Det er nesten så man ikke helt tror det

Det er nesten så man ikke helt tror det man ser og hører. Man tror man er forberedt. Vi har hørt Donald Trump før, sett ham på skjermer, lest sitater og fulgt utspillene på avstand.

Likevel er det noe annet å oppleve det på nært hold. Når fornærmelsene avløser hverandre, fakta sklir ut av grepet og truslene aldri uttales helt eksplisitt, men likevel ligger tungt i luften.

Talen til den amerikanske presidenten ble selve klimakset på verdenstoppmøtet i Davos. Til tross for en flyforsinkelse på tre timer gikk han på scenen presis, og ble møtt med stående applaus fra deler av salen allerede idet han viste seg. Det var tydelig at mange hadde kommet nettopp for dette øyeblikket.

Superlativer fremfor detaljer

Han åpnet i kjent stil: med en lang, selvsikker gjennomgang av alt han mente å ha oppnådd hjemme i USA. En skrytetale av det slaget bare Trump leverer, der superlativer erstatter detaljer og der listen over suksesser tilsynelatende aldri tar slutt. «Folk er veldig fornøyd med meg», sa han. Rundt i salen ble det hvisket et lavmælt «what». Noen ristet på hodet, andre så ned i notatblokkene sine.

Så skiftet tonen.

Fornærmelsene kom, harde og direkte, som en knyttneve rett i ansiktet på europeerne i rommet. Europa ble fremstilt som et kontinent i forfall. «Mange steder i Europa er ikke til å kjenne igjen. Jeg kjenner det ikke igjen», sa han, med klare henvisninger til det han beskrev som ukontrollerte flyktningstrømmer. «Det er fælt, det de gjør mot seg selv.»

Selvpåført svakhet

Også energipolitikken fikk gjennomgå. Manglende oljeboring i Nordsjøen ble brukt som eksempel på europeisk selvpåført svakhet. «De lar ingen bore der. De tar 92 prosent av inntektene fra oljeselskapene. De sitter på en av de største energikildene i verden, og så bruker de det ikke», sa han, til lav mumling i salen.

Deretter kom Grønland.

Trump understreket at han ikke har planer om å bruke militær makt. Samtidig gjorde han det klart at han mener realitetene taler for seg selv. «Vi har masse respekt for folk i Grønland og Danmark. Men man må kunne forsvare landet sitt. Og ingen andre enn USA kan beskytte Grønland», sa han.

Dro inn andre verdenskrig

I denne delen av talen tegnet Trump et bilde av Grønland som et strategisk nøkkelområde som i praksis står ubeskyttet – og som derfor, etter hans syn, ikke bare angår Danmark, men USAs egen sikkerhet. Han viste til andre verdenskrig, hevdet at USA reddet både Danmark og Europa, og stilte spørsmål ved om Grønland noen gang burde vært gitt tilbake etter krigen.

«Uten oss hadde dere alle snakket tysk», sa han.

Samtidig beskrev han Danmark som utakknemlig, og framstilte Grønland som et enormt, strategisk tomrom plassert mellom stormakter som Russland og Kina. Ifølge Trump handler dette ikke om sjeldne mineraler eller økonomiske interesser, men utelukkende om amerikansk nasjonal sikkerhet – på det han beskrev som USAs egen halvkule.

Han sa han ønsker samtaler, og at han ikke vil bruke makt. Samtidig lot han det forstå at press kan bli nødvendig dersom USA ikke får det de ønsker seg: kontroll over Grønland.

Historiske forenklinger

Det er nettopp denne dobbeltheten som gjorde mange urolige i salen.

For når Trump sier at «uten oss hadde dere alle snakket tysk», eller insinuerer at Danmark har vært utakknemlige, er det ikke bare grove historiske forenklinger. Det er en form for retorikk som ikke hører hjemme i et moderne forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Den reduserer allierte til mottakere av amerikansk velvilje, og undergraver ideen om Nato som et fellesskap bygget på gjensidige forpliktelser – ikke på takknemlighetsgjeld.

Og kanskje var det nettopp derfor uroen var så tydelig i rommet. Ikke bare fordi det som ble sagt var provoserende, men fordi mange her i Davos forstår at dette langt fra er over.

Dette er ikke en avslutning, men et forvarsel – om hvordan makt, handel og sikkerhet kan komme til å bli brukt videre, i en verden som allerede er mer sårbar enn den var for bare få år siden.