Denne kua raper mindre – men tas ikke med i klimaregnskapet

Melkekua i fjøset raper lite og slipper dermed ut mindre av klimagassen metan, viser daglige målinger i fjøset.

– Vi har hatt enorm fremgang. Avl er det kraftigste verktøyet vi har for å ta ned klimagassutslippet fra melkeproduksjon.

Det sier Kristin Malonæs, administrerende direktør i Geno, som eies av 7000 melkeprodusenter.

Landbruket er langt unna å nå sine klimamål, slo Riksrevisjonen fast i fjor. Tidligere i år er bruken av metanhemmere i kraftfôr nylig satt på vent, og stanset på norske gårder.

Nå reagerer forskere på at utslippskutt fra avl ikke går fram og telles med i klimaregnskapet.

– Avlsarbeidet er det mest kraftfulle virkemiddelet for å ta ned utslipp, så lenge fôrtilsetning er satt på vent, sier Geno-direktøren.

Målet i avtalen mellom landbruket og staten er at utslippene skal kuttes med 5 millioner tonn CO₂ ekvivalenter før 2030.

Tidligere i år satte Stortinget en stopp for fôret, som skulle være et sentralt virkemiddel.

Malonæs sier de i lengre tid har forsøkt å få med utslippskutt fra avl i klimaregnskapet, når utslippene fra landbruket nå skal ned de neste årene. De mener dette må telles med, og at datagrunnlaget er sikkert nok.

Men Miljødirektoratet vil vente med å ta det med.

– Vi opplever det som svært uriktig og urettferdig, sier hun.

Hver dag måles metanutslipp og fôropptak hos 1000 melkekyr i 14 besetninger over hele landet. Hun sier at fremgangen de nå ser, ikke kommer av seg selv.

90 millioner kroner er så langt brukt på forskninga.

Kraftige kutt

– Vi kan dokumentere at vårt avlsarbeid har bidratt med kutt i utslipp på 16 prosent per liter produsert melk de ti siste årene, sier Kristin Malonæs.

I dag produseres det 1,5 milliarder liter melk i Norge, og det utgjør et utslipp på om lag 850.000 tonn CO₂ ekvivalenter.

– Ambisjonen er at vi skal bidra med ytterligere 20 til 25 prosent kutt innen 2040.

Hun sier at det unike med Norge er de enorme mengder data som bonden, veterinærene og inseminører samler inn hver dag.

– De dataene gjør at vi kan være sikre og trygge på at det avlsarbeidet vi gjør, faktisk bidrar til utslippsreduksjon.

Regner på utslipp fra landbruket

Årlige regnskap for utslipp fra landbruket legges fram. Sekretariatet for regnskapsgruppa ledes av Miljødirektoratet.

I høst kommer en ny rapport om klimastatus i landbruket. Den vil vise hvor langt unna man er målet i avtalen med staten.

Avdelingsdirektør Anna von Streng Velken i klimaavdelinga i Miljødirektoratet sier at de har med effekt av avl både i framskrivninger og tiltaksanalyser.

Men avl telles ikke med i regnskapet nå.

– Vi har ikke tall til å si hvor stor del av utslippskuttene framover som kommer fra avl, men utslippskutt som følge av avlsfremgang vil bli fanget opp i gapanalysen.

Hun sier at de ennå ikke kan skille ut hvor mye avl vil utgjøre av de 5 millioner tonnene, som landbruket skal kutte.

– Vi kvantifiserer ikke effekten av avl isolert sett, når vi vurderer status for måloppnåelsen.

Innen 2035 kan endrede matvaner og redusert kjøttforbruk redusere utslippene med over 2 millioner tonn CO₂. Det er et av tiltakene som ble lagt fram av Miljødirektoratet i en rapport i år.

Skuffet over svar

I Geno, som styrer forskninga på avl, er de ikke fornøyd med svaret fra Miljødirektoratet.

Malonæs sier at det bare bekrefter at fremgangen de har hatt med avl, ikke regnes inn i de 5 millioner tonn CO₂ som landbruket skal levere på innen 2030.

– Det diskrediterer det store og omfattende forsknings- og forbedringsarbeidet som norske bønder og avlsselskapene gjør, for å redusere klimagassutslippene fra matproduksjonen i Norge.

Målinger pågår i melkefjøs

Målinger pågår hver dag i melkefjøs over hele landet.

Også i fjøset på Mære landbruksskole.

– Det betyr veldig mye for framtida for oss som skal drive gård, sier elev Matheus Fjell.

Melkekyrne i fjøset er avl fra eliteoksene fra Geno.

Det er disse oksene som er med i oksekatalogen på nett, når bønder skal handle sæd.

Dette er dyr som er best på mange egenskaper, som fôropptak og metanutslipp – men dette har til nå ikke gått fram i katalogen. Det vil skje i løpet av året.

– En stor del av kostnadene på gården er knytta til fôringa. Så å få dyr som er gode til å utnytte fôret, det vil ha en stor økonomisk gevinst. Og heldigvis ser det ut til å henge sammen med metanutslipp.

Det sier Arnulv Vestrum, produksjonsleder i melkefjøset på Mære landbruksskole.

Vil tas med i landbrukets klimaregnskap

Leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, sier avl er en av de viktige grepene for å redusere utslippene. Om lag halvparten av klimagassutslippene i jordbruket kommer fra husdyrfordøyelse.

Han forventer at fremgang med avl vil få stor betydning i klimaregnskapet.

– Jeg har forståelse for at det er en viss tidsforsinkelse med å fange opp grep som gjøres for å kutte utslipp, men det må inn i regnskapet. Det er en klar forutsetning for det videre arbeidet.

Tine tror på gevinst av avl

I januar varslet Tine at de går bort fra å bruke melk fra gårder som bruker metanhemmere i fôret, som skulle bidra til mindre ku-rap.

– For Tine er tillit til melka viktig, og vi valgte derfor i januar å stoppe bruken av Bovaer. For oss handler det om å se på helheten – og vi jobber nå med å få på plass klimaplaner med konkrete klimatiltak på alle TINE-gårder.

Det sier Johanne Kjuus, direktør for bærekraft i Tine.

Tine jobber videre med klimavennlig fôring gjennom tiltak som for eksempel rapsfett, havre, beite og økt grovfôrkvalitet som også kan ha metanreduserende effekt.

Også de er klar over at avl ennå ikke telles med.

– Genos forskning på fôreffektivitet og metan som egne avlsmål er viktig, og noe vi i Tine støtter opp om, da det på sikt vil kunne gi direkte klimagevinster. Samtidig vet vi at forskningen tar tid, og at eventuelle klimaeffekter fra målrettet avl trolig ikke vil komme før etter 2030.