Derfor har USA ikke bombet Irans atomanlegg: – Ikke tidskritisk mål

Det er nå 10 dager siden USAs og Israels siste angrep på Iran. Operasjonene Epic Fury og Roaring Lion skjedde mens USA forhandlet med Iran om deres atomprogramatomprogramEt program som har som mål å utvikle og produsere atomvåpen. .

Det er hittil kommet utallige rapporter om missilangrep, men ingen meldinger om at de iranske atomanleggene har vært mål for angrepene.

Dette er et ferskt bilde av atom anlegget i Natanz, som ble bombet under det israelsk/amerikanske angrepet i juni 2025. Foto: AP / NTB

– Hvorfor er det ennå ikke kommet meldinger om angrep mot de iranske atomanleggene så langt i krigen?

– Det er viktig å først ta ut det iranske missilsystemetmissilsystemetEt system som inkluderer missiler og utstyr for å avfyre dem, ofte brukt til militære formål., slik at de ikke kan slå tilbake mot amerikanske baser og naboland. Dessuten, atomvåpenprogrammet er veldig langt fra ferdig, så det regnes ikke som et tidskritisk mål, sier Sebastian Langvad, hovedlærer ved Krigsskolen til VG.

Han mener USA har en ambisjon på kort sikt, om å få det iranske regimet til å kollapse, slik at opposisjonsgrupper kan ta over.

– Men hvis det går 3-4 uker og det ikke er tegn til intern oppstand mot regimet, så vil de vurdere å trappe ned angrepene, sette dem på pause. De vil nok beholde mye av styrkene de har i området lenger, sier han.

Les også: 10 dager inn i krigen: – Trumps drøm vil ikke gå i oppfyllelse

Atomanleggene ble nemlig ikke (helt) ødelagt forrige gang Israel og USA angrep Iran.

Natt til 13. juni i 2025, slo Israel til i et massivt luftangrep mot Irans missilsystemer. Det skjedde også den gang samtidig som Iran og USA satt i forhandlinger om en ny atomavtale.

Etter en drøy uke, dukket det opp B2 bombefly over luftrommet til Iran. USA, med sine «super-bomber» skulle tilintetgjøre de iranske atomanleggene og natt til 22. juni gjennomførte USA operasjon «Midnight Hammer» mot anleggene i Fordow, Natanz og Isfahan.

«Totalt utslettet»

Bombeflyene fløy helt fra USA til Iran for å slippe 14 såkalte «bunker-buster»«bunker-buster»Spesialdesignede bomber som kan trenge dypt inn i bakken for å ødelegge underjordiske anlegg. GBU-57 er en bombe med sprengkraft som kan trenge gjennom 60 meter betong.-bomber som skulle trenge dypt ned og ødelegge Irans svært godt beskyttede underjordiske anlegg.

Pentagon bekreftet «betydelige ødeleggelser», ifølge The Guardian.

Les også: Slik gjennomførte USA angrepene mot Iran i 2025

«Vi har fullført vårt svært vellykkede angrep på de tre atomanleggene i Iran,» skrev presidenten i et innlegg på sin plattform Truth Social.

Han kalte lynangrepet en «spektakulær militær suksess» og hevdet at anleggene ble «totalt utslettet».

Dette skulle vise seg å være en drøy overdrivelse, kom det frem en måned senere, ifølge NBC News.

Atomenergibyrået IAEA uttalte etter angrepet at det kan være betydelige skader på anlegget, men etterretningsvurderingen som NBC News viste til, konkluderte med at anriking av uran kunne gjenopptas i Natanz og Isfahan en gang de neste månedene (altså i august, september 2025).

Les også: Bare Trump har superbomben som kan ødelegge Irans «atomfjell».

– Vil angripe igjen

Og nå, et drøyt halvår senere, har president Trump innsett at Irans atomprogram likevel ikke var «totalt utslettet».

I forkant av Operation Epic Fury gikk Trump like godt ut og påsto at Iran har nok kjernefysisk materiale til å bygge en bombe i løpet av få dager. I tillegg, var Iran i ferd med å utvikle langtrekkende missiler som skulle kunne nå USA, påsto Trump.

Men altså, ingen angrep mot atomanleggene ennå.

– Hva skyldes det at amerikanerne ikke har angrepet atomanleggene?

– Jeg tenker nok det amerikanske militæret har en prioritert liste over mål, og de har ikke kommet til atomanleggene ennå. Men, ja, atomanleggene er nok på listen og det er å forvente at amerikanerne angriper anleggene igjen, sier Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU, ekspert på internasjonal politikk til VG.

President Trump har snudd om hvor ødelagte disse atomanleggene var etter fjorårets bombing. Nå bruker han anleggene som begrunnelse for å angripe landet.

Jo Jakobsen

Professor NTNU

– USAs troverdighet lav

– Det som kommer fra Trump og amerikanerne er jo løgn på et nivå vi aldri har sett fra et vestlig land før. At Iran bare skal være noen uker fra å utvikle atomvåpen er jo bare tøv, sier han og fortsetter:

– Det er dobbelt tøv, fordi han først sa at USA hadde tilintetgjort atomprogrammet, så sier han at Iran bare er noen dager unna å utvikle atomvåpen. Begge deler var og er tøv. Det var overhodet ingen umiddelbar fare for atomangrep fra Iran.

– Hva tenker du om at USA nå har angrepet Iran to ganger mens de har vært i en tett forhandlingsprosess?

– Troverdigheten til USA under en forhandlingsprosess er jo nå svært lav etter dette. Men det er få ting som gir mening i USA-administrasjonen nå. Veien blir liksom til som man går, og USAs handlinger er et sammensurium av begrunnelser som fremstår som et absurd teater, sier Jakobsen.

Sebastian Langvad

Hovedlærer Krigsskolen

Regimeskifte

Sebastian Langvad ved Krigsskolen tror USA har en ambisjon om å legge til rette for et regimeskifte.

– Hvis de ser at det ikke skjer, så er det nok en prioritet å ødelegge hele missilsystemet og våpenproduksjonssystemet som ligger bak. Alt det Iran kan tenkes å bruke offensivt utenfor landet, for eksempel til proxygruppeneproxygruppeneGrupper som støttes av en stat for å fremme dens interesser i en konflikt, uten at staten selv er direkte involvert. de samarbeider med, vil de nok ødelegge før de ser seg ferdige.

– Kan Iran overvinnes?

– Det er viktig å skille mellom Iran, folket og prestestyret. Ja, prestestyret kan overvinnes, men det er viktig å si at USA nå står overfor den aller vanskeligste fienden USA har hatt siden Saddam Hussein i Irak.

– Kan det noensinne bli aktuelt med amerikanske styrker på bakken i Iran?

– Nei, det er nesten utelukket, i hvert fall når det gjelder konvensjonelle bakkestyrker. Spesialstyrker og etterretningsoperatører er langt mer sannsynlig, sier Langvad.

President Trump går ut av Marine One mandag denne uken. Foto: Samuel Corum / POOL / EPA / NTB

– Det er bare tøv

– USA har ingen klar politisk målsetting med krigen i Iran. Men militært har de nok en plan.

Det sier Jo Jakobsen, professor i statsvitenskap ved NTNU, ekspert på internasjonal politikk til VG.

– I første omgang er det viktig for amerikanerne å slå ut Irans luftforsvar og militære kommandosentraler. Israel, på sin side er veldig opptatt at missilsystemene og utskytningsrampene.

Les også: Se innlegget som ble fjernet

Israel er mye mer fokusert, mener NTNU-professoren.

– De vil ødelegge så mye av den iranske stat som mulig. Og, Israel jobber for å holde USA i landet så lenge som mulig for å ødelegge så mye som mulig av den militære kapabiliteten, ødelegge missilprogrammet, ta ut militære ledere og ødelegge atomprogrammet.

Denne krigen er mye drevet av israelske ønsker, ikke nødvendigvis amerikanske, ifølge Jakobsen.

– I juni i fjor, var det Israel som bombet Iran i 10–11 dager før amerikanerne kom inn med bunker busterne sine for å ta atomanleggene.

Brann i oljelagre i Iran. Foto: BERNO/SIPA/Shutterstock

– Hva vil skje videre?

– Målet til Iran er å overleve. Og hvis de overlever, så vinner de. Strategien er å pålegge USA så store kostnader at de ikke lenger kan fortsette. Angrepene mot nabostatene og mot skipstrafikken er et ledd i dette. Beskjeden er: Det har en kostnad ved å være alliert med USA. Gulfstatene er de største taperne i denne krigen etter Iran.

– Vil vi se en økning av terrortrusler i Vesten etter dette?

– Det er en mulig iransk strategi. Og, de har vist i mange år at de står bak terroraksjoner. Så, ja, vi vil nok se en økning av terrortrusler mot Vesten i den nærmeste tiden. Spesielt mot de som aktivt støtte USA i krigen.