Det demokratiske partiet er dypt upopulært. At det ikke forstår det selv, gjør krisen enda verre.
Publisert: 30.07.2025 23:49
Da det demokratiske partiet i november tapte kampen om Det hvite hus, tapte de også Senatet, mens republikanerne beholdt flertallet i Representantenes hus. Det innebærer at partiet de siste seks månedene har vært maktesløse tilskuere til en stadig mer autoritær president Donald Trump.
Partiet jakter desperat på en politisk leder som kan forene partiet og utfordre Trump. I disse dager er det vanskelig å overdrive hvor stor krisen er.
Dypt upopulært
California-guvernør Gavin Newsom har forstått alvoret. I juni steg han frem som demokratenes foreløpige leder gjennom sin motstand mot Trumps militarisering av innvandringspolitikken. Er han også fremtiden til demokratene?
Kanskje.
Men i første omgang er det tilnærmingen hans demokratene bør omfavne.
La det ikke være tvil: Det demokratiske partiet er dypt upopulært. At de ikke forstår det selv, gjør krisen enda verre. New York Times skrev rett ut at partiet er i fornektelse («in denial»). I en meningsmåling 25. juli i Wall Street Journal er partiet mer upopulært enn på lenge og langt mindre populært enn republikanerne.
Manglende respekt overfor velgerne
Én ting er at partiet promoterer standpunkter mange velgere ikke deler. Enda verre er den manglende respekten som ledende demokrater har vist overfor velgerne. Da en overveldende andel av velgerne observerte at tidligere president Joe Biden var for gammel, ble de bedt om ikke å tro sine egne øyne.
Da et stort flertall av velgerne var misfornøyd med manglende grensekontroll, ble de beskyldt for å være rasister. Og når mange amerikanere mener at det kun finnes to kjønn, er de blitt fortalt at det demokratiske partiet ikke er partiet for dem.
Disse holdningene har vært med på å definere det moderne demokratiske partiet, og det er blitt et stort problem – noe også den første trans-representanten i Kongressen, Sarah McBride (demokrat fra Delaware), understreket i en podkast med journalisten Ezra Klein.
Et parti som ikke aksepterer velgere som «kun» er 90 prosent enig med seg, får store problemer, hevdet McBride. Det er vanskelig å være uenig.
Knapt en oppskrift på suksess
Nevnte Klein fortalte om kritikken og motstanden han fikk da han oppfordret demokrater til å delta hos podkastverten Joe Rogan. Ettersom Rogan hadde uttrykt mange uakseptable standpunkter og invitert uakseptable gjester, fortalte progressive stemmer Klein at Rogan burde boikottes.
Men som Klein understreker, er demokratene og progressive ikke i posisjon til å definere hvem som boikottes og kanselleres. Ved å innta slike standpunkter fremmedgjør man store velgergrupper. Dette er knapt en oppskrift på valgsuksess.
Et annet eksempel er kongressrepresentant Seth Moulton fra Massachusetts. Etter valgnederlaget understreket Moulton at han ikke synes noe om at biologiske menn skal delta i kvinneidrett, men det er det ikke lov å si i det demokratiske partiet.
Det er selvsagt ikke forbudt i juridisk forstand, men meningskorridoren i partiet er blitt veldig trang – noe reaksjonene på Moultons uttalelser illustrerte. Et enormt sinne oppsto blant progressive aktivister, og hans egen topprådgiver trakk seg som følge av uttalelsen.
En grunnleggende giftig partikultur
Denne partikulturen var direkte ødeleggende for presidentkandidat Kamala Harris i 2024, da hun var så redd for «språkpolitiet» at det ble et problem for valgkampanjen. Disse eksemplene er ikke tilfeldige eksempler, men uttrykk for en grunnleggende giftig partikultur som har bidratt til at Trump er president i USA.
Og det er denne partikulturen Newsom ønsker å endre. I disse dager er det knapt revolusjonerende å starte egen podkast, men det interessante med Newsom er gjestene han inviterer. Først ut var Trump-tilhenger Charlie Kirk. Senere har også Steve Bannon og Newt Gingrich vært gjester. Formålet til Newsom er å åpne partiet og motvirke den giftige kanselleringskulturen som har preget det.
Newsom har også stilt opp i debatt hos Fox News og Sean Hannity mot Ron DeSantis i en «blåe vs. røde stater»-debatt. For mange demokrater ville det vært helt utenkelig – for Newsom er det et spørsmål om hva partiet skal være.
Omfavner åpen debatt
Det er ingen tvil om at Newsom som typisk California (sågar San Francisco)-representant, får problemer med å appellere på nasjonalt nivå. Han har forfektet en del identitetspolitiske standpunkter – som mest appellerer til progressive aktivister.
Av den grunn er han blitt omtalt som «woke», men i motsetning til «woke»-bevegelsen omfavner California-guvernøren åpen debatt og er genuint interessert i å gjøre meningskorridoren i partiet bredere.
Newsom har forstått at partiets grunnleggende problemer ikke skyldes at amerikanske velgere er blitt mer rasistiske (også blant minoritetene tapte partiet oppslutning), men partiets holdning til velgerne og dets politikk.
Denne erkjennelsen er, om ikke en tilstrekkelig, så en helt nødvendig betingelse for at det demokratiske partiet skal forlate den identitetspolitiske villfarelsen og skape en vinnende majoritet igjen.