Den blodige høsten

Det var den høsten alt gikk galt.

Høsten 2021.

De var kommet tilbake etter opplæring og trening i jungelen i Myanmar.

De skulle delta i motstandskampen mot det brutale militærregimet som hadde kuppet makten i hjemlandet.

Men Aung Thu (32) ble arrestert.

– Noen anga oss, sier han.

Deretter begynte torturen.

Alle skal med

Oslo, Høsten 2025.

Stortinget samles etter valget.

Den nyvalgte lederen for kontrollkomiteen er sjokkert over avsløringene NRK har kommet med denne høsten. Telenor har i en periode på 14 måneder gitt fra seg sensitiv kundeinformasjon til det brutale militærregimet i Myanmar. Det handler om navn, adresser, posisjonsdata, identitetsnummer og samtaleinformasjon. Svært mange av kundedataene var knyttet til opposisjonen i Myanmar. Altså stortingspolitikernes egne kollegaer i et spirende demokrati.

Nå vil komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) ha svar. Fordi det er hans og komiteens jobb å kontrollere regjeringen.

Var statsrådene informert? Om at folkets eget mobilselskap utleverte store mengder sensitive kundedata til juntaen?

Informasjonen kunne ikke bare bli brukt i jakten på politikere. Men også for å kartlegge motstandsfolk, kjendiser og unge aktivister. Folk som satte livet på spill. En av dem som ble rammet, var selveste landsmoderen.

Aung San Suu Kyi.

Hun ble feiret av norske politikere da hun fikk Nobels fredspris.

Nå ber Amundsen de andre i kontrollkomiteen om å støtte ham.

Alle blir med, uansett partitilhørighet.

Det er enighet om å sende 31 spørsmål til regjeringen.

Hva visste de aktuelle ministrene?

Fikk de for eksempel noen gang vite at Telenor hadde utlevert Aung Thus teledata?

Det tilspisser seg

Høsten 2021 er det en tydelig økning i antallet krav fra militæret i Myanmar til Telenor.

Disse gjelder særlig samtaledata.

Hvem har snakket med hvem, hvor og når? Og hva var deres sist kjente oppholdssted?

– Det er ikke overraskende at forespørslene om data fra Telenor øker akkurat på dette tidspunktet, sier professor Kristian Stokke ved Universitetet i Oslo (UiO). Han er spesialist på demokratibevegelser i Sørøst-Asia. Stokke var i mange år leder for den norske Myanmarkomiteen.

– Dette var en tilspisset og kritisk viktig fase i motstanden mot militærjuntaen.

Tallet er 170

25. september 2021 kommer det et nytt krav til Telenor.

Denne gangen er det omfattende.

Det handler om 170 spesifikke mobilnumre.

Militæret skriver at de «gjennomfører en etterforskning av personer som støtter eller tilrettelegger for CRPH, NUG og PDF»

Dette er forkortelser for den demokratisk valgte eksilregjeringen i Myanmar. Men også for den folkelige motstandsbevegelsen.

Det brutale regimet vil ha «anropslogg, registrert eier, adresse og oppholdssted» på alle de 170 kundene. Fra kuppet startet og fram til dags dato.

Én av dem er Aung Thu.

Innlysende?

Han blir arrestert 5. september denne høsten.

– Vi var fem personer som ble tatt sammen, forteller Aung Thu.

I ettertid har han funnet ut at han hadde blitt angitt av noen andre arresterte. Disse var mest sannsynlig blitt torturert og truet til å oppgi informasjon. Detaljer som igjen avslørte motstandsmannen og vennene hans.

– De trodde jeg var lederen for gruppa, forteller 32-åringen.

Men stopp litt.

Telenor utleverte jo kundedataene på ham tre uker etter at han ble arrestert.

Hva var poenget med det?

Ifølge Aung Thu er svaret åpenbart.

De ukjente rapportene

Det finnes noen rapporter om politiets aktiviteter i Myanmar som ikke har fått mye oppmerksomhet i Norge. Dette er arrestasjonsrapporter. NRK har funnet flere titalls av disse. Rapportene forteller nøyaktig hva som har skjedd under pågripelse av motstandsfolk. De gir også et interessant innblikk i hvordan politiet og militæret i Myanmar har jobbet for å lokalisere frihetskjemperne.

Ett eksempel er fra 24. oktober 2021. Da går politiet til aksjon i bydelen Mayangon i landets største by.

De vet nøyaktig hvilken gate, hvilket hus og hvilken etasje de skal rykke inn i.

I sjuende, faktisk.

Kartleggingen

Rapportene inneholder detaljerte opplysninger om kjøretøyer, hva slags våpen, datamaskiner og telefoner som er blitt beslaglagt. Og selvsagt, navn på de arresterte.

Men de inneholder også noe mer.

Nemlig hvordan soldatene har klart å finne fram til personer og oppholdssteder.

I nesten alle tilfellene handler det om at noen er blitt avhørt.

«På bakgrunn av tilståelsen til xxx.»

«Basert på ordene til xxx.»

«På bakgrunn av uttalelsene til xxx.»

Arrestasjonsrapportene etterlater et tydelig budskap.

Politiet og militæret jobber intenst med å kartlegge og jakte på demokratibevegelsen.

Avgjørende informasjon

– Jeg måtte knele på masse småsteiner, mens en gruppe på rundt ti menn slo meg med stokker, kjettinger og enden av geværer.

Aung Thu forteller om de såkalte avhørene etter at han ble arrestert. Og han sier at det var særlig én ting torturistene var opptatt av.

– De hadde mobilen min og ville ha informasjon om kontaktene mine. Hvem er det som er på telefonlista? Hva gjør de? Er de involvert? De spurte meg om jeg drev med motstand. Jeg nektet.

Etter seks uker med tortur, blir Aung Thu løslatt.

Men han har mer i vente.

Storting mot regjering

Vi flytter oss til Norge. Stadig høsten 2025.

På Stortinget er det misnøye. For regjeringen nekter å utlevere avgjørende informasjon til kontrollkomiteen.

– De forsøker å hindre oss i å gjøre jobben vår, sier en tydelig forbannet leder for komiteen.

Men Per-Willy Amundsen gir seg ikke. Han og komiteen sender nye krav til regjeringsapparatet. De vil ha innsyn i dialogen mellom departement og Telenor. Den som kan vise hva statsråden har visst om utlevering av de sårbare dataene.

Bare én uke etter kommer svaret.

Statsministeren og næringsministeren rikker seg ikke.

Nå blir det enda mer bråk.

Nye runder

Aung Thu blir løslatt 18. oktober 2021.

Det tar imidlertid ikke lang tid før politiet banker på døra igjen.

Ny lovparagraf. Ny arrestasjon.

Og et nytt spørsmål i hodet hans. Som han kanskje aldri får svar på.

– Kan Telenors deling av data ha vært årsaken til at jeg ble arrestert på nytt? spør han undrende.

Tilbake i fengselet fortsetter de blodige avhørene.

Avslørende detaljer

Aung Thu forteller at mange av kontaktene hans på telefonen var uforståelige for politiet.

– Heldigvis hadde jeg lagt inn flere med bare forkortelser. Så jeg kunne lyve og finne på navn. Så jeg «snakka», men jeg løy om hvem kontaktene mine var.

Men det er noe Aung Thu ikke vet.

Torturistene har tilgang på avgjørende detaljer. Som kan brukes for å avsløre motstandsmannens løgner.

De banker svarene ut av Aung Thu. Deretter kommer konklusjonen.

Den unge frihetskjemperen må sitte tre år og åtte måneder i fengsel.

– Det var så ille at jeg forsøkte å ta mitt eget liv. Men jeg lyktes ikke.

Yndlingsaktiviteten

Hun er nylig kommet tilbake fra Bangkok.

Nini Sandborg er jurist. De to siste årene har hun jobbet for FNs høykommissær for menneskerettigheter. Teamet hennes har hatt ansvar for Myanmar.

– Vi har jobbet både med det som skjer i nåtid og i fortid. Og vi ser jo at det hardnet veldig til utover høsten 2021. De som var i motstandsbevegelsen da, særlig de unge, var ekstremt sårbare.

Sandborg forteller om hvordan lovene i Myanmar er innrettet.

– Bare du poster noe på sosiale medier, så blir du stempla som terrorist. Blir du arrestert, blir du torturert så grundig at du skal være glad om du overlever. Dette har jeg fra folk som jeg har snakka med.

– Noen av dem sier at det verste er nesten å høre på at andre blir torturert. Dette er en yndlingsaktivitet juntaen har, å maksimere frykten i hele fengselet.

Gutta på skauen?

Men hvem er egentlig disse unge menneskene som vi finner i arrestasjonsrapportene? De som ligger i skjul? Som har våpendepoter og som gjennomfører aksjoner mot kuppmakerne?

– Vi vet jo hvor mye vi i Norge elsker «gutta på skauen». Hvor stolte vi er av motstanden de klarte å gjøre i et Norge som ble okkupert, forklarer Sandborg.

Hun mener det er helt relevant å sammenligne Aung Thu med Max Manus, Gunnar Sønsteby og de andre heltene fra andre verdenskrig.

– Dette er unge, modige kvinner og menn som risikerer livet og det de har kjært. Det er ikke mulig å understreke tydelig nok hvor skadelig Telenors handlinger har vært for akkurat disse menneskene, sier Sandborg til NRK.

Samme svar

Telenor har gjennom hele NRKs artikkelserie denne høsten fått svare på kritikken mot selskapet. Responsen har vært den samme hver gang. At Telenor Myanmar ikke hadde noe valg. Selskapet måtte utlevere de sensitive dataene. Dette av hensynet til de ansattes sikkerhet.

– Det er forferdelig hvis data fra Telenor er misbrukt av myndighetene, sier Jon Omund Revhaug. Han var toppsjef i Telenor Myanmar.

Han er gjort kjent med historien til Aung Thu. Og har fått lese det den unge frihetskjemperen sier om Telenor.

– Det er ene og alene militærmyndighetene i Myanmar som er ansvarlige for hvordan de behandler sin egen befolkning. Hverken Telenor eller noen annen sivil organisasjon har det ansvaret, uttaler Revhaug.

Rett fra videregående

Arrestasjonsrapportene som NRK har tilgang på, viser også noe mer. Alderen på de som er blitt tatt. Flere av dem er svært unge.

– Dette er typisk. Vi snakker om tenåringer som akkurat er ferdige på videregående, sier professor Kristian Stokke ved UiO.

– Historien gjentar seg. Det er de unge som går foran. Her har vi mange i alderen 17 til 22 år.

Nini Sandborg mener mobiltelefonene deres spiller en helt avgjørende rolle i motstandskampen. Derfor blir det også særlig viktig for militæret å få innsyn i trafikkdataene.

– De kartlegger nettverk. De tenker at hvis det er én opposisjonspolitiker her, så er det flere rundt dem. Og de bruker heller ikke så veldig lang tid på å etterforske dem de finner i nettverket. Dermed er du ekstremt utsatt hvis du er venn av noen som er blitt fengslet. Ikke minst hvis de har deg i telefonlisten.

Slag og spørsmål om hverandre

NRK har intervjuet Aung Thu i flere omganger. Han har gitt detaljerte beskrivelser fra avhørene.

Anropsloggen hans er en gjenganger. I tillegg begynner avhørsfolka å gå gjennom tekstmeldingene de finner. Der dukker det opp navn og steder. Han er i alvorlig trøbbel.

– De skjønte at jeg løy. Nå gikk de gjennom alle navnene på lista mi på nytt. Ett for ett. Jeg ble slått med kniv, kuttet opp på halsen og sparket med militærstøvler mot ansiktet. De spurte: «Hvem er denne personen? Hvordan kjenner du ham? Hvor oppholder vedkommende seg?»

Må ta ansvar

Hva tenker Aung Thu om at Telenor har delt dataene hans med juntaen?

– Telenors handlinger kan ikke skilles fra den voldelige militærjuntaens handlinger. Den som ødelegger Myanmar i dag. Derfor må Telenor ta ansvar for det som skjer nå. For urettferdigheten og lidelsen som rammer alle ofrene.

Og så legger han til:

– Jeg er veldig bekymra for dem som var på kontaktlista mi. Det er særlig én person jeg frykter for.

Tungt bevæpnet

Arrestasjonen av Aung Thu skjer ikke tilfeldig.

Denne høsten er blodig.

En lang rekke voldelige aksjoner er under oppseiling. Politi og soldater er på tå hev. Det er stadig konfrontasjoner med tunge våpen og eksplosiver involvert.

– Folk i Myanmar forsøkte først med ikkevold. Men da dette ble møtt med militærmakt, begynte de å tenke annerledes. Utover høsten 2021 øker den væpnede motstanden markant, forklarer Kristian Stokke.

Derfor blir også «The Moon Light Operation» satt i verk. I spissen for det hele står de kjente rapartistene Ko Jimmy og Zeya Thaw. De planlegger totalt åtte ulike angrep rundt om i Yangon, landets største by. Ifølge arrestasjonsrapportene har de digitale møter på Zoom hvor de koordinerer våpenleveranser.

Men alt går ikke som planlagt.

Tilliten verdig?

Tidlig på morgenen 24. oktober blir Ko Jimmy pågrepet.

En snau måned senere lider Zeya Thaw samme skjebne. Hundrevis av soldater rykker fram mot høyblokka der han ligger i skjul.

Den profilerte artisten er også en kjent politiker. Og som så mange andre i opposisjonen er Zeya Thaw Telenor-kunde.

Det norske selskapet har solgt inn særlig ett budskap til befolkningen i Myanmar.

Tillit.

Du kan stole på Telenor.

Tre uker før han blir arrestert, utleverer Telenor Zeya Thaws mobildata til juntaen. Dette inkluderer også samtaleloggene hans.

Dødsdommen

Telenor avviser at det er en direkte sammenheng mellom arrestasjoner og utlevering av teledata.

– Å fremstille det slik, er spekulativt og går lenger enn det finnes dekning for, sier Jon Omund Revhaug.

Han hevder at juntaen hadde «stålkontroll» på opposisjonen. Og at den drev med mange former for overvåkning og etterretning.

Både Zeya Thaw og Ko Jimmy blir fengslet og dømt til døden.

I juli 2022 henrettes begge ved henging.

Fordeler og ulemper

– Hvis du ikke har tilgang til en mobiltelefon med internett, så får du ikke til noe som helst, sier Aung Thu.

NRK har spurt ham om mobiltelefonens betydning for motstandskampen i Myanmar.

– Kommunikasjonen er det viktigste verktøyet vårt. Det er derfor vi har klart å holde på så lenge. Mobilen gir oss mulighet til å organisere oss. Dette er helt annerledes enn under tidligere forsøk på å gjøre revolusjon i landet vårt.

Men mobilbruken har sine skyggesider. Digitale spor kan være livsfarlige.

Og det er her vi kommer tilbake til den personen som Aung Thu er så bekymret for.

En som også stod på telefonlista hans. Og som han ringte jevnlig.

En forsvunnet familie

Hun heter «Aye Aye». NRK har anonymisert den unge kvinnen av sikkerhetsgrunner.

Aung Thu snakket faktisk med henne på telefonen dagen før han ble arrestert.

– Det var en slags statusprat. Aye Aye var en del av den sivile motstandsgruppa mi. Hun hjalp oss med logistikk og forsyning. Og hun lot oss bruke sin Kpay-app (tilsvarer Vipps. red.anm.) Dermed kunne vi sende pengestøtte til diverse demonstranter.

Så ble han fengslet. Men Aung Thu glemte ikke Aye Aye. Noe av det første han gjorde etter at han ble sluppet fri, var å sjekke hvordan hun hadde det.

– Jeg har lett. Noen jeg kjenner oppsøkte huset hennes. Men hele familien hennes er borte. Ingen i byen vet hva som har skjedd. Jeg er svært bekymret, sier han.

Det er flere å være bekymret for.

Hvor er søsteren min?

NRK har sendt Aung Thu en liste. Den inneholder bare telefonnumre fra Telenor Myanmar. Samt mulige navn på de som har eid numrene. Disse har ett fellestrekk: Telenor har utlevert sensitive teledata knyttet til dem.

Aung Thu kjenner igjen flere navn.

En han var i fengsel sammen med.

En LGBT-aktivist som soner en dom på 22 år.

En kjent lege som jobbet med logistikk og forsyninger til motstandsbevegelsen.

Selv er han sikker på at telefonlista hans er blitt aktivt brukt for å finne regimemotstandere.

– Jeg tror de kanskje brukte både mine kontakter og informasjonen de fikk fra Telenor for å jakte på dem. Nå får jeg ikke kontakt med dem lenger. Blant dem er min egen søster. Hun ble arrestert mens jeg var i fengsel.

Det ekstreme sjokket

Kristian Stokke har fulgt frihetskampen i Myanmar tett. Han ble sjokkert over NRKs avsløringer tidligere i år. Nå rister han enda mer på hodet.

– Det er vanskelig å finne ord. At data fra Telenor kan ha blitt brukt under voldelige avhør ...

Han tar en kort pause.

– Det er ekstremt sjokkerende.

Telenor bruker igjen sine ansattes sikkerhet som argument.

– Telenor-ansatte i Myanmar fikk militære ordre om å utlevere historiske trafikkdata. Dette er lovpålagt under lisensen, både i Myanmar og alle andre land, inkludert Norge. Å nekte, ville ha blitt oppfattet som sabotasje. Ansatte ville bokstavelig talt ha risikert livet, sier Jon Omund Revhaug.

Han har nå fått jobben som toppsjef for Telenor i hele Asia.

Ord strekker ikke til

Kristian Stokke kontrer.

– Det Telenor har gjort her, er umulig å legitimere. Selskapet kan ikke lenger fortsette å si at det ikke hadde noe valg. Dette er fullstendig forkastelig.

Aung Thu vet heller ikke hva han skal si om det statseide, norske selskapet.

– Jeg har ikke ord. Jeg kan si at jeg er sint, men det rommer ikke det jeg føler.

– Hva er budskapet ditt til Telenor?

– Jeg vil ha rettferdighet. De har et ansvar for å gjøre opp for skaden de har påført oss.

– Men du fortsetter kampen? Til tross for at du kan bli fengslet på nytt?

– Vi skal ikke gi oss. Vi vil kjempe til landet er fritt. Håpet lever. Og vi har ikke noe annet valg enn å vinne.

****

To uker før jul har kontrollkomiteen på Stortinget fortsatt ikke fått de svarene den ønsker fra regjeringen. Komitéleder Per-Willy Amundsen har fått lese om Aung Thu. Nå er han enda mer sikker.

– Dette er en oppsiktsvekkende sak. Dersom vi ikke rydder opp i dette sjøl, kan vi ikke forvente at andre gjør det. Da kan vi heller ikke unngå at tilsvarende ting skjer i framtida.

Amundsen konkluderer slik:

– Denne saken er så alvorlig at Fremskrittspartiet ønsker at vi oppretter en egen kontrollsak i Stortinget.

Men Amundsen må ha hjelp. Han trenger én stemme i tillegg til Fremskrittspartiets for å få nødvendig flertall. KrFs mann i komiteen sier han støtter åpen høring.

– Selv om komiteens gjennomgang fortsatt pågår, gjør alvorligheten i saken at KrF mener det er behov for en full kontrollsak med åpen høring, sier Jonas Andersen Sayed.

Han legger til:

– Det er en svært alvorlig sak, både for Telenor og Norge.