Den norske kritkkken mot Machado er urimelig

En fantastisk gest, sa Donald Trump da han fikk Maria Corina Machados fredsprismedalje. Foto: Daniel Torok/The White House

Kritikken mot Machado er urimelig.

Reaksjonene i Norge lot ikke vente på seg etter at Maria Corina Machado forrige uke ga sin fredsprismedalje til Donald Trump som en «anerkjennelse for president Trumps prinsippfaste handling for et fritt Venezuela».

Janne Haaland Matlary mener at det Trump og Machado har gjort er respektløs og patetisk, og at det undergraver fredsprisens verdi. Lignende reaksjoner kommer fra flere politikere, kommentatorer og akademikere i Norge. Pinlig, patetisk, uhørt, respektløst, absurd, meningsløst er ord som blir brukt.

Denne kritikken er urimelig. Hvis man skal vurdere Machados handlinger, må man forstå hvilken situasjon hun står i, hvilket ansvar hun har som leder for demokratibevegelsen i Venezuela, og hvilket historisk øyeblikk Venezuela står i. Hvis Machado trår feil nå, kan Venezuela bli et evig diktatur

I pressekonferansen 4. januar kastet Trump den demokratiske opposisjonen i Venezuela under bussen og sa at USA ville styre Venezuela ved å samarbeide med det eksisterende regimet. Da han ble spurt om Maria Corina Machado, svarte han at «hun er en hyggelig person, men mangler støtte og respekt».

Regimet i Caracas har løslatt noen få politiske fanger og kommet med forsiktige utsagn om samarbeid med USA og overgang i retning av større pluralisme i Venezuela. Samtidig beholder regimet kontrollen og viser ingen tegn til hverken å kollapse eller dele makten.

Diktaturet har ikke falt, og det er nå kun amerikansk militærmakt som kan tvinge frem en overgang til demokrati – og bare hvis Trump ønsker det.

Utenriksminister Marco Rubio har skissert en plan som innebærer overgang til demokrati en gang i fremtiden. De sterkeste signalene fra Trump-administrasjonen er likevel at USA er mest interessert i Venezuelas olje og mindre opptatt av om folket i Venezuela kan få friheten og demokratiet tilbake.

Venezuela kan bli som Cuba

Diktaturet i Venezuela kan, hvis USA tillater det, bestå i mange år til. Man må huske at idealet til regimet i Caracas er Cuba. Der har revolusjonen holdt det gående i 67 år. Venezuelas fremtid, hvis regimet ikke blir veltet, er en kopi av Cuba: evig diktatur, evig undertrykkelse, evig eksil for millioner av mennesker og evig fattigdom for nesten alle landets innbyggere.

Regimet i Caracas har over mange år vist seg til å være eksperter i politisk treneringstaktikk for å holde seg ved makten. Det er derfor veldig mye som nå står for spill for Venezuela. Hvis demokratibevegelsen taper denne muligheten, kan det hende at sjansen for å styrte regimet forsvinner for alltid og at Venezuela blir som Cuba. Dette historiske ansvaret hviler på Maria Corina Machados skuldre. Venezuelas fremtid kan faktisk avhenge av hennes personlige relasjon til Trump.

Trump er sjalu på Machado

Det har lenge vært kjent at Trump mener at han burde ha fått Nobels fredspris. Ifølge Semana, som siterer The Washington Post, har Trump vært sjalu og sint på Maria Corina Machado fordi hun fikk fredsprisen og ikke han. Kilder i Trump-administrasjonen skal ha sagt at hvis Machado hadde nektet å ta imot Nobels fredspris og gitt den videre til Trump, ville hun vært president nå. Om det er sant, vet vi ikke, men å ha Trump mot seg er en svært utsatt situasjon for Machado å være i.

Idealismen øker med avstanden til problemet

Kritikerne i Norge har liten forståelse for kulturen og mentaliteten i Latin-Amerika. Vi diskuterer dette i Norge ut fra norsk kultur og oppfatninger og uten egentlig å forstå virkeligheten i Venezuela.

Maria Corina Machado må forholde seg til virkelighetsoppfatningen hos Trump-administrasjonen og til de mange millioner venezuelanere som støtter henne.

De fleste av Machados tilhengere mener at amerikansk militærmakt er den eneste måten å få slutt på diktaturet på. De feiret arrestasjonen av Nicolás Maduro og er takknemlige overfor Trump for det han har gjort. De har liten forståelse for at folkeretten bør være et hinder for amerikanske militære aksjoner for å få slutt på diktaturet, og de har større tro på at Trump vil skape en bedre fremtid for Venezuela enn det kommentatorer i Norge har.

Det er lett å sitte langt unna i Norge å tenke at det Machado har gjort, er respektløst, pinlig og patetisk. Machado står i en meget vanskelig situasjon der mye står på spill. Hun er helt avhengig av Trumps velvilje, og det igjen avhenger av Trumps følelser.

Ingen garanti for at dette vil virke

Det er ingen garanti for at det Machado nå prøver på, vil virke. Det kan fort skje at USA tar seg til rette i Venezuela og bare interesserer seg for olje. Det kan også hende at Trump velger å holde det gamle regimet ved makten uansett hva Maria Corina Machado sier eller gjør.

Den gode nyheten er at situasjonen i Venezuela kan gi Machado et handlingsrom. Det forutsetter at opposisjonen slipper til og får amerikanernes støtte til å vende tilbake til Venezuela uten å bli forfulgt av regimet. Får de det, kan opposisjonen gradvis bygge seg opp og på sikt skape handlingsrom for frie valg og en overgang til demokrati.

Et amerikansk «protektorat» i Venezuela vil ikke vare evig og er uansett å foretrekke fremfor situasjonen slik det er i dag. Det er absolutt en fare for anarki i Venezuela. Da vil man være avhengig både av amerikansk militærmakt og en ordnet overgang fra dagens regjering. Opposisjonen har ikke maktmidler til holde kontroll over det venezuelanske militæret eller de kriminelle gruppene som i dag samarbeider med regimet. Machado er avhengige av amerikanerne, enten hun vil eller ikke.

Det får bli opp til historikerne å avgjøre om Maria Corina Machado gjorde det riktige. Jeg ser ingen grunn i dag til å kritisere henne for det svært usikre valget hun har tatt i en kritisk situasjon. Fremtiden til millioner av venezuelanere kan avhenge av Trumps følelser om fredsprisen hun – ikke han – mottok. Det er ingen lett bør å bære.