Denne teksten er skrevet i samarbeid mellom meg og AI

Mest sannsynlig har kunstig intelligens (AI) gjort sitt inntog på pulten ved siden av.

Verktøy som ChatGPT, Microsoft Copilot og Gemini implementeres på stadig flere arbeidsplasser, men innføringen av dem leder oss inn på noen fundamentale spørsmål:

Hvordan skal dette implementeres på en god måte? Hva gjør vi med tiden vi har til overs fra den økte effektiviteten? Og skal arbeidstakere som øker sin prestasjon, ved å benytte seg av disse nye AI-verktøyene, bli belønnet for dette eller ikke?

Ingen skal måtte gjøre AI-opplæringen på egen hånd eller på fritiden

I mitt arbeid ser jeg daglig hvordan teknologien skaper nye dynamikker. På den ene siden har du de som frigjør timevis på jobb hver uke ved hjelp av AI. På den andre siden har du dem som er usikre på bruken av AI. Skal vi unngå et klasseskille på jobb, holder det ikke å håpe på at arbeidstaker finner ut av det selv. God implementering handler etter min mening om to ting:

For det første må vi fjerne usikkerheten. Mange lurer på hva man faktisk kan bruke AI til i arbeidshverdagen og hva arbeidsgiver tillater av bruk. Tydelige rammer er nødvendig for å skape tryggheten man trenger. For det andre må vi slutte å tro at dette er noe arbeidstakere skal lære seg på fritiden. Vi må gi opplæring til alle, ikke bare teknologientusiastene, slik at hele organisasjonen får kompetansen de trenger.

Kvalitet fremfor høyt tempo

Når alle er med på laget, møter vi det neste store spørsmålet: Hva gjør vi med den økte effektiviteten?

Det er ingen tvil om at riktig bruk av AI har enorme effektivitetsmuligheter. Dersom en arbeidsprosess som tidligere har tatt ti timer å gjennomføre nå kan gjøres på for eksempel seks timer, må vi kanskje tenke nytt om verdien av en arbeidstime.

Når vi nå har tilgang til så kraftige verktøy, er det naturlig at forventningene til verdiskaping per ansatt øker. Men målet bør kanskje ikke være å bare gjøre mer av det samme i raskere tempo. Jeg mener vi også bør bruke den frigjorte tiden til å skape mer verdi, ha økt fokus på møter mellom mennesker og gi rom for økt faglig fordypning.

Lønn for strevet, eller lønn for resultatet?

Men la oss si at vi lykkes med opplæringen. Alle har tilgang til verktøyene, men likevel vil noen utnytte dem bedre enn andre. Dette leder oss til en siste, viktig refleksjon rundt rettferdighet i arbeidslivet.

Hvis jeg har tilgang på bil, men velger hest og kjerre til et kundebesøk, bruker jeg unødvendig mye av arbeidsgivers tid. På lik linje kan vi stille oss spørsmålet: Hvis vi har verktøy som effektiviserer oppgavene drastisk, men bare enkelte tar dem i bruk, hvordan skal dette håndteres?

Åpen

Dette utfordrer den ofte brukte tradisjonelle tanken om at lik rolle skal gi lik lønn. Hvorfor skal noen levere mer, med økt kvalitet, hvis de ikke blir kompensert for det? Og hvilke insentiver har vi egentlig for å effektivisere vår egen arbeidshverdag, dersom den eneste «belønningen» er at det gir oss mer arbeid for samme lønn?

Det finnes ingen enkle svar på dette, men i møte med 2026 må vi tørre å spørre oss selv om vi i fremtiden skal belønnes for tiden vi bruker på jobb, eller verdien vi faktisk skaper. Dette spørsmålet er mer relevant enn noen gang på grunn av de store forskjellene AI kan skape på en arbeidsplass.

PS: Denne teksten er skrevet i samarbeid mellom meg og AI. Ideen og råteksten er min, mens en del av formuleringene er spisset ved hjelp av min digitale assistent.