Meninger
Debattinnlegg
Norge er overadministrert. Ikke skyld på kommuner og helseforetak. Skyld på staten.
Daglig leder, Initiativ Vest
Folk får øynene opp for et overbyråkratisert samfunn, men de ser feil vei. I stedet for å angripe lokalt forankrede kommuner, fylkeskommuner og helseforetak, er det staten som må kritiseres.
Det er du finner roten til problemet.
Den siste tiden er det særlig helseforetaksmodellen som er i skuddlinjen. Senest var det Bodø-ordfører Odd Emil Ingebrigtsen (H) som ville skrote den.
Da han argumenterte for dette i NRKs Politisk kvarter, viste han til at Norge er overadministrert, med eksemplene for mange kommuner, en unødvendig fylkeskommune og helseforetakene.
Det er en merkelig innfallsvinkel fra en lokalpolitiker.
Felles for kommuner og helseforetak er at staten pålegger dem oppgaver uten å gi dem penger til å levere. Helse Nord styrer mot et underskudd på over en halv milliard kroner i år.
Ingebrigtsens egen kommune Bodø styrer mot et underskudd på 325 millioner kroner. Det kan ikke forklares med verken lederlønninger eller overadministrasjon.
Forklaringen er at staten gir innbyggerne rettigheter som verken foretakene eller kommunene har råd til å innfri.
Norske kommuner sliter med økonomien og de sliter med å få tilgang på folk.
Folk ser lettest byråkratiet de møter i sitt eget liv. Da blir unødvendig byråkrati raskt ensbetydende med treig saksbehandling for byggesøknader i kommunen.
Men den vesentligste forklaringen på at kommunebyråkratiet tynger folk og næringsliv, er krav og detaljregulering fra staten som kommunen er pliktig å følge.
Når kommunen samtidig må innfri bemanningsnormer i skole og barnehage og levere lovpålagte eldretjenester, blir det vanskelig å finne økonomi til de ekstra saksbehandlerne som kan få fortgang i sakene.
Du og saksbehandleren din har en felles fiende, og det er staten.
Helseforetaksmodellen ble innført da staten overtok sykehusene fra fylkeskommunene. Det flyttet makt fra lokaldemokratiet til staten.
Men i stedet for at alle sykehusene er direkte underlagt Helsedirektoratet, har vi regionale og lokale foretak, som er eid av staten.
Foretaksmodellen blir særlig utfordret når sykehus eller funksjoner legges ned. Det er aldri populært.
Den desentraliserte statlige løsningen gjør at helseministere av ulikt slag kan frasi seg ansvaret for et nedlagt sykehus – han eller hun har delegert ansvaret til noen andre.
Det er et demokratisk problem, og ja, det utfordrer tilliten til helsevesenet.
Men det er ikke gitt at alternativet er bedre. Styrene i foretakene består ofte av folk fra regionen, med lokal tilhørighet og forståelse for landsdelens utfordringer.
Ville det egentlig blitt bedre hvis sykehusstrukturen ble bestemt av byråkrater og politikere i Helsedirektoratet og Helsedepartementet i Oslo?
Kanskje er det heller i Oslo at man finner den norske overadministrasjonen. Mens Helse Nord angripes for sine lederlønninger, har Helsedirektoratet 850 ansatte, og 800 av dem er i Oslo.
aDe regionale helseforetakene bFylkeskommunencVet ikke
Kanskje er problemet heller at byråkratene og politikerne i hovedstaden er for langt unna virkeligheten på legekontor og i operasjonssaler, så de ikke forstår konsekvensen av egne vedtak. Kanskje?
Ingen statlige etater er i nærheten av de innsparingstiltakene som man ser i kommuner og helseforetak.
Mens kommuner kutter i renhold på skoler, kaffe til brannvesenet og foreldremøter, og mens helseforetakene ikke har noe annet valg enn å gå i minus, fortsetter staten å øke egne utgifter og pålegge andre å gjøre mer.
Hvis ikke den utviklingen snus, kommer norske politikerne snart til å bli møtt av et enda større raseri fra foreldre og pårørende.
Det er ikke lett for dem å skjønne hvorfor barnehagen mangler folk og sykehjemmet legges ned samtidig som 5000 ansatte skal flytte inn i et regjeringskvartal til over 50 milliarder kroner.
Men så klart, et regjeringskvartal må vi vel ha.
Et sted må jo byråkratene sitte og skrive forskriftene.

5 hours ago
3












English (US)