Derfor sier Støre nei til boikott av Israel

2 hours ago 1

Hvorfor boikotter ikke Norge Israel?

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt at han skjønner spørsmålet. På et arrangement tidligere i valgkampen formulerte han det slik:

– Hvorfor skal vi snakke med en regjering som begår disse fryktelige handlingene? Hvorfor skal vi snakke med en regjering som står for en politikk som nå er til vurdering i folkemorddomstolen? Det spørsmålet har jeg tenkt mye på.

Men ifølge Støre er ikke boikott veien å gå.

For å begrunne dette, viser Støre til en samtale han selv hadde med den palestinske statsministeren tidligere i sommer.

Palestinsk advarsel

Støre sier at Palestinas statsminister Mohammad Mustafa jobber under ekstremt vanskelige omstendigheter.

– Jeg mener det er en person med integritet som forsøker å gjøre denne jobben, hvor skatteinntekter uteblir fordi israelerne legger beslag på dem. Samtidig skal han gjøre reformer for å rydde opp i en administrasjon, han har krig pågående i Gaza, og han har grove brudd pågående på Vestbredden, sier han.

I samtalen i sommer spurte regjeringen ham rett ut: Bør Norge bryte forbindelsen til Israel? Da ga Mustafa et klart svar, ifølge Støre: «Ikke gjør det.»

Støre forklarer det slik:

– Gjennomgangstonen er at alt det vi kan gjøre for å trygge palestinere, blir umulig om vi ikke har et forhold til Israel. Han vet at det å nå palestinere, enten de er på Vestbredden eller i Gaza, innebærer at man må forholde seg til israelske myndigheter. Det er derfor jeg sier at en boikott fra norsk side, det tror jeg er symbolsk, sier Støre.

– Det får stor oppmerksomhet dag én, men dag to betyr det at vi er avskåret fra alle muligheter til å stille opp for palestinerne. Og det sa også han til meg.

Ønsker skattehjelp

Det palestinerne ønsker fra Norge, er ifølge Støre hjelp til å få frigitt skatteinntektene som Israel holder igjen, og press på Israel for å slippe mer nødhjelp inn i Gaza.

Støre sier han ville ha gjort det hvis han trodde at det å bryte forbindelsen til Israel hadde virket. Men det palestinerne ber om, er en innsats som krever at man når fram.

– Da må man ha et forhold til begge parter.

I valgkampen har opposisjonen derimot kritisert regjeringen for å spille seg selv ut på sidelinjen og avskjære Norge fra innflytelse overfor Israel, spesielt på grunn av beslutningen i mai i fjor om å anerkjenne Palestina som stat.

Men regjeringen snakker fortsatt med Israel, påpeker Støre.

– Høyre, Frp og KrF tar helt feil om dette, sier han.

Støre viser til at utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var i Israel i mai. Da møtte han blant andre Israels utenriksminister Gideon Saar.

Snakket med Netanyahu

I juni snakket Støre dessuten med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, på sistnevntes initiativ.

– Og jeg snakker med presidenten i Israel, Isaac Herzog, som er en politiker jeg kjenner. Han har en viktig funksjon som president. Så vi har mange veier inn.

Samtalen med Netanyahu fant sted under den tolv dager lange krigen mellom Israel og Iran i sommer.

– Vi snakket noe om Iran, men også om Gaza. Jeg sa til ham at det som nå skjer på Gaza, er en katastrofe for menneskene som lever der. Jeg sa at han måtte åpne opp for humanitær innsats, slippe inn mat og medisiner og stoppe voldshandlingene. Jeg gjorde Norges syn klart om at Israel bryter folkeretten. Han leder i realiteten en israelsk stat som jeg tror kan bli stående med ansvar for en av vår tids største krigsforbrytelser, forteller Støre.

Han kaller den nåværende regjeringen i Israel ekstremistisk og viser til at Norge har innført sanksjoner mot to av ministrene i regjeringen, Bezalel Smotrich og Itamar Ben-Gvir, for å ha oppfordret til vold og fordrivelse av palestinerne.

Avviser ultimatum

Gjennom valgkampen har det også stormet rundt oljefondets investeringer i Israel.

I den saken har SV gått ut med et ultimatum til Støre: Partiet vil ikke gå inn i regjeringsforhandlinger eller budsjettforhandlinger med Arbeiderpartiet før oljefondet trekker alle investeringer som «støtter opp om Israels krigsforbrytelser, okkupasjon og folkemord», sa SV-leder Kirsti Bergstø i et intervju med VG.

Ifølge en oversikt fra Aftenposten omfattet SV-kravet i alt 21 selskaper som har vært oppført på FNs «svartelister». Oljefondet har nå utelukket seks av disse etter råd fra oljefondets etikkråd.

Støre avviser tvert SVs ultimatum.

– Vi skal følge opp det brede stortingsflertallets etiske retningslinjer og sørge for at pensjonsfondet er i tråd med det. Det er et ansvar Norges Bank har, og som Finansdepartementet har understreket overfor Norges Bank, som nå tar tak i det på en måte som de kanskje burde gjort før. Men nå gjør de det, sier han.

– Hva SV velger å stille ultimatum om før valget, får være opp til dem. Jeg forholder meg ikke til det.

Read Entire Article