Derfor sitter Iran med flere gode kort mot USA

11 hours ago 4

– Vi må tilbake til den første Gulfkrigen i 1991 for å se tilsvarende tap i et slikt tidsrom. Og da var en enda større flystyrke involvert.

Det sier Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen om de amerikanske tapene av fly under operasjon Epic Fury, som var navnet på militæroffensiven mot Iran.

– Viser sårbarhetene

42 fly ble ødelagt eller satt ut av spill, viser en rapport fra den amerikanske kongressens granskingsorgan (CRS).

– Det sier en del om hvor effektivt det iranske svaret var på noen områder, og hvor sårbare USAs fly har vært på baser i regionen. Det viser også hvor sårbare overvåkingsdroner som Reaper er mot en kompetent motstander, sier Haga til TV 2.

Forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Nupi sier at de amerikanske tapstallene også må ses i lys av størrelsen på militæroperasjonen.

– Stor flyoperasjon

Luftangrepene fra USA og Israel startet 28. februar, og rammet tusenvis av mål.

– Det var en veldig stor flyoperasjon, hvor ikke bare kampfly, men også droner, tankfly og overvåkingsfly deltok. Når det er en såpass storstilt operasjon i et «høytrussel»-scenario, vil det alltid være tap av egne fly, sier Solli til TV 2.

Blant flyene som ble ødelagt, var et avansert overvåkingsfly av typen Boeing E-3 Sentry og kampfly av typen F-35A og F-15E Strike Eagle, fremgår det av rapporten fra Congressional Research Service.

24 droner av typen MQ-9 Reaper gikk også tapt. Det er ifølge luftmaktsekspert Haga rundt 15 prosent av flåten.

Han er ikke i tvil om at dette påvirker USAs militære yteevne i Midtøsten, og tror at disse tapene kan påvirke USAs strategiske fotavtrykk i regionen.

– Kraftig reduksjon

– Det blir en prioriteringssak om man vil flytte ressurser fra andre steder. Og når det er en såpass kraftig reduksjon som 24 MQ-9 droner og ett E-3 overvåkingsfly, må man begynne å gjøre litt harde prioriteringer, sier Lars Peder Haga.

I rapporten bemerkes det at det er uklart om Pentagon har gitt Kongressen en redegjørelse om tapene.

Tidligere analyser av satellittbilder har ifølge Washington Post avdekket et skadeomfang langt større enn det som Pentagon og Det hvite hus har erkjent.

En ekspert ved tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS) sa til avisen at de iranske angrepene var presise.

– Ikke robuste nok

Flere amerikanske fly ble rammet da Iran angrep militærbaser og anlegg i Midtøsten med droner og missiler.

Forsvarsanalytikeren ved Nupi peker på luftvern som en faktor som påvirker USAs tapstall.

– Mange av tankflyene ble skadet på bakken fordi luftvernsystemene ikke var robuste nok til å ta unna de store svermene som Iran angrep basene med. Ikke bare fly ble ødelagt, men også deler av infrastrukturen på de amerikanske basene, forklarer Solli.

Ifølge et anslag som Pentagon gjorde i begynnelsen av mai, kostet angrepskrigen mot Iran USA 29 milliarder dollar – 266 milliarder kroner – i militære utgifter.

Per Erik Solli tror at militæroperasjonen har tært såpass mye på lagerbeholdningen at det påvirker USAs vurderinger om å foreta nye angrep mot Iran.

– På amerikansk side ble terskelen for å fortsette kamphandlingene ganske høy på grunn av dårlig lagerstatus, etter mange uker med en intensiv krigføring. Vi vet at mange av de amerikanske våpenlagrene begynte å gå faretruende lavt ned. Det vil ta flere år å gjenoppbygge lagrene på det nivået de var før krigen startet, sier han.

– Redde ansikt

Samtidig har Donald Trump med sin retorikk og fremgangsmåte skapt utfordringer for seg selv, mener NUPI-analytikeren.

– Trump prøver å redde ansikt overfor sine kjernevelgere, og prøver samtidig å få til en løsning på en avtale med Iran, fremholder Solli.

Førsteamanuensis Haga ved Luftkrigsskolen sier at Iran har større grunn til å være fornøyd, og viser til at Trump på et tidspunkt ønsket regimeendring i Iran.

I april hevdet USAs forsvarsminister Pete Hegseth full militær seier mot Iran, mens Trump ville slå dem tilbake til steinalderen.

– Umiddelbart ser det ut som at Iran har mer muskler i forhandlingsprosessen som pågår nå, enn det amerikanerne skulle ønske seg, mener luftmaktseksperten.

– Jeg tror iranerne sitter igjen med flere gode kort enn det USA hadde tenkt seg da denne krigen startet. Og det handler nok om at de har greid å slå så godt tilbake, og kanskje beskyttet sine kapabiliteter bedre enn det amerikanerne så for seg i starten av krigen, sier Lars Peder Haga til TV 2.

Read Entire Article