Det finnes fra natu­rens side et ganske rikelig kjønns­mang­fold

Noen politikere har også denne meningen. "Det finnes bare to kjønn"-retorikken med et ferdig satt punktum etter den ytringen. De bruker uttrykk som "transidelogi" og slike ting. Det er for øvrig et utsagn som de som er motstandere av transpersoner selv har funnet opp.

Disse personene kommer gjerne i sine leserbrev med flere utsagn som er fargerike, for å si det slik. I Fædrelandsvennens spalter så gir de nesten alltid tilkjenne et kristent livssyn. Deres nærmeste allierte i denne kampen mot transpersoner, en gruppe av radikale feminister, fremstår som fraværende i denne avisen av en eller annen grunn.

Grunnen til at jeg skriver denne kronikken er for å gi informasjon om hva kjønn egentlig er. Målet er et håp om at de nevnte leserbrev-vennene til avisen kanskje kan endre litt syn på dette. Kunnskap er bedre enn dogmer.

Først; hva er biologisk kjønn? Jeg velger å bruke dette ordet her, selv om det er en forenkling, men for å gjøre det lettere å skille mellom kropp og hjerne forklaringsmessig. For mange så er kjønn veldig enkelt. Mann og kvinne, som blir definert ut av kromosomer. XX for kvinner og XY for menn.

Norges fridrettsforbund er blant dem som ser ut til å mene dette og som driver med kjønnstesting. Slik er det da også for de aller fleste. Men så er det slik at ikke alle er som de aller fleste og de er det faktisk ganske mange av. Nå snakker vi fortsatt kun om biologi.

Rundt én av 600 har XXY-varianten og det finnes også andre sammensetninger som avviker fra flertallet. Ca 15 nyfødte hvert år har ingen tydelig kjønn. Dette er en form for interkjønn. Praksisen har vært at sykehuset da bare lager det kjønnet de lettest får til kirurgisk. Denne gruppen har betydelig høyere kjønnsinkongruens (ikke likt biologisk og opplevd kjønn) enn gjennomsnittet. Det er i seg selv et bevis på at kjønn sitter mellom ørene.

Det finnes også de som tror de er kvinner, for de har ingen annen grunn til å tro det, som faktisk er menn hvis en kun legger kromosomer til grunn. Den spanske hekkeløperen Maria Martinez Patino fikk sjokk da en kjønnstest viste at hun hadde XY kromosomer. Hun ble først utestengt, før hun senere fikk konkurrere igjen. Grunnen til denne at denne kjønnsvarianten skjer er at hun var "immun" for å si det slik, som foster for testosteron. Hun ble dermed lagd som en kvinne. Dette går an fordi det er kun det ene X-kromosomet som er virksomt for kvinner, og dermed trengs det kun ett, noe som Nartinez Patino da naturligvis hadde.

Så det finnes fra naturens side et ganske rikelig kjønnsmangfold.

Så da kommer vi til opplevd kjønn. Hvordan går det an å oppleve at en har et annet kjønn enn det som blir tildelt ved fødsel eller mangel på kjønn? De tidligere nevnte ivrige leserbrev-skribentene pleier da å mene (slik jeg tolker det) at det ikke er ekte, men at de har blitt påvirket av andre til å føle det, at det er noe woke-aktig, noe i tiden, en ideologi og slikt noe.

Det som er saken er at dette kan lett forklares også biologisk. Jeg anbefaler fagboken "Touching a nerve" av Patricia S. Churchland hvor dette blir beskrevet. En kortversjon er gjengitt i boken "Gender Queer" av Maia Kobabe. Denne boken er tilgjengelig på bibliotekene i norsk versjon. En kortversjon av kortversjonen (mitt utdrag og min forenkling) går slik:

I tidlige stadier er kjønnsorganene (genoadene) til fostret nøytrale. Senere hvis fostret har et Y-kromosom så produserer genene et protein som danner testiklene. Uten dette proteinet blir det dannet eggstokker. Mange faktorer, både genetiske og hormoner, spiller inn på utviklingen av hjernen. Så sammensetningen av hormoner og nevrokjemikaler når cellene blir utviklet er styrende for kjønnsutviklingen, også i hjernen. Avvik her som kan oppstå av ulike grunner og grader gjør at en også biologisk kan forklare hvorfor kjønnsinkongruens oppstår.

For å sitere Lady Gaga: Born this way.