Den moderne tyv

Før samfunnsmessige verdier kan endres, kreves det nytenkning, kreativitet og håp. Jeg tror det er en blindsone å starte med folkeopplysning som diskuterer begrensninger og krav for voksne.

Sosial innovasjon starter med enkeltmennesket.

Ønsker du tips og råd til minimering av skjermtid, ber jeg deg oppsøke allerede publiserte fagartikler, bøker og kronikker om temaet. Denne kronikken vil ta for seg skjerm-etikk.

Forhåpentligvis vil leserens indre verdier og tankegang utfordres.

Teknologi og skjerm blir ofte drøftet på en negativ måte, med apokalyptiske og deprimerende fremstillinger og synspunkter. Det er en viss forståelse for den økende teknologipessimismen; vi ser betydelige negative konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen i befolkningen.

Dessverre ligger nok ikke hovedproblemet i de teknologiske gjenstandene selv, men i teknologiens tendens til å påvirke menneskers indre tilstander.

Mobilbruk blant voksne er såpass inngrodd at vi glemmer å stille spørsmål med den. Flere har utviklet et uklart skille mellom det digitale og det virkelige livet. Gjennom passivt datakonsum, gir skjermene oss en følelse og en illusjon av tilhørighet og deltakelse. I stor grad ser vi egentlig bare på andre «leve» livet. Kostnaden er at vi blir utilgjengelige og fraværende i eget liv.

En verden som er til for å leves, scrolles nå igjennom. Vi går gjennom livet uten bevissthet om våre nærmeste omgivelser. De komplekse følelsene, tankene og sanseinntrykkene som dannes i kontakt med omverdenen, unnslipper oss. Vi fastlåses i en objektiviserende holdning til disse omgivelsene, og derfor mister vi forståelsen av sannheten. Den moderne tyven har fratatt oss selve tilstedeværelsen.

Med det for øye, ønsker jeg nå å ta for meg skjerm-etikk (refleksjoner og bevisstgjøring rundt moralsk bruk av skjerm, i direkte mellommenneskelige interaksjoner). Jeg vil hevde at vi knapt anerkjenner den passive mobilbruken som et problem.

Passiv mobilbruk er grupper som sitter sammen med hver sin telefon; mobiler liggende synlig på bordet; halvhjertede samtaler; og sjekking av mobilen straks man våkner. I sosiale sammenkomster isolerer individer seg kortvarig for å oppsøke telefonen.

Mobilskjermen prioriteres over menneskene til stede i virkeligheten. Følgen er økt psykisk avstand mellom oss, som dessuten bidrar til å redusere relasjonskvaliteten. Kombinasjonen skjermbruk og svekket relasjon, forsterker ytterligere ensomhetspandemien.

Passiv mobilbruk er ikke uunngåelig og bør diskuteres.

Våres tidsånd er i konstant endring. Har den nå beveget seg så langt vekk fra mennesket at vi ikke klarer å kjenne den igjen? Den digitale revolusjonen ekspanderer i en skremmende hastighet, som ikke gir oss tid eller rom for refleksjon. Våres søken etter eksistensielle og etiske svar, er nå i konkurranse mot teknogigantene - foreløpig vinner de.

Det krever en annerledes tilnærming når vi utforsker hvordan skjerm-etikk kan integreres i samfunnet. Samfunnsmessig kvalitet består av underliggende sosiale verdier. Disse kan kun endres ved å utfordre individets tanker og følelser.

Individuell bevisstgjøring fremkalles gjennom originale ideer og opplysninger. Først når dette grunnlaget er etablert, kan vi fokusere på potensielle endringer og fremskritt rundt skjermbruk.

En anerkjennelse av telefontyranniet krever derfor økt oppmerksomhet og en åpen debatt, ikke “skremselspropaganda" og fremmedgjøring.Det moderne samfunn er preget av effektivisering og produktivitet. Valget av et mer analogt og mindre digitalt liv, vekker ofte skepsis i fellesskapet. Til tross for økt opplevelse av tilstedeværelse, vil livsstilen på mange måter bli tolket som ubeleilig. Å bryte ut av moderne vaner, kan fremstå som ineffektivt og tungvint. Selv om det ofte er mer upraktisk å bruke analoge hjelpemidler, kan de bidra til økt nærvær, dypere fokus og kreativitet.

Har dermed tidspunktet kommet hvor vi er nødt til å vende oss mot fortiden, for å gjenreise fremtidstroen?

Ekte engasjement for en fremtidig reversering av skjermproblemet, krever at vi gir alt i nåtiden. Ligger det kanskje en verdi nettopp i dette “ubeleilige” livet? En innsikt i vår opprinnelige geist, kan gi oss en dypere forståelse og fornyelse av tidsånden.

Jeg ønsker å motivere leserne til å reflektere rundt sine skjerm-vaner, samt utforske eget sjeleliv.

Arbeidet vil kreve entusiasme og tilstedeværelse. Våg å dele indre perspektiver, ideer og meninger rundt skjermavhengighet med dem rundt deg.

Vi må investere i våre omgivelser og kultivere de mellommenneskelige relasjonene - uten innblanding av de digitale oppmerksomhetstyvene.