Derfor dekker NRK rettssaken mot Marius Borg Høiby

Det er krevende å vurdere hvor stor plass vi skal vie saken i NRKs flater. Summen av oppmerksomheten saken får i alle medier kaller vi i mediebransjen for et samlet medietrykk. Her har alle mediene et ansvar, og vi kommer tilbake til det lenger ned i teksten.

Det er et grunnleggende prinsipp i rettsstaten at man som tiltalt i en straffesak er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det gjelder også Marius Borg Høiby. Han skal behandles rettferdig i rettsapparatet og dømmes på lik linje som andre - ikke mildere eller hardere.

Han skal også behandles på redelig vis av oss i mediene, gjennom en balansert og faktabasert dekning som er i tråd med våre etiske standarder. Redaktørstyrte medier har et ansvar for å følge et felles etisk regelverk, som heter Vær varsom-plakaten.

Veldig forenklet skal regelverket sikre at mediene er sannhetssøkende, gjør faktakontroll før publisering og innhenter tilsvar og opplysninger fra de som utsettes for kritikk.

Dette skiller de redaktørstyrte mediene fra plattformer som ikke har et samfunnsansvar. Digitale fellesskap og sosiale medier legger ikke et etisk regelverk til grunn for sin virksomhet, og de kan ha helt andre formål enn det redaktørstyrte medier har i et demokrati.

Rettssaken mot Høiby har stor offentlig interesse. Han er tiltalt for alvorlige lovbrudd, inkludert vold, mishandling i nære relasjoner og voldtekt. Tiltalen omhandler fire tilfeller av voldtekt, ett av dem med samleie, mens de fornærmede kvinnene skal ha vært ute av stand til å motsette seg handlingen fordi de ikke var våkne. Han skal også ha filmet kvinnenes underliv uten at de visste det.

Høiby erkjenner ikke straffskyld for de mest alvorlige tiltalepunktene, men skulle han likevel bli kjent skyldig, risikerer han flere år i fengsel.

Sakskomplekset mot Høiby er alvorlig. Vold i nære relasjoner, voldtekt med kjent gjerningsmann og filming av intime situasjoner er store samfunnsproblemer i den tiden vi lever i. Det taler også for at tiltalen har offentlig interesse.

Høiby har en spesiell rolle i offentligheten som sønn av kronprinsesse Mette-Marit og en del av kongefamilien. Han har ved flere anledninger deltatt på offisielle tilstelninger sammen med kongefamilien, som prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsfeiring, nobelkonserter og sportsarrangementer. Han har fått utstedt diplomatpass av Utenriksdepartementet. I tillegg har han selv brukt Slottets adresse ved salg av gjenstander på Finn.no, og da han fikk et forelegg for bruk og besittelse av narkotika.

Høiby har også bodd i tilknytning til kronprinsparets bolig på Skaugum, innenfor et område som er bevoktet av Garden. Når tiltalen mot ham inneholder alvorlige poster som skal ha skjedd på denne adressen, er dette forhold det er relevant for befolkningen å få informasjon om.

Kongefamilien har en svært privilegert posisjon i Norge, og deres offisielle virke er offentlig finansiert. Derfor er i utgangspunktet deres handlinger en del av befolkningens berettigede informasjonsbehov.

Men selv om Marius Borg Høiby er en del av kongefamilien, er han ikke en del av kongehuset, og han har et sterkere vern om sitt privatliv enn de øvrige medlemmene av familien. Opplysninger som kommer frem som eventuelt knytter seg til kongehuset, vil like fullt være svært relevante å belyse.

NRKs dekning fra rettssaken skal drives av fakta og ta utgangspunkt i forhold som er vesentlige for straffesaken. Vi skal belyse sentrale forhold ved skyldspørsmålet i tiltalen, bevisene som legges frem og forklaringene til de involverte og vitnene som er kalt inn.

Offentlighet er et viktig prinsipp i rettsvesenet i Norge. Medienes dekning skal bidra til at rommet for spekulasjoner og feilinformasjon blir mindre. Når retten kommer frem til sin beslutning i saken og Høiby enten frikjennes eller domfelles, skal NRKs dekning være et viktig bidrag til at folk forstår utfallet.

Det betyr samtidig ikke at alle detaljer som legges frem i Oslo tingrett de neste ukene skal gjengis i like stort omfang. Vi har forberedt oss godt i forkant og gjør løpende presseetiske vurderinger av det som legges frem. Hvor detaljerte opplysninger skal vi gjengi, hvilke ord skal vi bruke slik at det vi omtaler er dekkende nok til at publikum forstår det og at viktige forhold ikke tilsløres? Og: Hvordan skal vi samtidig sørge for at vi ikke går for tett på det som er av privat og tidvis intim karakter? Hvor viktig er dette for sentrale deler av tiltalen?

Gjennom saken vil det overordnede dilemmaet være hensynet til å opplyse og gi informasjon om saken, sett opp mot hensynet til å verne om privatlivets fred for de involverte. Det kan bli nødvendig å bringe videre opplysninger som kan være belastende for en eller flere parter, for å opplyse saken.

Begrepet samlet medietrykk går igjen når dekningen av Høiby-saken diskuteres. Saken dekkes bredt ikke bare av norske, men også internasjonale medier. Det er uunngåelig at denne saken får omfattende dekning, og vi har forståelse for at dette er krevende for de involverte i saken.

I NRK er vi ekstra bevisste på dimensjonering. Vi har et stort antall flater og programmer, og vi har et viktig ansvar i å koordinere og samkjøre oss på tvers.

Et viktig grep vi gjør er å gradere rettsdagene. Alle dager vil ikke ha like stor nyhetsverdi gjennom de neste syv ukene. Det betyr at enkelte rettsdager vil bli dekket bredt, fordi den offentlige interessen er stor og informasjonsbehovet berettiget, mens andre dager vil bli gjenstand for mindre omtale i våre flater.

Vi er til stede for å få med oss det som skjer, men det resulterer ikke nødvendigvis i dekning på de dagene med lavest interesse. Dette er et aktivt grep vi gjør for å sikre at vi har en riktig dimensjonering.

Det hviler et tungt ansvar på alle som dekker denne saken. Vi har forberedt oss godt, gjort grundige vurderinger på forhånd og jobbet for å sikre et best mulig faktagrunnlag for dekningen. Det vil være mange avveininger underveis i saken for mediene.

Det er en del av medienes oppgave å være kritiske til etterforskning og rettsprosess for å avdekke eventuell forskjellsbehandling eller belyse svakheter og blindsoner.

En åpen og transparent rettsprosess, hvor pressen får innsyn i bevis og forklaringer og det som blir fremlagt for retten, er helt grunnleggende for at mediene kan utføre sitt oppdrag.

Det kommer både aktørene, publikum og samfunnet til gode.