Den mest levende litteraturen er det musikk til

Lars Saabye Christensens dikt og sangtekster handler om herlige hverdager, helt vanlige, men unike mennesker, det fine A4-livet - og ensomheten vår.

Sanglyrikk er ikke sjangeren har ikke den høyeste status i litteraturverdenen, skriver Knut Olav Åmås. Foto: Åge Peterson

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.

Ensomhet, ja. Jule- og nyttårstiden er jo også høysesong for det. I dag har distraksjonene våre, ikke minst smarttelefonene og alt digitalt, gitt oss en ny form for ensomhet. Vi er alltid et annet sted, påpeker Saabye.

De fleste lesere forbinder ham nok med de store romanene, klassikere som «Beatles» fra 1984 og «Halvbroren» fra 2001. Jeg er mer opptatt av ham som poet. Ikke minst fordi han skriver noe av den viktigste sanglyrikken i samtiden vår, den type litterær tekst som ofte når frem til aller flest når den blir satt musikk til. Det opplever vi jo også med julesangene.