Derfor snudde han: – Var tvil

Tirsdag startet rettssaken mot 26 år gamle Hamse Ali i Hordaland tingrett. Han stod tiltalt for falsk forklaring, etter at han i fjor høst hevdet å ha blitt banket opp og tilropt rasistiske skjellsord av seks hvite menn, på vei hjem fra byen.

Politiet mente, blant annet med utgangspunkt i data fra en elsparkesykkel, at forklaringen var uriktig.

Onsdag kom vendingen i retten: Politiadvokat Per Øyvind Valland ba retten om frifinnelse.

– Han er veldig lettet, sa forsvarer Anette Askevold til BT etter rettssaken.

Dét på grunn av sakkyndiges rapport om at Ali kan ha lidd av falske minner.

Saken fikk stor oppmerksomhet da den først ble kjent. Her fra fakkeltoget på Møhlenpris. Foto: Fride Sørensen / TV 2

– Der var det tvil

Torsdag stilte TV 2 politiadvokat Valland spørsmål om fenomenet falske minner. Han ønsker bare å uttale seg om sin vurdering i den konkrete saken.

Han peker på to vilkår som måtte være til stede for en domfellelse.

– Det første handler om det objektive. Og det kan vi slå fast: Voldshandlingen i Nygårdsparken fant ikke sted, begynner Valland.

– Det andre handler om han har forklart seg om saken med forsett, med viten og vilje om at forklaringen var feil. Der var det tvil, fortsetter han.

Den omtalte rettssaken gikk for Hordaland tingrett denne uken. Foto: Jenny Eidesvik / TV 2

Skiller seg fra løgn

Tvilen begrunnes i den sakkyndiges rapport. Nevropsykolog Knut Dalen var utnevnt som sakkyndig vitne i saken, og kom med sin vurdering onsdag. Den handlet om hvorvidt Alis forklaringer kunne være et tilfelle av falske minner.

Et av Vallands sentrale spørsmål dreide seg om hvordan man kan skille falske minner og løgn.

– Han svarte, som den nevropsykologisk sakkyndige, at det ikke er veldig vanskelig. Det betyr at man på vitenskapelig grunnlag mener at det er fullt mulig å avsløre falske minner som ikke er falske minner, sier Valland.

Valland mener at vitenskap om falske minner ikke er noe nytt. 

Fenomenet har blitt diskutert i flere rettssaker de siste årene, blant annet i den omfattende overgrepssaken i Ullensvang.

– At folk danner seg falske minner er ikke noe som ble oppdaget i går. I vårt tilfelle ble det foretatt en veldig konkret vurdering.

– Hvilke reaksjoner har du fått etter dette?

– Utelukkende positive reaksjoner. Folk sier det er godt å se at politiet ikke lar det gå prestisje i slike saker.

Valland understreker at det fremdeles gjenstår å se om retten tar aktors påstand til følge.

– Påvirket av alkohol og hodeskade

Politiadvokaten vil bare snakke om denne saken konkret.

Det sakkyndige vitnet Knut Dalen ønsker på sin side ikke å snakke om den konkrete saken før det foreligger en dom.

Han har gjort egne undersøkelser av tiltalte, og vitnet om dette i retten onsdag. Dalen har tatt med Alis barndom, bakgrunn og foranliggende forhold i vurderingen.

Professor emeritur i nevropsykologi Knut Dalen var oppnevnt som sakkyndig vitne. Bildet er fra en tidligere rettssak. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Han mente at alkoholen og hodeskadene kunne ha påvirket hukommelsen til Ali. Han oppfattet tiltalte som nøktern i sin fortelling om hendelsene, og at det samsvarte med tidligere forklaringer. 

Den sakkyndige mente at Ali ville vært mye mer insisterende dersom han bevisst prøvde å lage en historie, sa han i retten onsdag, ifølge NRK.

Overfor TV 2 torsdag forklarer han fenomenet falske minner slik:

– Et falskt minne er et minne en har om noe det viser seg at ikke har skjedd. 

Dalen er pensjonert professor i nevropsykologi, og har jobbet mye med hvordan skader mot hodet påvirker en persons minne.

– Falske minner oppstår nok sjeldnere enn det veldig mange tror. Og det blir òg i en del tilfeller påstått at ting som blir sagt er falske minner, og viser seg at det ikke er det. 

Mange husker feil fra barndommen

Vitnepsykolog Ellen Wessel, utdyper at det er veldig vanlig å glemme ting, og at dersom man utsettes for falsk informasjon, kan dette bidra til at vi husker ting feil. 

– Man kan til og med få et minne om at man er utsatt for overgrep, sier Wessel til TV 2. 

Hun uttaler seg om fenomenet på generelt grunnlag. 

– Det er ikke uvanlig å ha noen falske minner fra egen oppvekst, fortsetter hun. 

Utsettes man for noe som kan gi hukommelsestap, som et slag eller en blackout, øker sannsynligheten for at disse hullene fylles av uriktig informasjon. 

– Det skjer lettest om informasjonen vi putter inn i konteksten. Vi har det med å konstruere noe som er sannsynlig at kan ha skjedd.