Det handler mer om Oslo-gryta enn om geografi

KOMMENTAR: Når Høyre skal velge ny ledelse handler det mindre om geografi og mer om å få inn folk utenfor Oslo-gryta.

Det tyder på at valgkomiteen i Høyre kommer til å innstille Henrik Asheim og Ola Svenneby som nye nestledere i partiet. Foto: Thomas Andersen / NTB

Det er bråk i Høyre etter at Peter Frølich fra Bergen i helgen trakk seg som nestlederkandidat.

Frølich sa at han mente Unge Høyre-leder Ola Svenneby burde velges inn i den nye ledertrioen.

Ifølge flere medier ligger det derfor nå an til at valgkomiteen går inn for en ledertrio som består av leder Ine Eriksen Søreide og nestledere Henrik Asheim og Ola Svenneby.

Både Søreide og Svenneby er med i Oslo Høyre, mens Asheim bor i Bærum.

Nettavisen skriver at de har sett flere titalls meldinger fra den lukkede Facebook-gruppen «Aktiv i Høyre», hvor geografi-problemet nå diskuteres heftig.

Både stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe fra Troms, Mahmoud Farahmand fra Telemark og Sandra Bruflot fra Buskerud nevnes som nestledere som kan representere andre steder enn Oslo-området i ledelsen.

Men er det egentlig et geografiproblem?

Lytting

Da det ble klart at Høyre bare fikk en oppslutning på 14,6 prosent i valget i høst, hadde partiet en ganske offentlig skittentøysvask.

Strand-ordfører Irene Heng Lauvsnes pekte da på at avstanden mellom partiledelse og grasroten i Høyre har økt de siste årene. Hun mente at viktige deler av programmet hadde blitt lansert før landsmøtene, og at resten av partiet ikke følte at saker ble diskutert eller at de hadde eierskap til sakene.

Det samme fortalte en rekke lokalpolitikere over hele landet.

Klassekampen snakket da med en rekke politikere som både hadde sittet på Stortinget og som skulle sitte der i denne perioden. Flere av disse fortalte at også de hadde vært frustrerte over at partiledelsen dominerte så mye av politikkutformingen.

Henrik Asheim har i flere år vært en del av denne ledelsen. Er det naturlig at han fortsetter som nestleder når han i bunn og grunn har vært en del av den ledelsen som grasrota i partiet føler har overkjørt dem?

Er han bare en videreføring av Erna Solberg-perioden i Høyre? Skulle ikke Høyre endre og tydeliggjøre sin politikk?

Oslo-gryta

Det er mange som snakker om den såkalte Oslo-gryta som et bilde på forskjellen mellom by og land og motsetningen mellom sentrum og periferi.

Begrepet brukes for å beskrive en opplevd politisk elite i Oslo, som ifølge kritikerne mangler forståelse for livet utenfor "gryta".

Men konfliktene i Høyre er nettopp med på å illustrere dette fenomenet. Det er et faktum at det er stor forskjell på et liv levd i Oslo og et liv levd på Vestlandet, Finnmark eller en liten by eller bygd.

Vil da en partiledelse bestående av kun mennesker som har vokst opp i partiet, ikke hatt noen nevneverdig arbeidserfaring utenfor politikken og Stortinget og lever sine liv i Oslo-området, virkelig forstå utfordringene en småbarnsmor eller en industriarbeider i distrikts-Norge står overfor?

To fløyer

Det er to fløyer i Høyre. Den ene fløyen, som har bestått av ledelsen og de mest profilerte politikerne i partiet, er systemforsvarere og opptatt av internasjonale forpliktelser og det grønne skiftet.

Den andre fløyen er mer kritisk til de løsningene som er valgt. Det er disse som føler de har blitt nærmest kneblet de siste årene.

Men den siste tiden har alle de som prøver å komme seg opp og frem i Høyre snakket om at partiet må være mer systemkritiske. Selv de som til nå har vært forsvarere av nettopp systemene.

Men er dette bare blitt et slags mantra, uten at det er en grunnleggende forståelse av hva dette betyr? Vil de i partiet som utfordrer systemene virkelig få mer å si i de interne prosessene i partiet med en ledelse som ikke egentlig er representativ for ulikhetene som finnes i Norge?

Og vil en ledelse som kommer alle kommer fra Oslo-gryta virkelig være i stand til å være systemkritiske? Eller å forstå de stedene der de bare er besøkende?

Kamp på landsmøtet?

Det har blitt pekt på at arbeidsutvalget i partiet, som ofte omtales som en del av ledelsen, vil være mye bredere geografisk sammensatt enn toppen av partiet.

Men det spørs om det er nok.

Det endelige valget skjer på Høyres ekstraordinære landsmøte i februar. Da går Erna Solberg formelt av etter å ha ledet partiet siden 2004.

At Ine Eriksen Søreide blir valgt til ny leder, er vel ganske spikret i stein. Men flere lokale Høyre-politikere landet rundt har sagt at det på landsmøtet ligger an til en kamp om nestlederposisjonene.

«Jeg kan love deg én ting: Vi blir ikke sittende i ro og se på at Høyre velger tre personer fra østlandsområdet til Høyres ledelse. Glem det. Tre stykk som trør skotøyet sitt på Karl Johan? Ikke aktuelt», sa Bø-ordfører Sture Pedersen til VG.

Bred prosess?

Mange har hengt seg opp i at dette handler kun om geografi og at hovedpoenget til de som protesterer handler om å bare få en hvilken som helst representant fra nord eller vest inn i ledelsen. Men det handler om mye mer.

Det handler om å også inkludere andre enn de som deltar i de samme podcastene, som snakker med de samme lobbyorganisasjonene, som omgås de samme folkene og som mener de samme tingene. Som har andre erfaringer i livet enn de som lever sitt liv i Oslo-gryta, og som kan utfordre de «etablerte sannhetene».

Det handler ikke om det i ledelsen nødvendigvis skal være noen fra Bergen eller Tromsø, eller Telemark. Men at ledelsen skal speile både medlemmene i partiet og velgerne i hele landet, i alle slags livssituasjoner.

Komiteen ble enige da de startet på jobben med å finne ny ledelse om «å legge opp til en bred prosess, med mål om å involvere flest mulig i hele partiet».

Den endelige innstillingen fra Høyres valgkomite blir sannsynligvis klar mot slutten av denne uken. Da vil vi få svaret på om de virkelig har gjort det.