Det knytter seg i magen hver gang Mariah Carey spilles på kjøpesenter før jul. Fastlegen har en løsning.

Spørsmål: Jeg elsker førjulstiden, med unntak av én eneste ting: musikken.

«All I want for christmas is you» av Mariah Carey gjør meg rett og slett fysisk uvel. Det knyter seg i magen allerede i november når butikkene starter å spille den.

Det vil si, noe av musikken elsker jeg. Å høre på «Deilig er jorden» for eksempel, eller stemmen til Sølvguttene, det gir gåsehud og tårer i øynene.

Hvordan kan musikk slå så hardt inn i kroppen? Og kan det faktisk være så sterkt at jeg bør styre unna Mariah Carey?

Fastlegen svarer:

Julen er ikke bare en høytid for mat og mennesker, det er også en tid for musikk. Og ja: Musikk påvirker både nerver, hjerterytme og humør på måter vi sjelden tenker over.

Noen enkle toner kan finne veien gjennom øret og treffe oss rett i hjertet. Én sang kan vekke en mild lykkefølelse, mens en annen gir svette håndflater og en lyst til å komme seg vekk.

Ingenting av dette er tilfeldig. Det handler om overlevelse.

Ditt musikalske urinstinkt

Reaksjonen din på musikk bygger på urinstinkter som har utviklet seg gjennom millioner av år. Før vi hadde språk til å kommunisere, hadde vi rytme og lyd.

En jevn, dyp trommende lyd betydde trygghet: Flokken går rolig, alt er i orden. Uregelmessige tramp og skarpe lyder betydde fare: rovdyr, angrep, kaos. Selv lyden av en peis som knitrer, kan få noe dyrisk i hjernen vår til å si: «Nå er det trygt. Du kan varme deg og hvile.»

Hjernen vår er trent i å tolke mønstre i lyd som livsviktig informasjon, og det er derfor vi fortsatt reagerer på lyder som om noe står på spill.

Hva du føler for en spesifikk sang, bestemmes av tidligere erfaringer og assosiasjoner.

En av grunnene til at julesanger kan treffe hardt, er at de fungerer som små tidsmaskiner. En bestemt melodi kan hente frem minner, lukter og følelser på et øyeblikk.

Det virker som at du assosierer «All I want for christmas is you» med noe negativt. Kanskje har du hørt den hundre ganger på kjøpesenteret, midt i kaoset når du er sent ute med julegavene.

«Deilig er jorden» betyr noe annet for hjernen din. Når hjernen gjenkjenner musikken, vet du at det er er rom for å senke skuldrene og la følelsene slippe frem.

Lydbølger kan regulere signalstoffer i kroppen din og endrer både puls, blodtrykk og immunforsvar. Denne kunnskapen kan vi bruke til å få en terapeutisk effekt av musikk.

For mye av det gode?

Musikkterapi har vist seg nyttig for en rekke ulike tilstander. For eksempel barn med utviklingsvansker, personer med psykiske lidelser eller for mennesker med demens. Musikken kan skape ro, bygge språk, vekke minner eller gi et lite, ufarlig dopaminkick. Helt uten bivirkninger.

En annen terapeutisk effekt får du av å synge sammen med andre. I en tid som julen, der mange føler seg ensomme eller stresset, kan korsang og allsang være en av de billigste og mest effektive måtene å skape trygghet og fellesskap på.

Men det går også an å overdrive musikkens potensial. På 90-tallet ble «Mozart-effekten» verdenskjent, da noen forskere mente at studenter ble smartere av å lytte til Mozart.

Kort tid etter ble klassisk musikk påbudt i barnehager i Florida og CD-er gitt til nybakte foreldre på helsestasjon. Senere studier motbeviste at det var noe spesielt med akkurat Mozart.

Det vi nå vet, er at riktig musikk kan være et kraftfullt verktøy for å regulere følelser. Som Aristoteles sa: Det finnes et slektskap og et indre forhold mellom sjelen og toner og rytme. Men hvilken musikk er individuelt.

Din egen julespilliste

På samme måte kan musikk bli en stressfaktor, snarere enn et pusterom. Men også her er det håp. Du kan faktisk avlære kroppen din å få den plagsomme stressreaksjon hver gang du hører «All I want for christmas is you».

Prøv å lytte til låten i rolige omgivelser, kanskje med beina på bordet og en kopp gløgg i hånden. Etter hvert skaper du nye assosiasjoner til lydene. Fra kjøpesenterpanikk til behagelig sofakos.

Musikk er en billig, effektiv og undervurdert hverdagsterapi. Alle burde ha en spilleliste med julesanger klare til bruk. For noen er det klassiske julesalmer, andre trenger å danse stresset av seg til poplåter. Det finnes ingen fasit, men bruker du musikken bevisst, kan den spille på lag med både kroppen og sinnet.

Og hvis du klarer å temme reaksjonene dine på Mariah Carey, da klarer du nok resten av julestresset også.