Det frister å si: «Hva var det jeg sa?»

Budsjettprosessen har vært preget av uro, steile fronter og usikkerhet rundt flertall. Selv om regjeringskrisen denne gangen ble unngått, har vi fått demonstrert hvor sårbart samarbeidet faktisk er. Det gir liten grunn til å tro at dette var siste gangen landet kan oppleve kaos rundt helt grunnleggende styringsoppgaver. For mange – i kommuner, i næringsliv og blant folk flest – svekker det tilliten til at regjeringen kan levere den stabiliteten de har lovet.

Når et samarbeid så ofte truer med å rakne, er det naturlig at også Senterpartiet stiller spørsmålet mange nå tenker: Hvor får de egentlig mest gjennomslag? Hvilket samarbeid kan gi den politiske stabiliteten de selv etterspør – og som landet trenger?

Jeg mener tiden er inne for at Senterpartiet ser bredere enn dagens konstellasjon. Kanskje ligger mulighetene for mer forutsigbarhet, større politisk innflytelse og tydeligere resultater et annet sted. Kanskje ville de stå sterkere i et samarbeid der landbruk, distrikt og trygg styring ikke bare omtales som viktige saker, men faktisk prioriteres – også sammen med oss på borgerlig side. Jeg tror i hvert fall ikke at Ap og venstresiden har noe bedre politikk enn oss når det gjelder områder som dette.

Dette handler ikke om konflikt for konfliktens skyld. Det handler om at Norge fortjener en styring som holder, ikke bare når alt går på skinner, men også når politikken blir krevende. De som styrer landet må huske hvem de jobber for: folk som står opp hver dag for å skape verdier, trygghet og framtid for familiene sine.

Det frister å si: «Hva var det jeg sa?».

Men enda viktigere er dette: Norge fortjener en politikk de kan stole på – og samarbeid som faktisk fungerer.

Åpen