. Andre Iran-støttede grupper i Midtøsten som Hamas og Hizbollah er også kraftig svekket.
Med færre venner i resten av verden kan det bli vanskeligere for Iran å eksportere olje til andre land, som igjen påvirker landets allerede svake økonomi.
– Ho kjempa
Robina var sosial, kreativ og hadde eit vinnande smil. Ho var den som knytte familien saman, fortel Hali med brestande stemme.
Dei kalla henne for «vesle blome», men storesøstera kalla Robina for «vesle Hali».
Hali og Robina ligna på kvarandre og budde i ulike byar, fram til Hali flykta til Noreg i 2015. Men då ho framleis budde i Iran drog Hali ofte for å vere med niesen.
Robina var opptatt av at familien matcha når dei skulle ut. Mora spesielt, som Hali seier ikkje brydde seg om korleis ho kledde seg.
For mens skolen, lærarar og familie trudde Robina skulle bli lege, hadde Robina andre planar. Ho ville studere mote og design.
Familien blei sjokkert og likte det ikkje, fortel Hali, men Robina ville gå sin eigen veg.
– Ho kjempa for det, seier tanten stolt.
– Eg hugsar at søstera mi ringde meg og sa til meg: Ho høyrer på deg. Ho liker deg. Kan du snakke med henne og berre be ho velje eit anna fag som naturfag eller matematikk?
Robinas mor var sjølv skreddar, men ønskte eit anna liv for Robina. Robina ringde Hali for råd.
– Eg sa til henne at du må følge det du liker og interessene dine. Familien blei veldig sint på meg, seier Hali med eit forsiktig smil.
Sjå videoen då Robina spelte gitar for første gong for familien.
Niesa begynte å studere på Shariati-universitetet i Iran, med ein draum om å seinare studere i Milano og opne sin eigen butikk i Iran.
Familien blei etter kvart stolt over vegvalet.
Det var etter at Robina drog heim frå desse studia at ho blei drepen i gatene i Teheran.
Ei dramatisk flukt
Robinas kropp blei frakta til eit bygg av styrkane til regimet. Familien, som hadde blitt ringt av Robinas venninner, sette seg i bilen i Kermanshah og køyrde til Teheran.
Der blei dei først nekta å sjå Robinas kropp, men Robinas mor skreik så høgt at dei til slutt fekk komme inn, blei Hali fortalt.
Der låg det mange fleire som hadde blitt drepne av regimet, ifølge familien.
– Dei måtte gå gjennom alle dei kroppane for å finne Robina, fortel Hali gråtkjøvd.
Dei siste dagane er det publisert fleire videoar av likhus i Iran i sosiale medium og på iransk statleg TV.
Ifølge Robinas mor var det over hundre lik der dei fann Robina, men Hali understrekar at ho ikkje veit om talet stemmer.
Etter å ha funne Robina skal dei ha smugla ut kroppen, utan at Hali nøyaktig veit korleis.
– Eg er veldig stolt av mora hennar, søstera mi, fordi ho greidde å stele kroppen til vesledottera si ...
Gjennom heile den åtte timar lange bilturen heim heldt mora Robinas hovud i fanget, dekka av blod.
– Vi var veldig heldige som fekk tak i kroppen hennar. Det er ikkje så mange som er så heldige som oss.
Blir nekta å sørge i offentlegheita
Familien ønskte eit siste farvel med Robina, gravlegge henne og deretter ha ein sørgeseremoni. Det skulle bli vanskeleg.
Regimet ønskte å få Robinas kropp tilbake og ville ikkje tillate ein offentleg sørgeseremoni, hevdar familien.
Familien frykta dei ville legge Robina i ei massegrav dekt av betong, ein praksis Amnesty meiner er del av eit pågåande lovbrot mot menneska. Regimet har nekta for praksisen i fleire tiår, påpeiker Amnesty.
Familien blei tvinga til å gravlegge Robina i hemmelegheit i ein landsby mellom Kamyaran og Kermanshah.
Der tok dei farvel med Robina i det stille.
– Ho kravde fridom
Det var Robinas onkel Nezar som fekk den første telefonen om drapet på Robina.
– Han kom med eit kvitt ansikt, men eg trudde det var fordi det var kaldt ute. Eg begynte å ete frukost, men han hadde ikkje begynt. Så spurde han om han kunne snakke med meg, fortel Hali.
Ho gret så høglydt at Nezar var redd politiet skulle komme på døra.
Hali har knapt hatt energi dei siste dagane, fortel Nezar, men dei siste dagane har dei fortalt historia til medium over heile verda.
Dei nektar å la drapet på Robina gå forbi i det stille.
– Robina leid ein skyhøg pris for å demonstrere. Kvifor trur de Robina valde å demonstrere likevel?
– Ho trudde på fridom. Ho kravde fridom. Det er den enklaste retten ein har, seier tanta i Oslo.
English (US)