2 hours ago
1
I november er det 80 år siden Pippi Langstrømpe meldte sin ankomst. Da ble den første Pippi-boka gitt ut i Sverige.
Publisert 23.11.2025 09:30 Sist oppdatert 17 minutter siden
Den første boka «Pippi Långstrump» av forfatteren Astrid Lindgren kom ut i Sverige 26. november 1945.
Året etter kom boka ut her i Norge. Da ble vi kjent med Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynte Efraimsdatter Langstrømpe. Dette var det fulle navnet til niåringen som etter hvert skulle bli en av verdens mest kjente barnebokfigurer.
Feiringen startet tidligere i jubileumsåret med Pippis fødselsdag 21. mai. Dette er også fødselsdagen til Lindgrens datter Karin. Den dagen fikk hun det første Pippi-manuset i presang av moren.
Datteren var syk, og det er den direkte årsaken til at den fregnete jenta med gulrotfargede fletter og lange strømper kom til verden. For å slå i hjel tiden for datteren fantaserte Astrid Lindgren i hop fortellingen om Pippi, som med årene er oversatt til minst 80 språk.
– Jeg er ikke verd all oppmerksomheten. Jeg slåss mot det offentlige bilde av meg selv, sa forfatteren i et intervju mange år senere, da hun selv feiret 80 år i 1987.
– Skadelig for barn
I det samme intervjuet fortelles det at starten for Pippi ikke var lett. Det svenske forlaget skal i 1945 ha vært måtelig interessert i den første boka, og suksessen lot vente på seg.
Det var først da boka etter noen år ble gitt ut i Tyskland, at bøkene om Pippi virkelig tok av helt.
Den gangen som nå elsket ungene historiene om Pippi, apekatten Herr Nilsson og hesten.
Pippi gikk foran med et dårlig eksempel – hun sov med føttene på hodeputa, bakte kaker direkte på gulvet, og spiste opp en hel kake på en kveld.
Pippi- og Astrid Lindgren-ekspert og forsker Agnes-Margrethe Bjorvand i Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder sier at Pippi-bok nummer to skapte stor debatt i Sverige.
– På radioen hadde det vært opplesning fra boka, og en professor gikk ut med skarp kritikk. Han mente at boka var skadelig for barn, forteller hun.
Den gangen, på 1950-tallet, gikk debatten om fri oppdragelse, og holdningen blant mange var at barn skulle ses, men ikke høres.
Flere generasjoner
Alle barn kjenner Pippi. Hun er blitt et felles kulturelt minne for barn, og det strekker seg over flere generasjoner.
De tre hovedbøkene er «Pippi Langstrømpe», «Pippi går om bord» og «Pippi Langstrømpe går til sjøs». Fortellingene om Pippi er også forsterket gjennom blant annet populære TV-produksjoner og musikk.
– Pippi-bøkene har holdt seg og er lest av flere generasjoner med barn. De er blitt klassikere. På samme måte som man snakker om at voksenlitteratur er klassikere. Bøkene var noe helt annerledes og representere et nytt barnesyn. I tillegg handlet bøkene om ei jente som til og med bodde alene, sier forskeren.
Jubileumsåret er feiret på biblioteker og også med utstillinger, ifølge Astrid Lindgren Company, som eies av forfatterens barn og barnebarn.
De jobber for at innholdet i tekstene til forfatteren skal holdes kjent gjennom bøkene, filmer og teater.
– Det føles viktigere enn noensinne å møte verden slik Pippi gjør – med styrke og mot til å bryte normer og stå opp for de svake, mot mobbere og maktmisbrukere. Pippi viser at vi alltid kan velge å hjelpe våre medmennesker og gjøre verden litt bedre, litt mer rettferdig, het det i en uttalelse i vår fra Astrid Lindgren Company.
Slagordet for jubileet er «Gjør som Pippi», med referanse til et sitat fra fortelleren i «Kjenner du Pippi Langstrømpe» (1947): «Den som er veldig sterk, må også være veldig snill».
(©NTB)
English (US)