Derfor er Legeforeningens tydelige standpunkt om dødshjelp viktig

Svein Aarseth, tidligere leder i Rådet for legeetikk, svarer om dødshjelp. Foto: Thomas Eckhoff/Den norske legeforening

Kun 12 prosent av legene vil utføre eutanasi, viser undersøkelse.

Ja, det «finnes» 13.000 norske leger som er for dødshjelp, som lege Gro Nylander skriver i Aftenposten 25. november. Eller litt mer nyansert: Vel en tredjedel av alle leger er for eller nøytrale til assistert død under visse omstendigheter. De aller fleste leger mener faktisk at assistert død kan tillates ved ekstreme tilfeller.

I forbindelse med den pågående dødshjelpdebatten gjennomførte Legeforskningsinstituttet en spørreundersøkelse om dette i 2024. Resultatene ble publisert i 2025.

11,6 prosent var helt enige i følgende påstand: «Legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid.» 36,1 prosent var imot. Resten er litt enige, litt uenige eller hverken enige eller uenige.

Nylander viser i sitt innlegg, kanskje ufrivillig, at et såkalt nøytralt standpunkt oppfattes som ikke å være imot – altså for. Derfor er det viktig at Legeforeningen har et tydelig standpunkt.

De nordiske legeforeningers etikkråd har nylig vedtatt en felles uttalelse mot dødshjelp.

Undersøkelsen viste også at 21 prosent leger kunne tenke seg å bidra til assistert selvmord (forordne medisiner), men kun 12 prosent ville utføre eutanasi (aktiv dødshjelp).

Aftenpostens kommentator Frank Rossavik tar opp et viktig poeng: nemlig at flere land, blant andre Nederland og Canada, tillater dødshjelp der symptomene som pasienten anser som utålelige (altså ikke bare smerter), ikke kan lindres for pasienten på en akseptabel måte.

I Norge har alle rett til å avstå fra behandling. Det er det mange som ikke har kunnskap om.