Det er tøffere nå

2 hours ago 1

Det er nesten absurd. Kyiv er så vakker i kulden. Blå himmel, sol som skinner mellom isbelagte trær og frostrøyk i luften.

Men det er lite idyllisk stemning her. På én dag har jeg hørt ordet «resilience» sikkert femti ganger. At folk tåler mye, betyr ikke at det er lett.

Det er et strev, for alle.

Vinteren er kaldere enn på mange år, og etter snart fire år med krig er alt vanskeligere.

Sårene av krigen er synligere enn da jeg var her i sommer. Nå er VG med utenriksminister Espen Barth Eide på turen hit. Før vi når Kyiv, på et forsinket tog, passerer vi en utbombet togstasjon.

Det snakkes om mangel på varme, vann og strøm overalt. Etter massive angrep før helgen, har mange vært uten strøm i flere dager. Antagelig har det vært helt bevisst av Russland, å gå etter energiforsyningen nettopp når det er på sitt kaldeste i Ukraina.

Myndighetene her overdriver ikke hvordan russiske angrep rammer. Man kan heller få følelsen av at de noen ganger holder tilbake.

Men utenriksminister Andrii Sybiha svarte slik da jeg spurte hvordan situasjonen er for sivile nå:

«Konsekvensene av russisk terror merkes av hver eneste ukrainske familie. Regjeringen prøver å et sørge for et minimum, og vi prøver å reparere skadene. Men det er mangel på vann, varme og elektrisitet.»

Og ute er det 14 minusgrader.

I de offentlige byggene vi besøker varierer temperaturen mellom kjølig og kaldt. Selv om det er ekstra glødelamper her og der.

På toalettet hos utenriksdepartementet, står en gedigen vanntank og en bøtte. Også her sliter de åpenbart med at vannet blir borte.

Det sier seg selv at det er langt verre andre steder enn det som bokstavelig talt er maktens korridorer.

Men siden nyttår har verdens oppmerksomhet blitt dratt andre steder, som Grønland og Venezuela.

Det stresser den politisk ledelsen her. Særlig det at Trumps fokus synes å flytte seg er en konstant uro. Det er bare å innrømme det, vi andre følger etter hans krumspring.

Bekymringen deres er forståelig, for det er viktige dager for Ukraina. På møtet i Paris nylig, kom vestlige land noen viktige skritt videre. Det gjelder særlig sikkerhetsgarantier. Forslagene har blitt mer konkrete, og enigheten mellom USA og Europa større.

Det er en forutsetning for et sterkt og samlet press mot Russland.

Derfor må det ikke glippe nå.

Det blir tydelig satt pris på at utenriksminister Espen Barth Eide tar turen hit. Han møter omtrent rubbel og bit av sentrale politikere under det korte oppholdet. Utenriksminister Andrii Sybiha, statsminister Julia Svyrydenko og ikke minst president Volodymyr Zelenskyj.

En viktig årsak til at Norge ønskes velkommen av alle, er selvsagt pengene. De har en reell betydning nå, og det takkes så mye at det nesten er flaut å høre på.

Det skulle bare mangle at vi bidrar sterkt, når de kjemper så hardt og vi faktisk har mulighet til bidra.

De to milliardene som går til energi, er det akutt behov for. «Det redder liv», ifølge utenriksminister Sibyha.

Det virker også som om norske politikere er blant dem Zelenskyj og andre sentrale politikere her rådfører seg med inn i fredssamtalene. Det står så mye på spill. Antagelig innser ledende politikerne her at de må gå med på krav som befolkningen vil slite med.

Hos utenriksdepartementet i Kyiv henger et kart over Ukraina, med påskriften «603 628 km²» Det er størrelsen på hele Ukraina. Men alt tyder på at resultatet av fredsforhandlingene blir at de gir slipp på mange av de kvadratkilometerne.

Det sitter fryktelig langt inne for den ukrainske befolkningen.

Det koster virkelig å kjempe denne krigen. Men som det kommer til å koste – og smerte – å få slutt på den også.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article